ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Varsomt klovneri

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 24.09.2013

FØRSTE MØTE: Señor Cocodrilo Barracuda hilser på Alexander Arctander (10) og 
faren Sigvart.


Spesialtrente klovner er et friskt pust i små og stores sykehushverdag.

Lett trippende og smånynnende vandrer Gerd Bang og señor Cocodrilo Barracuda mot en av barneavdelingene ved Riks­hospitalet i Oslo. De rødkledde klovnene hilser blidt på pasienter og ansatte de ­møter på veien. Snart tar de fatt på dagens viktigste oppgave: Å skape et ­gledelig pusterom for barna på sykehuset, men også for foreldre og ansatte.

Humor

– Vil du at jeg skal kaste ut fotografen? Vi kan ta ham i beina og slenge ham rundt sånn her, sier Arturo Tovar, som er ­mannen bak señor Cocodrilo Barracudas røde nese.

Han svinger armene i en rolig sirkel over hodet før han fortsetter:

– Men skal vi kaste ham ut der eller der? Ut vinduet, eller ut døra?

Alexander Arctander (10) prøver å ­holde seg alvorlig, siden det gjør litt vondt å le akkurat i dag. Til slutt gir han ­likevel etter med et smil – og fotografen blir spart.

Tovar og klovnemakker Kristin ­Hestad, eller Gerd Bang, har jobbet som sykehus­klovner i flere år. I likhet med 13 andre skuespillere er de tilknyttet organisasjonen Sykehusklovnene, som hver uke besøker Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet og Ullevål), Akershus ­universitetssykehus og St. Olavs hospital i Trondheim. I løpet av høsten vil også Drammen sykehus få besøk.

– Organisasjonens hovedmål er at alle barn på sykehus skal få besøk av sykehus­klovner, sier daglig leder Kristin ­Zachariassen i Sykehusklovnene.

Tett på

Skuespillerne som er klovner, starter arbeids­dagen med å gjennomgå pasient­listene sammen med sykehusansatte. ­Barnas sykdomsbilde og dagsform, men også interesser, er opplysninger som ­hjelper klovnene med å skape et bra møte.

– Det er spennende å få jobbe et sted der vi ikke forventes, men er en slags gave. Vi blir gjester, både i arbeidsmiljøet og hos pasientene, sier Hestad.

Sykehusklovner er ikke helt som andre klovner. Sykehusklovnene bråker lite og beveger seg varsomt og lydhørt mellom sykehussengene.

– Vi kommer ikke til sykehuset med en forestilling, men lager noe sammen med dem i rommet. Som klovner ­kommer vi inn i folks private sfære, og mange er i en vanskelig situasjon. Vi må lytte og være veldig oppmerksomme for å vite hvor vi skal trå, forteller Hestad.

Sykehusklovnene bidrar til å skape en positiv atmosfære på sykehuset, mener Randi Hansen, avdelingssjef sykepleie ved ­Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs hospital.

– Sykehusklovnene har en profesjonell tilnærming til barn og unge. Klovnene gir flotte øyeblikks­opplevelser i en sykehushverdag, forteller hun.

Frustrasjon

Klovnene jobber alltid i par, slik at de kan spille på hver­andre. Dette kommer godt med hvis noen barn for eksempel er litt skeptiske. Og ingen skal ­påtvinges gjøgleri.

– Det er lov å si nei til oss. Da går vi videre, sier Tovar.

– Også hvis vi får nei, har vi gjort en jobb. Det er ingen andre barna kan si nei til på sykehuset, og for mange er det frustrerende å være her. Noen må faste, og noen må kanskje ligge på isolat. Med oss kan barna kan bølle og få ut frustrasjonen, fortsetter ­Hestad.

Klovnene forteller smilende om barn som har «dømt» dem til fengsel på livstid så vel som til et liv med blodprøver hver dag. Her er det meste lov.

På Rikshospitalet får Benin Shaker sitt første møte med Gerd Bang og señor Cocodrilo ­Barracuda. Det tar ikke lang tid før klovnene har laget en sang av to korte ord og skrudd på ­latteren hos Benin og lillebroren Mustafa.

Mens det for mange barn blir med ett møte, er andre barn nødt til å være lenge på sykehus.

– Men det er alltid noe friskt ved barnet som vi kan spille på eller finne, sier Hestad.

Historien om ­sykehusklovner

Ifølge Sykehusklovnene dukket den første kjente sykehusklovnen opp på et barnesykehus i London på begynnelsen av 1900-tallet. 

I 1999 fikk Haukeland universitetssjukehus, som første norske sykehus, besøk av en sykehusklovn. Stiftelsen Helseklovner er fremdeles basert i Bergen. 

Organisasjonen Sykehusklovnene begynte å ta form i 2001, da Tove Karoliussen besøkte Ullevål sykehus som klovnen Beate Kræsj Pling. 

Men det er gjerne amerikaneren Michael Christensen som regnes som den profesjonelle sykehusklovnens far. I 1986 startet han en egen avdeling for helseklovner ved Big Apple Circus i New York.

Det finnes over 45 sykehusklovnorganisasjoner i verden. Norske Sykehusklovnene er medlem av The European Federation of Hospital Clown Organizations (EFHCO).


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no