ANNONSE

NÆRINGSLIV

Gårdsbruk blir for dårlig vedlike­holdt

Tekst: Bjørn Ludvig Mehlum

Foto: Colourbox


Publisert: 10.09.2013

Driftsbygningene i norsk jordbruk trenger vedlikehold.

Driftsbygningene i norsk landbruk får ikke tilstrekkelig vedlikehold, ifølge takstbransjen. Etterslepet er særlig stort innen melkeproduksjonen.

– Tilstanden for drifts­bygningene har blitt dårligere i løpet av de siste ti årene, sier Bjørn ­Ludvig Mehlum, leder for avdeling landbruk i Norges ­TakseringsForbund (NTF).

Et overveiende flertall av bransje­kollegene hans har ­samme inntrykk. I en under­søkelse blant landbruks­takstmenn i NTF ­svarer åtte av ti at tilstanden er svekket. 10 prosent mener den er som før, mens 10 prosent synes å se en bedring.

De fleste mener også at etter­slepet har vokst seg stort. 45 prosent mener vedlikeholdet har sakket mer enn 10 år akterut. Ytter­ligere 50 prosent mener etter­slepet tilsvarer mellom fem og ti års vedlikehold.

– Situasjonen som beskrives er alvorlig. Avvikling av ­produksjon er en medvirkende forklaring, men det er mitt inntrykk at det også handler om finansiering og mangel på penger. For en god del av gårdeierne blir drifts­inntektene for små til å sette av midler til vedlikehold.

Melk og storfe

Utviklingen kan til dels også skyldes prioriteringer, mener Mehlum.

– Blant en del drivere er det høyt fokus på å investere i ­bedre maskiner. Da kan det i noen tilfeller bli mindre igjen til å vedlike­holde bygningsmasse.

Når det gjelder behov for oppgradering og modernisering ­mener landbrukstakstmennene i NTF at melkeproduksjonen står i en særstilling. 83 prosent mener utfordringen er størst i denne sektoren, mens 15 prosent peker på storfeproduksjonen.

– Situasjonen på en del bruk er at melkekvoten er solgt, mens tilhørende driftsbygning blir ­stående uten aktivitet. Innen storfe er oppgradering til topp moderne produksjon svært kostbart, slik at beslutningen om å satse ­offensivt ofte sitter langt inne, sier Mehlum.

Omstilling

Hans inntrykk er at både melk- og storfeproduksjon i stor grad avvikles eller vurderes avviklet på de mindre brukene.

– Der dette er problem­stillingen er det forståelig at vedlikeholdet ikke har første­prioritet. Samtidig er det trist hvis en pågående omstilling i næringen har som konsekvens at bygningsmasse forfaller, sier Mehlum.

Sammenhengen mellom avvikling og vedlikeholdsetterslep er sterkest i avsidesliggende strøk, tror han.

– Variasjoner landsdeler ­imellom fremtrer ikke like ­tydelig. I undersøkelsen ­peker landbruks­takstmennene på Nord-Norge og Vestlandet som noe mer utsatt enn gjennom­snittet, men et flertall mener ­forskjellene er små eller ­ubetydelige.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no