ANNONSE

KULTUR

Creedence ­Clearwater Revival

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 10.09.2013

Creedence, som nordmenn kalte dem, hadde enorm suksess i 1969–70 da de ga ut hele fem gode album og fikk mange hits. Deres album f.o.m. Green River t.o.m. Pendulum tilbrakte mellom 28 og 45 uker på VG-lista, og alle singler f.o.m. «Bad Moon Rising» t.o.m. «Sweet Hitch-Hiker» nådde Topp 5 i Norge.

Brødrene Tom og John Fogerty vokste opp i universitets­byen Berkeley, hvor John fikk pianotimer og sin første gitar som tolvåring. John møtte Cook og Clifford på skolen i El Cerrito, nord for Berkeley. Høsten 1959 begynte de å opptre som The Blue Velvets, men skiftet navn til Tommy Fogerty and the Blue Velvets sommeren 1961, da Tom ble medlem. Samme år singledebuterte de med «Come On Baby», sunget og skrevet av Tom, som siden jobbet på San Francisco-selskapet Fantasy Records’ lager.

Trang fødsel

I 1964 fikk gruppen kontrakt med Fantasy, som om­døpte dem til The Golliwogs og ga dem en britisk, Beatles-­aktig image. Brødrene skrev låtene sammen, men John overtok snart som vokalist. Hans markante stemme ble utviklet i øvingslokalet, der han måtte vræle for å bli hørt ettersom de ikke hadde mikro­fon. Singlen «Brown-Eyed Girl» (1966) solgte i 10.000 eksemplarer lokalt, men oppfølgerne floppet. Blue Velvets’ to singler og Golliwogs’ seks singler (1964–66) er lettest tilgjengelig på CD-boksen fra 2001.

Oppkalt etter kompis og øl

I 1967 skiftet gruppen navn til Creedence Clearwater Revival, oppkalt etter Toms venn Creedence Nuball og en tv-reklame for Clearwater-øl. «Porterville», den første ­singlen, kom ut i november. John hadde nå overtatt som leder, produsent og eneste låtskriver, men deres singler i 1968 var coverversjoner: Dale Hawkins’ «Suzie Q.» nådde 11. plass i USA, mens Screamin’ Jay Hawkins’ «I Put A Spell On You» floppet.

Det løsnet med 
«Proud Mary»

Albumet Creedence Clearwater Revival var en ujevn debut, men gruppens maniske rootsrocksound var alt på plass. Gjennombruddet kom i 1969 med «Proud Mary», som nådde 6. plass i Norge, 8. plass i UK og ga bandet den første av fem annenplasser i USA. Dette var den første av mange låter som handlet om sørstatene, men John Fogerty hadde visstnok ikke vært der. Ellers var gruppen inspirert av rockabilly, r&b og Louisianas cajun, og noen kalte deres stil swamprock.

Richard Nixon – et dårlig varsel på himmelen

«Bad Moon Rising» gikk til topps i UK og nådde, i likhet med «Green River», nr 2 i USA. Creedence ga ut hele tre album i 1969, og Green River gikk til topps i USA. På tampen av året greide «Down On The Corner» 3. plass der. B-siden «Fortunate Son» handler om Vietnam-krigen og er en av flere politiske John Fogerty-sanger. Flere av sangene hans handler om krigen og/eller Richard Nixon: «Bad Moon Rising» skrev han den dagen Nixon ble valgt til president i november 1968. De to mest fremtredende antikrigssangene hans, ved siden av «Fortunate Son» er «Run Through The Jungle» og ­(viktigst av alle) «Who’ll Stop the Rain» («clouds of ­mystery falling/confusion on the ­ground»).

Hits på både 
for- og baksider

I 1970 kom det tre singler (Topp 10 i UK og USA) som hadde like sterke b-sider: «Travelin’ Band»/»Who’ll Stop The Rain», «Up Around The Bend»/»Run Through The Jungle» og «Lookin’ At My Back Door»/»Long As I Can See The Light». Albumet Cosmo’s Factory gikk til topps i både Norge, UK og USA, men Pendulum (nr 1 i ­Norge) skuffet enkelte. I februar 1971 sluttet Tom Fogerty for å bli soloartist fordi låtene hans ikke ble brukt. Samme år fikk Creedence hits med begge sider av singlen «Have You Ever Seen The Rain»/»Hey Tonight», samt ­«Sweet Hitch-Hiker». Men så gjorde John en tabbe: Han lot de andre skrive og synge på Mardi Gras, som også skuffet salgsmessig sett (nr 5 i Norge, nr 12 i USA). «Someday Never Comes» (nr 25 i USA) ble gruppens siste single, for den 16. oktober 1972 ble den offisielt oppløst. Denne flotte balladen var en hyllest til Johns sønn, som måtte gjennom foreldrenes skilsmisse.

Live fra to konserter

John Fogerty satset solo, mens Cook og Clifford bl.a. spilte i Doug Sahms Band og Don Harrison Band. Cook fikk suksess på 1980-tallet med countryrockgruppa Southern Pacific, mens Clifford spilte i Sir Douglas Quintet. Tom Fogerty ga ut en rekke soloalbum uten kommersiell suksess, samt to med gruppen Ruby. Han døde i 1990 av tuberkolose. Posthumt er det kommet to livealbum med Creedence: Live In Europe (anno 1971) i 1973 og The Concert (anno 1970) i 1980.

Neste gang:

Led Zeppelin

Creedence 
Clearwater Revival

Gruppen ble dannet i 1961 
i El Cerrito, California, USA.


John Fogerty (f. John ­Cameron Fogerty, 28. mai 1945, Berkeley, California), gitar, vokal, munnspill, sax, piano; 

Tom Fogerty (f. 9. nov. 1941, Berkeley; d. 6. sept. 1990, Scottsdale, Arizona), rytme­gitar, vokal; 

Stu Cook (f. Stuart Adlon Cook, 25. april 1945, Oakland, California), bass, vokal; 

Doug «Cosmo» Clifford 
(f. Douglas Ray Clifford, 
24. april 1945, Palo Alto, California), trommer, vokal


Album

1968: Creedence Clearwater Revival; 

1969: Bayou Country; 
Green River; Willie And 
The Poor Boys; 

1970: Cosmo’s Factory; Pendulum; 

1972: Mardi Gras


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no