ANNONSE

ØKONOMI

Når dårlig økonomi gir helseplager

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: colourbox


Publisert: 10.09.2013

Når familier eller enkeltpersoner opplever dårlig økonomi, kan det lett føre til økte helseproblemer.


Rot i økonomien kan føre til symptomer på angst, dårlig søvn og lav mestringsfølelse, mener sosionom og økonomisk 
rådgiver i NAV.

– Mange som ikke klarer å holde orden på økonomien, får en form for økonomisk ubehag. Dette igjen kan føre til angstsymptomer, dårlig søvn og lav mestringsfølelse. Å ikke få til økonomien i Norge i dag er tungt, sier Arman Vestad.

Han er sosionom og økonomisk råd­giver i NAV. Han holder foredrag for ulike brukergrupper og for fagfolk som skal hjelpe andre med å få styring på økonomien sin.

Smart forbruker

Vestad tror at om man fjerner øko­nomiske problemer, fjernes også en del av symptomtrykket for mange mennesker med psykiske lidelser. Økonomiske tøffe utfordringer kan også lede til sykdom.

Økonomiske problemer har mange ­sider. Det er utallige, individuelle historier. Men om en familie med to voksne mister den ene av inntektene i forbindelse med langtidssykdom, kan dette for mange oppleves som vanskelig. For husholdninger med bare en voksen og redusert inntekt, kan det være dramatisk.

– Det kan være vanskelig å være en god forbruker, sier Vestad. For å sette det på spissen: Har du en kreftdiagnose, er det ikke sikkert at du har energi til å sammen­ligne priser ved ulike dagligvarebutikker. Vestad erfarer at det for mange er svært krevende å tenke økonomi.

Hvorfor er det så vanskelig?

– Det er komplisert. Samfunnet legger opp til forbruk. Man må være veldig strukturert for å få til dette. Økonomiske avgjørelser tas hver dag året gjennom. Når en tar ukloke økonomiske av­gjørelser, kanskje hver dag gjennom mange år, sier det seg selv at det tar tid å snu dette.

Vestad gir råd til mange grupper ­mennesker. Målet er å forebygge ­økonomiske problemer, før problemene blir mer alvorlige.

– Det sitter langt inne å snakke om dette, trolig på grunn av at det fører mye skam med seg. Mange blir svært ­deprimert over ikke å takle økonomien sin, sier han.

Tabubelagte tema

– Dessuten er økonomiske problemer tabu. Ikke bare må folk tørre å be om hjelp. Hjelpeapparatet må også tørre å spørre. Særlig når folk er i kritiske faser, sier ­Vestad.

Og kritiske faser kan være så mye. Når ungdom flytter hjemmefra, ved samlivsbrudd, ved sykdom eller ved overgangen til pensjonisttilværelsen. Dette er et underrapportert problem.

Mange har vondt i ryggen, søvn­problemer eller depresjoner og trenger en sykemelding. Og så viser det seg ­kanskje at det ligger økonomiske ­problemer bak, sier han. Økonomiske problemer kan bli altoverskyggende og ikke bare en tilleggs­belastning. I enkelte tilfeller er også de økonomiske problemene år­saken til sykemeldingen i seg selv. Målet med rådgivningen til Vestad er at man skal bli en smart forbruker før gjelda får ­etablere seg. I de mest alvorlige tilfellene kan veien bli å søke om en gjeldsordning ved hjelp av Namsmannen eller NAV.

Gjeldsordning

– Flere som søker om gjeldsordning, har gjerne psykiske og sosiale problem, forteller Vestad. Og da blir det vanskeligere å gjennomføre ordningen som krever at du har noenlunde kontroll på livet.

Det betyr at mange har levd vanskelige liv før de kommer seg dit. Derfor er det viktig å gjøre noe med dette før man kommer så langt.

Det er viktig med forebygging, og ofte er det enkle grep som hjelper. Han sier at en studie fra 2007 viser at det er 15 ganger høyere dødelighet blant de som er på gjeldsordning enn i en normal­populasjon. Hvert år er det 2500 nye til­feller som havner hos gjeldsordninga via Namsmannen. I tillegg er det mange som henvender seg til NAV for å få hjelp til gjelds­ordning. Nasjonalt kan det dreie seg om over 2000 gjelds­ordningsavtaler som NAV fram­forhandler på vegne av sine ­brukere. - Jeg ser at veldig mange opplever det som godt å få økonomisk veiledning. Enten det er kortvarig eller mer langvarige økonomiske problemer. I psykiatrien ville mange problem vært kraftig redusert med økonomisk hjelp, tror han og forteller at dette er et særnorsk problem.

– Jeg skulle ønske barn lærte mer om økonomi og pengebruk på skolen. I ­Norge er de fleste vante til at det ordner seg. Mitt inntrykk er at det i Sverige er mer folkeopplysning rundt dette, for­teller Vestad.

Enkle og effektive økonomiske råd 

• Be om avdragsfrihet på lån.

• Er skattetrekket ditt riktig justert? Dersom du alltid får igjen penger på skatten, kan det bety at du betaler for mye løpende forskuddstrekk. Dette er penger du sannsynligvis har mer behov for nå – i stedet for neste år. 

• Dersom du mottar barnebidrag og går ned i inntekt, kan du få forhøyet barne­bidrag – sjekk med ditt lokale NAV-kontor.

• Kan du flytte til en rimeligere bolig? Dersom du eier bolig, kan du be banken din om avdragsfrihet, eller forlenge løpetiden på boliglånet for en periode. Dersom ikke dette går, kan du vurdere mulighetene for å bytte bank – kanskje du til og med får lavere rente? Sjekk dette på www.finansportalen.no. Det kan også hende at verdien på boligen er større enn hva banken har lagt til grunn når de ga deg renten du har i dag. 

• Kan du leie ut et rom i egen bolig?

• Du kan undersøke rettigheten til kommunal eller statlig bostøtte. Ta kontakt med Husbanken eller Bostøttekontoret i kommunen din for å sjekke om du fyller vilkårene 

• Kan du spare på å bytte strømavtale eller strømleverandør? Kan du bruke mindre strøm? Les mer på www.enova.no om hvordan du kan spare strøm. 

• Har du for mange forsikringer? Er du dobbeltforsikret, har du forsikringer både privat og gjennom jobb/fagforening? Dekker noen av forsikringene dine inntektsbortfall som skyldes sykdom eller lignende? Sjekk pris hos andre forsikrings­selskaper.

• Sjekk om du har et mobilabonnement som er tilpasset ditt ringemønster. Be om å bytte til et rimeligere abonnement hos den leverandøren du har i dag. Vurder også å bytte til en annen, rimeligere leverandør. Sjekk telepriser.no og finn det billigste abonnementet. 

• Kan du selge bilen? Utgifter til bil kan være kostbart. Kan du ta buss en ­periode?

• Si opp avtaler på abonnement du ikke trenger – du kan melde deg inn igjen på et senere tidspunkt.

• Har du høye medisinutgifter på hvit resept kan du søke Helfo om refusjon. Skjema for dette ligger på www.helfo.no
• Gå gjennom dine rutiner for innkjøp av mat. Mange har mye å spare ved å være bevisst hvor ofte de handler mat, på hvilke butikker – og ved å handle kjedenes egne «billigmerker». Det kan være over 50 % å spare på dette. 

• Har du laget et husholdsbudsjett? Det kan hjelpe deg til å̊ få en bedre oversikt over hva du bruker pengene dine på, slik at du kan tilpasse dine utgifter. Særlig viktig blir dette når du får arbeidsavklaringspenger (AAP), som utbetales hver 
14 dag. 

• Har du nedbetalingsavtaler som kan reforhandles? Ta kontakt med kreditor og be om en avtale som er tilpasset din nye økonomi. Be om en utsettelse ved behov.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no