ANNONSE

VITENSKAP

Haien kommer

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen



Publisert: 10.09.2013

SVØMMER MED PIGGHÅ: Pigghåen er den vanligste haiarten utenfor Norges kyst, men den er kritisk truet. (FOTO: Fredrik Myhre, Hjelp Havets Haier)


Rundt 20 haiarter leter etter mat i norske farvann, og omkring halvparten av dem er vanlige her. Flere kan det bli.

Det finnes cirka 450 haiarter i verden. Ni av dem anses som alminnelige langs norskekysten. Disse er pigghå, brugde, hå­kjerring, håbrann, kamtannhai, gråhai, hågjel, svarthå og småflekket rødhai.

I tillegg forekommer det at ­arter som blåhai, havengel, revehai, bramblehai, storflekket rødhai, trekanthai og kort­finnet makrellhai svømmer langs norske­kysten.

Marinbiolog Fredrik Myhre (31) tror enda flere «eksotiske» haiarter kommer til å avlegge norgesbesøk i framtiden.

– Det kan tenkes at andre haiarter vil trekke nordover på grunn av temperaturøkningene i verdenshavene, sier Myhre, som er fiskerirådgiver i WWF og ­leder av organisasjonen Hjelp Havets Haier.

Kritisk truet pigghå

Myhre vil at myndighetene i Norge og ellers i verden skal ta vare på haiene, først og fremst ved å sørge for en bærekraftig forvaltning av de ulike ­bestandene.

Noen av de «norske» haiartene er utrydningstruet, og de fleste andre vet vi svært lite om. Det kan godt være at dypvannsarter som ruhå og gråhå trives godt utenfor Norges kyst. De er observert her, men noe særlig mer vet vi ikke om deres gjøren og laden i våre farvann.

– Det er forsket lite på de fleste av verdens haiarter. Hai­forskningen her til lands har vært – og er – minimal. En av forklaringene er at det her hos oss bare er et fåtall av haiene det har vært noe tradisjonelt fiske etter. Pigghåen, som har et smakfullt kjøtt, er ett av unn­takene. Den har det til gjengjeld vært et kraftig overfiske på, og i dag er arten i ferd med å bli utryddet fra norskekysten, for­teller hai­eksperten.

I den nasjonale rødlista er pigghåen oppført som kritisk truet, men haien er likevel ikke totalfredet i Norge. Årsaken er at den ofte blir tatt som bifangst utenfor Sørlandet og Vestlandet. Norske myndigheter mener det er greit at pigghå utgjør 15 prosent av fangsten. Myhre hevder det finnes en bedre løsning enn å tillate bifangst.

– Pigghå blir som regel tatt i garn i fjordene på Vestlandet, enten tidlig om våren eller tidlig om høsten. Da går stimer av pigghå inn mot kysten. Pigg­håene lever bare i kort tid når de setter seg fast i garn. Mange av dem som blir tatt opp utenfor Norge, er drektige hunner som allerede er døde. ­Hunnene ­bruker 12-15 år på å nå kjønnsmoden alder, går drektige i bortimot to år og får i gjennom­snitt bare seks-sju unger per kull. Dette gjør at pigghåen er ekstremt utsatt for overfiske. For at arten skal ta seg opp, bør vi stenge for garnfiske et par uker når vi vet at det er pigghå i området, sier Myhre.

Flere truede haiarter

Fredrik Myhre venter ofte tidlig på året en telefon fra venner i Rogaland. De ringer ham når de vet at det er pigghå utenfor Jærkysten. Da skal han nemlig ut og dykke blant disse haiene som kan bli opptil 1,3 meter lange i våre farvann.

– Jeg har dykket med pigg­håer før, og det er utrolig flott. Jeg reiser til Jæren så snart pigghåstimene kommer dit. Det skjer vanligvis i slutten av februar, opplyser han.

Han har også hatt nærmøte med andre haiarter, blant annet småflekket rødhai i Oslofjorden. Drømmen er å dykke med alle slags haier – kjente og sjeldne, små og store.

Han skulle gjerne ha svømt med den planktonspisende ­brugda, som er verdens nest ­største fisk. Du kan støte på brugder langs hele norskekysten.

– Den er riktignok sjelden og utrydningstruet, mens håbrannbestanden er sårbar. Begge disse haiartene er totalfredet i Norge. Håkjerring er i faresonen og ­ganske sjelden, men har fore­løpig ikke blitt fredet. I likhet med pigghå var det tidligere et storstilt fiske av brugde, håbrann og håkjerring. Håbrannen for kjøttets skyld, de andre to hoved­sakelig på grunn av olje fra haienes lever, forteller Myhre.

Av de andre artene utenfor Norges kyst er kamtannhai og gråhai ansett som sårbare på ­verdensbasis. Det ser heldigvis litt bedre ut for småflekket rødhai, hågjel og svarthå.

– Vi vet egentlig altfor lite om haienes utbredelse og ­atferd, både her hos oss og ellers i ­verden. Det trengs mye mer ­forskning, og mye mindre rovfiske. I dag tas det cirka 70 millioner haier på verdensbasis. De fleste fiskes bare for haifinnenes skyld. Resten av haien kastes ofte på sjøen igjen for å blø i hjel, ­forteller Fredrik Myhre.

«Norske» ­haiarter

Vanlige:

1. Pigghå

2. Brugde

3. Håkjerring

4. Håbrann

5. Svarthå

6. Småflekket rødhai

7. Gråhai

8. Hågjel

9. Kamtannhai

Forekommer:

10. Trekanthai*

11. Blåhai

12. Bramblehai

13. Revehai

Forekommer, 
men trolig sjelden:

14. Storflekket rødhai

15. Havengel

16. Kortfinnet makrellhai

17. Hvitflekket glatthai

18. Gråhå

19. Spansk håkjerring 

20. Ruhå

21. Kragehai

* Har ikke offisielt norsk navn, men heter trekantshaj på svensk.


Overdreven haifrykt

Som leder for Hjelp Havets Haier er det kanskje ikke uventet at Fredrik Myhre mener menneskenes redsel for hai er sterkt overdrevet. Haier tar livet av fem-seks mennesker hvert år, noe Myhre anser som et lavt tall med tanke på det store antallet mennesker som oppholder seg i og på sjøen hvert år.

– Det hevdes at fallende kokosnøtter tar livet av rundt 150 mennesker årlig. Det er i hvert fall mye større sjanse for å miste livet i en bilulykke på vei til stranden enn for å bli drept av hai. Jeg skjønner vår redsel for å bli spist levende. Men faren for at det skal skje, er minimal, påpeker han.

Han tror mye av hairedselen skyldes filmen «Haisommer», regissert av Steven Spielberg. Filmen fra 1975 er basert på Peter Benchleys roman «Jaws». I årene før Benchley døde i 2006, brukte han mye av sin tid på å avkrefte myten om at haier er menneskeetende monstre.


Noen fakta 
om hai

• Hvalhai er verdens største fisk. Den kan bli mer enn 12 meter lang og veie over 20 tonn. Den trives best i tropiske strøk, og spiser bare plankton.

• Ifølge en statistikk fra University of Floridas International Shark Attack File skal det ha funnet sted 2463 dokumenterte hai­angrep på mennesker fra 1580 til 2011. 471 mennesker mistet livet, altså i overkant av ett menneske per år. I tillegg kommer trolig et stort antall udokumenterte haiangrep.

• I 2011 ble 13 mennesker drept av hai, noe som blir ansett som et relativt høyt antall. I 2012 mistet sju personer livet etter haiangrep. Gjennomsnittet de siste ti årene har vært fem-seks drepte per år.

• De fire haitypene som har tatt livet av flest mennesker i uprovoserte ­angrep, er hvithai, tigerhai, oksehai og oseanisk hvittipphai. Andre haier som kan angripe mennesker, men som sjelden gjør det: Kortfinnet makrellhai, grå revhai, svarttippet revhai, hammerhai, blåhai, silkehai, sitronhai og galapagos­hai.

• De to «hvithaiene» som skal ha blitt sett utenfor Skottland for noen år siden, skal begge ha vært håbranner. Den ene ble ­tilfeldigvis filmet av en fjernstyrt ubåt ved en oljeplattform i Nordsjøen, ­cirka 200 kilometer ­utenfor Aberdeen. Ved nærmere undersøkelser ble det slått fast at det i hvert fall ikke var snakk om hvithai. I Europa er hvithaien riktig­nok ­observert så langt nord som Biscayabukta i Frankrike.

Les mer: 
www.hjelphavetshaier.org,www.sharklife.co.za, 
samt om de ulike haiartene 
på www.wikipedia.org.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no