ANNONSE

HANDEL & SERVICE

Se mer av verden


Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 13.08.2013

FORSTØRR VERDEN: Det er fint for både store og små å kunne se fjerne objekter på nært hold. 
(FOTO: John Eduard Petersen/NTB scanpix)


Skal du se en ravn, en moskus eller et skummelt skjær, er det ofte behov for en kikkert. Men hvilken skal man velge?


Jegere og fuglekikkere har alltid med seg kikkert på tur – mange båtførere og turgåere også. De vet at kikkerten er god å ha, både i nødssituasjoner og for å tilfreds­stille nysgjerrigheten.


Vi andre finner ut at vi burde hatt med oss kikkert på fjell­turen, for eksempel når vi lurer på hva i all verden det er for slags dyr som lusker der nede i fjellsiden. Med en lett, liten kikkert kunne vi kanskje ha funnet ut av det og sett dyret på nært hold.


Her er en liten innføring i kikkert­verdenen. Først er det greit å vite at kikkerten virker som den gjør ved hjelp av glass: Objektivlinser (ytterst), prismer (i midten) og okularlinser (nærmest øyet). I tillegg må man ha en form for fokus.


Forstørrelsen


Kikkerter merkes med tall som 7x50, 8x25, 8x56 og 10x42.


Det første tallet, for eksempel 8, oppgir forstørrelsen. En forstørrelse på 8 betyr at det du ser på med kikkerten, virker åtte ganger så nært. Det vil si at en moskus på 200 meters avstand bare er 25 meter unna i kikkerten.


– Jo høyere forstørrelse, desto vanskeligere er det å holde kikkerten stabil. Det er nesten umulig å bruke en håndholdt kikkert med forstørrelse større enn 10, sier Terje Nordberg, leder for Teno Astro, som er Norges ­største distributør av kikkerter.


Lysfølsomheten


Det andre tallet, for eksempel 56, oppgir objektivets diameter i millimeter. Det forteller hvor mye lys som samles i kikkerten for å «danne bildet». Jo høyere tall, desto mer lys slippes inn til øyet og desto lysere og skarpere blir det du ser på. Samtidig blir kikkerten større, tyngre og dyrere jo mer lysfølsom kikkerten er.


Det er bra med en lysfølsom kikkert i skumring og daggry, men i dagslys er det ikke behov for så stor objektivdiameter. Kikkertekspert Nordberg forklarer det slik:


– Mange tror at kikkerten er bedre jo mer lysfølsom den er, men det har ikke alltid så mye å si. Det er viktig å tenke på at man ikke ser mer enn det pupillene kan oppfatte av lys, og husk at pupillene oppfatter mindre lys desto eldre man blir. En 8x25-kikkert kan være like bra som en 8x56-kikkert når det er dagslys, og ­spesielt hvis man har passert 50, 60 eller 70 år, sier han.


Prefokus


Hva skal kikkerten brukes til?


Båt: En tradisjonell båtkikkert (oftest 7x50) har det som kalles porroprisme, med form som en gammeldags, stor og bred kikkert. På havet er det bevegelser, og derfor en fordel med forholdsvis lav forstørrelse. Det er også bra med en lysfølsom kikkert, gjerne med det som kalles «prefokus». Det betyr at man stiller inn fokus etter synet. Kikkerten vil da være i fokus fra 20 meter til det uendelige. Med enkelte modeller i litt høyere pris­klasser kan bildet virke tredimensjonalt. Det siste gjør avstandsbedømmelse enklere når man er til havs. Disse kikkertene er som regel robuste, men også tunge og ­ukurante å bruke på turer i skog og mark.


Fottur: Lette kikkerter er å foretrekke, enten for å ha rundt halsen eller i sekken – eventuelt så små at de kan puttes i en lomme. Mindre og lettere kikkerter har det som kalles takkantprisme, noe som gjør at de har rette rør. I dagslys kan en 8x25-kikkert fungere godt, nesten ­uansett formål. Fuglekikkere har gjerne med seg både en lett kikkert og et spotting­scope med stativ. Spottingscope kan ha forstørrelse på mellom 15 og 75, samt en objektiv­diameter på mellom 60 mm og opptil 100 mm.


Jakt: Jegere ønsker en lyssterk kikkert med høy forstørrelse. Lysstyrken avtar imidlertid jo høyere forstørrelsen er, så valget blir som regel en 8x42, 10x42 ­eller 12x56. De kjøper gjerne en kikkert som ikke er altfor stor og tung. For bruk i stummende mørke finnes nattkikkerter, som er blitt billigere og bedre med årene. Og det er mulig å få en brukbar natt­kikkert for under 4000 kroner. Det siste og nyeste på markedet er kikkerter med varmesøkende funksjon. Disse virker også i dagslys, men er ganske dyre – ofte fra 20.000 kroner og oppover.


Vanntett


Hva er forskjellen på en god kikkert og en dårlig kikkert?


– Det handler først og fremst om hvordan kikkerten er laget, blant annet hvor god mekanismen er og hvor gode linseglassene og prismene er. Glass­kvaliteten og hvor jevnt glassene er slipt, har ­betydning. Om kikkerten er vanntett, det vil si at den tåler å ligge på grunt vann i noen minutter, har også noe å si for ­prisen. Det samme gjelder støtsikring, og om det er brukt et gummibelegg som ikke morkner så fort. Kikkerten bør også være duggfri, og helst miste så lite lys som mulig fra objektivet til okular­linsen. ­Prefokus-funksjon kan også være et ­fordyrende element, forteller Terje Nordberg.


Kikkerter som forstørrer mer, og som er mer lysfølsomme, koster mer enn ­kikkerter som forstørrer mindre og er mindre lysfølsomme. Et annet punkt å legge merke til er hvor bredt synsfeltet er, altså hvor mye av horisonten man ser gjennom kikkerten. Det varierer fra ­under 100 meter til opptil 160 meter.



Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no