ANNONSE

VITENSKAP

Når gamle gener våkner

Tekst: Kjetil Johansen


Publisert: 13.08.2013

SAMMENVOKSTE FINGRER: Et ­ganske vanlig utslag av atavisme. Vanligvis ­opereres tilstanden rett etter fødselen. (FOTO: CYB / NTB scanpix)


Det hender at mennesker fødes med hale – eller andre fysiske trekk som tilhører en tidligere fase i evolusjonen. Fenomenet kalles atavisme.

Om du blir forbisvømt med god ­margin nå i sommer, bør du kanskje sjekke ­føttene til konkurrenten. Kan det ­tenkes at ­raceren har svømmehud mellom ­tærne? Én av rundt 2200 personer har nemlig det. De er født med det.

Livets utvikling

Årsaken finner vi i menneskets evolusjons­historie. Vi har utviklet oss fra andre livsformer, og noe av arve­stoffet fra de tidligere fasene i evolusjonen ­bærer vi fremdeles med oss. Vanligvis er disse ­genene «sovende», men det hender at de blir aktivert. Da kalles fenomenet ­atavisme.

Svømmehud er ikke det eneste ­eksempelet. Enkelte mennesker er født med ekstremt mye hår på kroppen. ­Andre med en ekstra brystvorte. Eller ­ekstra ­lange hjørnetenner.

Sovende gener

Men ikke alle atavistiske trekk trenger å være så spektakulære, opplyser Glenn-Peter Sætre. Han er professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

– Atavisme vil si at arvelige trekk ­«hopper over» en eller flere generasjoner, for eksempel at barnebarnet arver farfars ørnenese, selv om far har oppstoppernese. Et annet eksempel kan være øyenfarge. Selv om du har brune øyne, bærer du genet for blå øyne. Det er bare det at brune øyne er dominante.

De genetiske mekanismene bak de mer spektakulære uttrykkene for atavisme er de samme. Genet for hale finnes frem­deles i menneskepopulasjonen, men det kan kun komme til uttrykk når to bærere av det recessive genet får barn sammen.

Et recessivt gen er et gen som «viker», og som normalt sett ikke blir aktivert. Det kamufleres eller fortrenges av et dominant gen. Men det forsvinner likevel ikke fra arvestoffet vårt. Om det skal komme til uttrykk, må det altså arves fra begge foreldrene.

Villhesten våkner

Atavisme forekommer for øvrig overalt i naturen. Hester kan for eksempel få sebra­stripete bein, slik villhesten opp­rinnelig hadde. Og det finnes eksempler på at hvaler blir født med stumper som ligner på bein. Det er fordi hvalene en gang i tiden hadde bein, sier Sætre.

– Hvor mange slike «sovende» gener går vi rundt og bærer på?

– Det enkle svaret er: mange. Og det spørs jo nøyaktig hvordan man ­definerer atavisme. Spektakulære atavismer er ­fåtallige, men vi bærer titusener av ­recessive eller sovende gener.

Farlig arv?

– Er atavisme skadelig eller helsefarlig?

– Det kommer helt an på hva det dreier seg om. Det er vel ikke helsefarlig å ha pels eller hale, svarer Benedicte Paus. Hun er professor II i medisin og over­lege ved Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus.

– Gener kan regulere alt mulig: farlig og ufarlig, synlig og usynlig, heldig eller uheldig. Av samme grunn er det umulig å anslå hvor mange former for ­atavisme som finnes. Mutasjoner kan også gi ­tusenvis av sjeldne, genetiske sykdommer eller syndromer uten atavisme, men med utrolig mange uvanlige uttrykk likevel, sier hun.

– Mange av disse genuttrykkene vil være skadelige. Det finnes mye medisinsk forskning på at recessive trekk ikke er bra. Dette er også en av årsakene til at innavl er skadelig, siden det øker faren for at ­recessive gener skal aktiveres, lyder ­vurderingen fra Sætre.

Han presiserer at genuttrykkene forekommer i hele spekteret fra nøytralt til dødelig.

Neste på lista?

De fleste av oss fødes uten hale eller pels. Men er det noen fysiologiske trekk hos dagens mennesker som står i fare for å forsvinne og ende opp som atavistiske trekk? Visdomstennene er ifølge Sætre en mulig kandidat.

– De stammer fra en tid da vi hadde større kjever og et annerledes kosthold. Vi skal ikke veldig mange år tilbake før folk faktisk kunne dø av infeksjoner de fikk i forbindelse med visdomstennene. Det er derfor et trekk som det er en viss seleksjon imot. Men i våre dager, med godt tannhelsestell, er nok det seleksjonspresset blitt dempet.

Atavisme hos dyr

• Det har vært dokumentert delfiner med to par luffer: Et normalt par foran, og et uvanlig par bak. 
40 millioner år gamle fossilfunn viser at stamfaren til dagens delfiner hadde et slikt dobbelt sett med luffer.

• Det hender at kyllinger har tenner. En liten påminnelse om at dagens fugler er etterkommere av dino­saurene!

• Insektet «vandrende pinne» mistet vingene sine for 300 millioner år ­siden. Likevel hender det at enkelte individer i denne arten utvikler vinger i dag.


Kulturell atavisme

Begrepet atavisme brukes også utenfor biologien. Samfunnsforskere har tatt det i bruk for å beskrive hvordan «primitive» tendenser, som klanbasert identitet, kan gjenoppstå i moderne samfunn.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no