ANNONSE

Du store verden

Den transsibirske jernbane

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox.com


Publisert: 13.08.2013

Den transsibirske jernbane er klart verdens lengste jernbanelinje med faste ruter og regel­messige avganger. Et enkeltspor ble anlagt mellom 1891 og 1905 (dobbeltspor ble lagt til ­senere) – hovedsakelig for å utnytte gull- og mineralressursene i Sibir. Politiske fanger 
ble tvunget til å arbeide på linjen, som også ble brukt til å transportere kriminelle 
(les: ­opposisjonelle) til deres eksiltilværelse i øst. Jernbanen gjorde det mulig for bønder å flytte til Sibir, og den ledet til industrialiseringen av dette enorme og fjerntliggende området.

Arbeidet begynte samtidig fra vest og øst – i Moskva og Vladivostok – og den vestlige linjestrekningen nådde frem til Irkutsk i 1898. På dette stedet måtte passasjerene fraktes i båt de 65 kilo­meterne over Bajkalsjøen i en 4300 tonns isbryter som ble bygd i England og transportert til Sibir i seksjoner. Jernbanelinjen ble deretter anlagt rundt sørenden av sjøen for å unngå ferge­strekningen. En tre måneders reise var blitt redusert til to uker – og senere ville den bli skåret ned til én uke.

Moskva-tid på hele reisen

Rutetabellene er i henhold til Moskva-tid, og det er også alle klokkene på stasjonene langs ruten. Det er ganske snodig siden toget passerer gjennom åtte tidssoner – østkysten er hele syv timer før Moskva-tid. På veien krysser toget elver, innsjøer og dyrkede marker, og det kjemper seg over fjellkjeder og endeløse sletter som er dekket av snø om vinteren. På veien passeres også landsbyer og byer som jernbanen selv hovedsakelig har skapt.

9289 km østover 
(fire ganger Nordkapp – Lindesnes)

Det meste av det rullende materiellet som brukes i dag, stammer fra 1940-årene – med sovevogner og en spisevogn midt i toget som er åpen hele dagen. Spise­vognen fungerer også som butikk for folk fra byer og landsbyer langs ruten.

Når toget starter fra Moskva, krysser det elven Volga, før kursen settes sørøstover mot Uralfjellene, og der – 1770 km fra Moskva – kjører toget fra Europa inn i Asia.

Fra Sverdlovsk, en viktig industriby i Uralfjellene, fortsetter linjen til Omsk og ­Novosibirsk. Videre over elven Ob, som er travelt trafikkert med frakteskuter og lektere, til Krasnojarsk i fjellene sør for Bajkalsjøen. Deretter går toglinjen i utkanten av Gobiørkenen og fortsetter langs elven Sjilka til Khabarovsk og Vladivostok.

Den transsibirske jernbanen er ikke bare en togtur – her er det jo reisen som er selve målet. Tilsynelatende skjer det “ingenting” mens toget tar seg fram fra Moskva gjennom Sibir, men underveis skjer det likevel noe ustanselig. Her opplever du at naturen endrer karakter, at folkene du møter på stasjonene blir stadig mer asiatiske, at arkitekturen forandrer seg – og du får et lite innblikk i det utrolig store russiske riket.

Moskva – Beijing

Etter Irkutsk deler jernbane­linjen seg i tre retninger – én til Vladivostok og to til Beijing. Den trans­mongolske jernbane (7621 km fra Moskva) går ukentlig gjennom Ytre Mongolia og Gobiørkenen før den når Kina og går gjennom Den kinesiske muren. Den transmandsjurianske jernbane (8986 km fra Moskva), som også går ukentlig, tar veien via Mandsjuria og krysser ikke den mongolske grensen. Begge turene tar seks dager.

Neste gang: Tikal på Yucatán

Det sovende landet

Sibir dekker nesten 13 millioner kvadratkilometer og måler ca 6500 km fra vest til øst og over 3200 km fra nord til sør. 

Sibir betyr “sovende land” på tatarspråket, og det er fullt av overraskelser. Mammuter er blitt bevart hele i is, tigrer sniker omkring i fjerntliggende områder, og ulver streifer om på steppene. Det finnes enorme reserver av olje, kull og jern, og skumle vesener skal etter sigende lure i innsjøenes ukjente dyp. Så sent som i 1940-årene ble en til da ukjent folkestamme oppdaget av geologer.

Sibirske vintrer varer i syv eller åtte måneder, og temperaturer ned mot minus 68 °C er blitt målt lengst mot nord.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no