ANNONSE

ØKONOMI

Mikro­økonomi

Tekst: Hege Paulsen 

Foto: Håkon Mosvold Larsen


Publisert: 13.08.2013

BUTIKKDAMER: Tuva Køste (til venstre), Elise Teige Hafsten og Johanna Holtvedt rigger opp butikk i gata, og slik slår de tre fluer i en smekk – de blir kvitt gamle leker, de sper på sparepengene sine, og de lærer litt om økonomi. 


Vil du lære barna dine å bli bevisste forbrukere med styr på økonomien? Da bør du starte allerede før de begynner på skolen.

– Det er med økonomi som med språk. Jo tidligere man begynner å lære det, jo lettere å det å få god forståelse, sier Agnes Bergo, som er daglig leder i det uavhengige rådgivningsselskapet Penge­doktoren. Hun oppfordrer foreldre til å starte allerede før barna begynner på skolen.

– De små lærer så utrolig mye av å håndtere penger. Gi dem en 20-kroning og la dem erfare selv hvor langt pengene rekker. La dem kjøpe noe og se hvordan vekslepengene de får igjen ser ut, og hvordan de kjennes i hånden, sier Bergo.

Hun får støtte av forbruker­økonom Silje Sandmæl i DNB.

– Jeg har to barn på fem og sju år, og jeg har alltid vært opptatt av å ta dem med i butikken når jeg skal handle. Mange synes det er stressende, men jeg mener det er viktig å lære dem hva ting koster. For eksempel har jeg lært dem forskjellene på kilopris og enhetspris. Når de får i oppgave å plukke ut lørdagsgodt, kommer de alltid tilbake med det billigste popkornet, sier Sandmæl.

Butikk i gata

En måte å lære om penger på, er å ha sin egen butikk i gata. Det har Elise Teige Hafsten (7), ­Johanna Holtvedt (7) og Tuva Køste (6) fra Oslo. Når lekene hoper seg opp på rommene ­deres, rigger de opp campingbordet og åpner butikken sin i nabolaget på ­Blindern.

– Vi selger ting vi har blitt lei av og som vi ikke leker med lenger, forteller Tuva.

Kundegruppen er variert – noen forbipasserende, men mest venner og familie. Utvalget er det ikke noe å si på.

– Denne magevesken er det dyreste vi har. Den er ganske fin, så den koster 30 kroner. Eller kanskje 20, det spørs hvem som kjøper den, sier Elise.

Det billigste er en lekebil, pent brukt og med en prislapp på 
5 kroner.

Lett å spare

I tillegg til å ha butikk sper ­jentene på sparepengene ved å hjelpe til hjemme. Elise koster trappen og rydder stuebordet, mens Johanna pleier å støvsuge.

– Pengene jeg får for det, ­sparer jeg. Nå har jeg fem lomme­bøker fulle av småmynter, forteller ­Johanna.

Denne ettermiddagen går det imidlertid litt trått med salget av gamle kosedyr. Det er regn i ­lufta, kanskje er det derfor ­kundene uteblir?

– Vil du kjøpe? roper jentene i kor til en forbipasserende syklist, men svaret er negativt.

– Jeg har ikke kontanter, bare kort, svarer kvinnen og sykler videre.

Bankkort for barn

Det er ikke bare voksne som belager seg på å betale med kort. Flere banker tilbyr nå bankkort til barn helt ned i 7-8-års­alderen. Silje Sandmæl mener dette er en god måte å lære barn sparing på.

– Det er lettere å spare penger du har på konto enn en hundrelapp som brenner i lomma, sier hun.

Agnes Bergo hos Pengedoktoren er ­derimot negativ til utviklingen.

– Barn lærer mye mer om pengenes verdi av å håndtere mynter og sedler. Når pengene er på et bankkort, blir det veldig abstrakt for de små, sier Bergo.

Sandmæl og Bergo er enige om at en hovedoppgave for foreldre er å forklare barn sammenhengen mellom inntekter og utgifter. Det er en oppfatning de deler med norske foreldre. I en fersk under­søkelse gjennomført av MMI for DNB var 88 prosent helt eller delvis enig i at det er viktig å snakke med barn om penger.

– Man må forklare barna at penger ikke kommer fra et hull i veggen, men at det er lønn du får når du gjør en jobb. Forklar dem at alt koster penger, og at grunnen til at mamma og pappa går på jobb, er at de skal skaffe penger til mat og bolig og alt det andre man trenger, sier Bergo.

Godteri og loppemarked

Foreløpig har ikke de små butikkdamene på Blindern så mange anledninger til å bruke penger.

– Jeg kjøper av og til godteri, sier ­Elise, mens Johanna forteller at hun pleier å bruke litt penger når hun er på loppe­marked. Det hender også at de blir fristet til å handle når de er i lekebutikker.

– Butikkene lager ting som barn har lyst på, sånn at de som jobber der kan få ­penger og kjøpe det de har lyst på, ­forklarer Elise.

Jentene tror de kommer til å bruke ­penger på mat og hus og sånne ting når de blir voksne. Selv om de innrømmer at de er ganske opptatt av penger, er de enige om at det ikke er det viktigste i livet.

– Jeg synes det er viktigere å få mann og barn enn masse penger når jeg blir stor, sier Elise, til samtykkende nikk fra ­venninnene.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no