ANNONSE

VITENSKAP

Møller i motvind

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 13.08.2013

I STARTFASEN: Vindkraft er relativt nytt i Norge. Vi har til sammen 315 vindmøller. 23 nye settes opp i år, og til neste år kommer 15 til. Ellers er det usikkert hva som kommer av nye vindkraftanlegg. (FOTO: Terje Rakke/NTB scanpix)


Vi har nok av vind i Norge, men det er ikke spesielt mye fart i den norske vindkraftutbyggingen. Svenskene har et stort forsprang.

Vindkraft utgjør 1,1 prosent av den totale kraftproduksjonen her til lands. I fjor produserte vi bortimot 1,6 terrawattimer (TWh) med vindkraft.

I Sverige ble det i fjor bygget ut vindkraft tilsvarende 2,3 terrawattimer, og i år fyller de på med ytterligere 2,5 terrawattimer. Svenskene har dermed på bare to år bygget ut tre ganger så mye vindkraft som Norges samlede vindkraftproduksjon.

Det er flere grunner til at ­Sverige leder an i vindkraft­utbyggingen. De har mer ­erfaring og større behov for vindkraft enn oss. Dessuten er det tilsynelatende lettere å få utbyggings­tillatelse i Sverige, og svenskene er ­muligens mer positive enn nordmenn til store, hvite vindmøller i landskapet. Men økonomi er også en viktig del av svaret.

Mer lønnsomt i Sverige

Magne Fauli i Energi Norge, som er en medlemsorganisasjon for norske kraftprodusenter, mener det er mer lønnsomt å bygge ut vindkraft i Sverige enn i Norge.

– Skattebetingelsene er ­bedre i Sverige, og sammenlignet med norske skatteregler utgjør det mellom fem og seks øre per ­kilowattime. Det tilsvarer mange millioner kroner hvert eneste år. Mange aktører finner det vanskelig å bygge ut vindkraft i Norge når de må konkurrere med mer lønnsomme investeringer på den andre siden av grensen, sier Fauli, som er næringspolitisk rådgiver.

Bare ett vindkraftanlegg er ­under bygging i Norge i år. Det dreier seg om Midtfjellet ­Vindkraft i Hordaland, som skal utvides med 23 vindturbiner. I tillegg er det bestilt 15 turbiner til Raggovidda vindkraftverk i Finnmark, men disse blir ikke satt opp før til neste år. De to utbyggingene vil gi Norge cirka 0,25 terrawattimer med ny vindkraft. Det er om lag en tidel av det svenskene setter i drift på ett år.

Ellers er det usikkert hva som skjer av vindkraftutbygging i Norge i årene fram mot 2020.

Norsk-svensk samarbeid

Norge og Sverige har blitt enige om å bygge ut ny fornybar energi tilsvarende 26,4 terra­wattimer, og målet skal nås i 2020. Hvert land skal gi støtte til utbygging som tilsvarer 13,2 terrawattimer. Støtten – som gis i form av ­elsertifikater, og som til sjuende og sist betales av strømkundene – kan gå over landegrensen.

– Det er med andre ord ikke fastsatt i hvilket land det skal bygges. Vi er bekymret for at skattefordelene i Sverige bidrar til at det blir bygget mest der, og at svenskene dermed vil sitte igjen med flest miljø­vennlige anlegg og de økonomiske ­ringvirkningene disse gir, sier Magne Fauli.

Ane Hansdatter Kismul, statssekretær i Olje- og energi­departementet (OED), sier det er uaktuelt å endre reglene slik at det blir samme skattemessige forhold i Norge som i Sverige.

– Man kan ikke forvente at to ulike land vil ha helt like regler på alle felt. Rammevilkårene for energibransjen i Norge er gode og forutsigbare, og ligger fast. Regjeringen har lagt til rette for at det kan bygges ut betydelige mengder fornybar energi i ­Norge, blant annet gjennom ­raskere konsesjonsbehandling, sier Kismul.

Venter med å bygge ut

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som ­behandler søknader og gir konsesjon til vindkraftutbygging. Hvis vedtaket påklages, er det opp til OED å ta en endelig avgjørelse. Nesten alle vedtak påklages, ofte på grunn av ­nabomotstand eller av hensyn til naturinteresser.

Selv om det i dag ikke er like mye vindkraftutbygging i Norge som i Sverige, understreker NVE at det er gitt 24 vindkraftkonsesjoner som ennå ikke er ­benyttet.

– Vi ønsker at de mange ­konsesjonene som er gitt, skal tas i bruk. Bare i fjor ga NVE 12 konsesjoner til vindkraftverk. Anleggene som fikk konsesjon, kan gi en mulig kraftproduksjon på 3 terrawattimer. 11 av ­konsesjonene er påklaget til OED, opplyser vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

Magne Fauli i Energi Norge tviler på at alle de 24 ubenyttede konsesjonene blir brukt.

– Det handler i bunn og grunn om utbygger mener det er lønnsomhet i prosjektet eller ikke, sier han.

Fakta om vindkraft

• I fjor produserte Norge bortimot 1,6 terrawattimer (TWh) med vindkraft. 1 TWh tilsvarer det årlige strømforbruket til om lag 50.000 norske husstander.

• Det er cirka 20 vindparker i Norge, og disse har til sammen 315 vindturbiner. Det kommer i år ytterligere 23 vindturbiner i en eksisterende vindpark (Midtfjellet Vindpark i Hordaland), mens det til neste år kommer 15 turbiner til en ny vindpark i Finnmark (Raggovidda vindkraftverk).

• Norges største vindpark ligger på øya Smøla på Nordmøre. Smøla vindkraftverk, med til sammen 68 vindmøller og en ­samlet effekt på 150 megawatt, drives av Statkraft.

• Ett problem for dem som vil bygge ut vindkraft i Norge, er tilgangen til kapasitet i kraftnettet. Kraftlinjer og trans­formatorstasjoner må ofte bygges ut for å få energien vind­møllene ­produserer distribuert i kraftnettet, og det er som regel en kostbar prosess som utbyggerne må ta en del av regningen for.

• Sverige vil i løpet av året produsere nesten 10 TWh fra vindkraft, om lag seks ganger mer enn den norske vindkraft­produksjonen.

• Sverige har siden 2003 hatt en elsertifikatordning. 1. januar 2012 innførte også Norge denne ordningen, samtidig som Norge og Sverige forpliktet seg til å bygge ut fornybar energi tilsvarende 26,4 TWh, halvparten hver.

• Elsertifikatordningen går ut på kraftutbyggerne får støtte til å bygge ut fornybar energi gjennom elsertifikater som nett­leverandørene må kjøpe en viss kvote av. Regningen betales til slutt av strømkundene, og det utgjør om lag 2 øre per kilo­wattime. Ifølge Energi Norge kommer denne økte prisen til å bli kompensert av at strømprisene trolig vil synke i årene framover.

• Inntil nylig var vindbransjens offisielle «spådom» at det fram til og med 2020 kommer til å bli bygd ut vindkraft i Norge ­tilsvarende 6-7 TWh. Nå er tallet redusert til 4,3 TWh, ifølge analyser gjort av konsulentselskapet Thema Consulting. ­Endringen skyldes forskjellene i rammevilkår i Norge og ­Sverige. Ifølge Energi Norge kommer norske strømkunder til å kjøpe elsertifikater for flere milliarder kroner i ny fornybar energi som bygges i Sverige.

• Norge produsert i fjor cirka 148 terrawattimer (TWh) med kraft, som var rekord. 143 TWh kom fra vannkraft, 1,6 TWh fra vindkraft og 3,5 TWh fra varmekraft (varmekraftverk ­omdanner olje, kull, gass, biobrensel eller avfall til elektrisk energi). Kraftforbruket i Norge var i fjor på 130 TWh, det nest høyeste noensinne.


Statkraft bygger mest utenlands

Statkraft, som er heleid av staten, bygger mer vindkraft utenfor landets grenser enn i Norge. De har store prosjekter på gang i Sverige og Storbritannia.

– For Statkraft har det vært enklere å få til vindkraftprosjekter i Sverige i løpet av den siste femårsperioden. Årsaken er at vi i Sverige har hatt større tilgang på retts­kraftige konsesjoner gjennom et mer effektivt konsesjonssystem, og Sverige har hatt elsertifikatmarkedet på plass lenger enn Norge. Dessuten er nettsituasjonen ­gunstigere i Sverige, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Statkraft.

Statkraft har for tiden to vindparker under bygging helt nord i Skottland, og fire store vindparker bygges ut i Sverige. I fjor åpnet Statkraft sin første havvindpark, ­Sheringham Shoal Offshore Wind Farm, som er et samarbeid med Statoil, utenfor kysten av Øst-England.

– Som ledende i Europa innen fornybar energi, har Statkraft ambisjoner om å ta en lederrolle i offshore vindkraft. I britiske farvann kan vi investere i lønnsom og klimavennlig energi, samtidig som vi utvikler ny kompetanse og skaper muligheter for norsk industri, sier Steen.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no