ANNONSE

VITENSKAP

Bør du «sova bort sumar­natta»?

Tekst: Kjetil Johansen


Publisert: 13.08.2013

SOMMERSØVN: Det heter seg at man ikke skal sove bort sommer­natten, 
men vi trenger nesten like mye søvn om sommeren som om vinteren. 
(FOTO: Terje Rakke/Nordic Life/NTB scanpix)


Mange synes de trenger mindre søvn om sommeren. Men pass på – for lite søvn kan være direkte helseskadelig!

«Vi skal ikkje sova bort sumarnatta. Ho er for ljos til det». ­Teksten som lyrikeren Aslaug Låstad Lygre skrev og Geir Tveitt satte toner til, er blitt et slags munnhell her i landet. Og den har ganske sikkert inspirert ­mange med lakenskrekk ­sommerstid.

Men trenger vi mindre søvn om sommeren, eller bare føles det slik?

Vi spør professor Bjørn ­Bjorvatn, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvn­sykdommer ved Hordaland ­sykehus. Han kan langt på vei bekrefte at sangteksten er inne på noe.

Påvirkes av lyset

– Ja, mange trenger litt mindre søvn om sommeren. Eller, slik mange ser det, de trenger mer søvn om vinteren på grunn av mørketiden. Lys virker oppkvikkende, noe som forklarer forskjellen mellom sommer og vinter. Men for de fleste er nok forskjellen relativt liten, og noen vil nok føle at søvnbehovet er ­relativt likt.

Harald Hrubos-Strøm, ansvarlig lege ved Oslo Søvnsenter, ­utdyper:

– Søvnbehov kan forenklet forklares med den mengden søvn som gir en følelse av å være uthvilt på dagtid. Hvis man ­føler seg uthvilt med færre timer søvn om ­sommeren enn om vinteren, er svaret ja. Men jeg kjenner ikke til studier som ­systematisk har sett på årstidsvariasjon av søvnbehov.

– Det forskning derimot har vist er at morgenlyset om sommeren kan bidra til å fremskynde døgnrytmen vår slik at ­personer disponert for forsinket døgn­fasesyndrom sovner raskere om kvelden og våkner lettere om morgenen om ­sommeren, sier Hrubos-Strøm.

Helsefarlig nattevåk

Sommer, sol og lyse netter påvirker altså søvnen vår, i alle fall til en viss grad. Men dette faktum er ikke noe argument for kutte altfor hardt i den tiden du ­tilbringer i drømmeland. Vi trenger å sove. Får vi får lite søvn går det ut over helsa, kan ­professor Bjorvatn opplyse:

– Lite søvn over tid er assosiert til ­negativ helse, blant annet med økt ­risiko for ­psykiske lidelser. Men også for ­fysiske lidelser, som økt risiko for vekt­økning, diabetes, hjerte-kar-lidelser og økt ­dødelighet. Og, selvsagt, lite søvn kan ­gjøre at sovner bak bilrattet, med de konse­kvensene dét kan gi!

– Hvor mye eller lite skal til for å pådra seg helsemessige skader?

– Forskningsmessig definerer vi gjerne «kort søvn» som mindre enn fem-seks timer søvn per natt. En stor, sammen­lignende studie har vist at både kort søvn og lang søvn – definert som mer enn åtte-ni timer per natt – gir økt risiko for hjerte- kar­sykdom og tidlig død, forteller Hrubos-Strøm.

– Men her er det også store individuelle forskjeller, legger Bjorvatn til.

– Er man uthvilt neste dag har man fått nok søvn. Men er man hele tiden trett og må kompensere med mye koffein, har man søvnunderskudd. Det er viktig å prøve å få nok søvn hver dag.

Råd for varme netter

• Mange som faktisk ønsker å sove om sommeren får nattesøvnen ødelagt av varmen. Det kan jo la seg løses med vifter eller air condition. Men det finnes også andre gode råd, for eksempel å sove i det kaldeste soverommet.

• Ta et lunkent bad eller dusj før du legger deg. Da blir det lettere for kroppen å kjøle seg ned den ene graden den trenger for å sovne inn. Men unngå kalde bad!

• Dropp pysjamasen.

• Bruk et laken som dyne.

• Skru av lyset, og bruk gardiner som ikke slipper gjennom lys.

• Bytt sengetøy hyppig. Og bruk sengetøy av krepp.

• Gå til anskaffelse av en ny overmadrass. Nye ­madrasser suger til seg svette bedre enn gamle. 

• Sov utendørs om det fungerer for deg. Slå opp telt i hagen hvis du kan.


Gamle dagers søvnmønster

En ting er at det blir lysere om sommeren. Noe annet er at vi omgir oss med så mye kunstig lys. Derfor omfatter gode søvnråd 
i våre dager tips om å skru av 
TV-en eller PC-en i god tid før du har tenkt å sove.

Slikt trengte ikke folk å ­bekymre seg for i gamle dager, før ­elektrisiteten lyste opp veier, byer og hjem. I den førmoderne tiden var natten mørk – helt naturlig. Men sov folk bedre før? Og sov 
de annerledes?

Historikeren Roger Ekirch har studert dette, og oppdaget noe interessant om søvnvanene til folk før den industrielle revolusjonen gjorde sin entré for 200 år siden. I boka «At Day's Close: Night in ­Times Past» gjør Ekirch rede for hva han fant ut. Det var vanlig å legge seg når solen gikk ned. Ingen overraskelse så langt. Så sov man gjerne i fire-fem timer, før man «tok en pause» fra søvnen og gikk over i en våken, men gjerne meditativ fase. Den varte kanskje én time eller to, og så la folk seg til å sove igjen – denne gangen helt fram til soloppgang.

Folk sov altså i to omganger 
i løpet av natten.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no