ANNONSE

KULTUR

Elton John

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 13.08.2013

Elton John har siden 1970 skrevet musikken til over 50 hits, oftest sammen med tekstforfatter Bernie Taupin. Som pianist er han gospelinspirert, og hans sjelfylte vokal ledsages ofte av vokalharmonier ved Elton John Band og dramatiske strykerarrangementer ved Paul Buckmaster. På 1970-tallet spilte han en god del rootsrock, men i de to neste tiårene holdt han seg til en glatt popstil. John skjulte sin homofili de første årene, men ble på 1990-tallet et homseikon.

Et særtrekk på 1970-tallet var Elton Johns ville scenekostymer, store briller og høye platåsko. Alle hans album fra Tumbleweed Connection til A Single Man nådde Topp 10 i UK.

Samarbeid med 
Long John Baldry

Reg Dwight vokste opp i Pinner, nord i London, hvor han fikk pianoundervisning fra han var fire år gammel. Han vant et pianostipend ved Royal Academy of Music som elleveåring. I 1964 jobbet han som bud for et musikkforlag, spilte piano i en London-bar og ble pianist i r&b-gruppa Bluesology. Året etter ble de turnéband i Europa for amerikanske soulsangere som Major Lance og Patti LaBelle and the Blue Belles, og ga ut unge Reg Dwights «Come Back Baby» på debutsinglen. I desember 1966 ble de hyrt som backingband av den engelske r&b-sangeren Long John Baldry. Dette var ikke bra nok for Reg, som sluttet i juni 1967 og svarte på en annonse der Liberty Records søkte etter unge sangere og låtskrivere. Det samme gjorde tekstforfatteren Bernie Taupin (f. 22. mai 1950, Sleaford), som hadde vokst opp i landsbyen Owmby-by-Spital, Lincolnshire. De var begge sjenerte, og skrev sin første sang «Scarecrow» per post. Til slutt flyttet Taupin inn i barndomshjemmet til Reg, som tok sitt artistnavn fra Bluesologys saksofonist Elton Dean og vokalist Long John Baldry. Og nettopp Baldry spilte inn duoens «Lord You Made The Night Too Long» som b-side til sin listetopper «Let The Heartaches Begin» i 1967.

– Og The Hollies

Året etter fikk de to kontrakt med Dick James Music som låtskrivere, med 10 pund i ukelønn, og i mars 1968 ga Philips Records ut Johns første solosingle, den klisjéfylte og gammelmodige «I’ve Been Loving You». To singler fra 1969, balladene «Lady Samantha» og «It’s Me That You Need», viste en klar kvalitetsforbedring. Samtidig jobbet Elton som studiomusiker, og spilte piano på The Hollies-hitene «He Ain’t Heavy He’s My Brother» og «I Can’t Tell The Bottom From The Top», samt billigplater der anonyme musikere framførte datidens slagere. Dessuten koret han på på Tom Jones-hitene «Delilah» og «Daughter Of Darkness», og prøvesang for King Crimson og Gentle Giant.

Så kom «Your Song»

Debutalbumet Empty Sky solgte dårlig da det kom ut i 1969, men en en nyutgivelse nådde 6. plass i USA 1974. Høydepunktet er «Skyline Pigeon», som var blitt innspilt av Roger Cook året før. Elton John Band begynte nå å ta form, og besto av den gamle Bluesology-gitaristen Caleb Quaye (f. 1948, London) og to som hadde spilt i Spencer Davis Group: bassisten Dee Murray (f. David Murray Oates, 3. april 1946, Kent; d. 15. jan. 1992, Atlanta, Georgia, USA) og trommeslageren Nigel Olsson (f. 10. feb. 1949, Wallasey). Gus Dudgeon (1942–2002) produserte alle Eltons plater fra Elton John i 1970 til Blue Moves i 1976. Førstnevnte inneholder klassikere som «Border Song», «Take Me To The Pilot» og gjennombruddssinglen «Your Song», som ble en hit i USA høsten 1970 (8. plass), men først på nyåret slo an i UK (7. plass). Både Elton John og det western-inspirerte albumet Tumbleweed Connection ble storselgere i UK og USA 1971, mens livealbumet 17-11-70 (tatt opp av en radiostasjon i New York 17. november 1970) og Madman Across The Water bare solgte bra i USA.

«Rocket Man» og «Crocodile Rock»

I 1971 ble «Levon» en Topp 30-hit i USA, der Eltons filmmusikk til Friends gjorde at han ble første artist siden The Beatles med fire hitalbum samtidig på Topp 40. Honky Château (innspilt i et studio i et fransk slott) ble det første av seks strake Topp 10-album i Norge og sju strake listetoppere i USA. I 1972 skiftet han navn offisielt til Elton Hercules John og fikk store hits med «Rocket Man» (nr 2 i UK, nr 8 i USA) og «Honky Cat» (nr 6 i USA). Elton John Band hadde nå fått en perkusjonist i eksentrikeren Ray Cooper og en ny gitarist i Davey Johnstone (f. 6. mai 1951, Edinburgh, Skottland), som hadde spilt i Magna Carta. Den 50-tallsinspirerte rockeren «Crocodile Rock» nådde 5. plass i UK før jul 1972, samt 3. plass i Norge og 1. plass i USA 1973. Det året gikk Elton til topps i UK, Norge og England med Don’t Shoot Me I’m Only The Piano Player, og fikk store hits med «Daniel» (nr 8 i Norge), den aggressive rockeren «Saturday Night’s Alright For Fighting» og julesangen «Step Into Christmas».

«Where The Dogs Of Society Howl…»

Dobbeltalbumet Goodbye Yellow Brick Road regnes av mange som Elton Johns beste album, og inneholder foruten tittelsangen (nr. 9 i Norge) «Bennie And The Jets» (som gikk til topps i USA 1974 og også ble nr 15 på r&b-lista for svart musikk) og «Candle In The Wind», en hyllest til Marilyn Monroe som nådde 11. plass i UK 1974. Singlene på den tiden solgte generelt bedre i USA enn UK, f.eks. den storslagne balladen «Don’t Let The Sun Go Down On Me» (med koring ved Carl Wilson og Bruce Johnston fra The Beach Boys), rockeren «The Bitch Is Back» (koring ved Dusty Springfield)

Samarbeid med 
John Lennon

Elton John gav ut Beatles-­låta «Lucy In The Sky With Diamonds» (nr 1) i 1974, der John Lennon spilte gitar. Han hadde veddet på at hans 1974-single «Whatever Gets You Thru The Night» (der Elton koret) ikke ville gå til topps i USA. Men det gjorde den, og dermed måtte Lennon opptre på Eltons konsert i Madison Square Garden oktober 1974. En av låtene, «I Saw Her Standing There», havnet på b-siden til John neste listetopper «Philadelphia Freedom», en hyllest til tennisstjernen Billie Jean King og hennes lag The Philadelphia Freedoms. En annen kjempehit i 1975 var «Someone Saved My Life Tonight», som er inspirert av at han ble reddet av sin gamle homofile bandkollega Long John Baldry, som overtalte ham til ikke å gifte seg. Og den karibisk influerte «Island Girl» gikk til topps i USA 1975. Albumet Captain Fantastic And The Brown Dirt Cowboy (alias Elton John og Bernie Taupin) var ledsaget av et tegneserie­hefte.

– Og The Who

I 1976 fikk Elton sin første Topp 10-hit i UK på tre år med «Pinball Wizard», hentet fra filmversjonen av The Whos rockeopera Tommy. Samme år nådde han førsteplassen i UK og USA (og 5. plass i Norge) med «Don’t Go Breaking My Heart», en duett med Kiki Dee. Det året fikk han også sine siste Topp 15-hits på to år, «Grow Some Funk Of Your Own» (i USA) og balladen «Sorry Seems To Be The Hardest Word». Enkeltalbumet Here And There (Topp 10 i UK og USA) ble tatt opp på to 1974-konserter i New Yorks Madison Square Garden og London. Disse ble utgitt i sin helhet i 1995 på en dobbelt-CD der også John Lennons berømte opptreden var kommet med. Dobbeltalbumet Blue Moves (Topp 5 i Norge, UK og USA) var Elton Johns første album på 70-tallet som ble lunkent mottatt av kritikerne.

Da Watford var gode…

I 1977 fikk ikke Elton noen Topp 20-hits og erklærte at han ikke ville holde flere konserter, men det gikk bare 15 måneder før han opptrådte som duo med Ray Cooper. I 1978 hadde Elton nådd Topp 10 i UK og Norge med A Single Man, hvor han hadde byttet ut Taupin med tekstforfatteren Gary Osborne. Albumet inneholder den vakre instrumentalen «Song For Guy» – en hyllest til Rocket Records’ 17 år gamle motorsykkelbud som ble drept i en ulykke. Den nådde nr 4 i UK etter at «Part Time Love» hadde greid en 15. plass. På to låter synger fotballspillerne på hans favorittlag Watford, som han da var styreformann for og støttet med mange millioner. I 1979 ble Elton John slaktet av kritikerne for sitt discoalbum Victim Of Love, som var en stor flopp.

Neste gang: 10 cc

Elton John 

Født Reginald Kenneth Dwight, 25. mars 1947, 
i London, England.


De første albumene 

1969: Empty Sky; 

1970: Elton John; Tumble­weed Connection; 

1971: Friends (soundtrack); 17-11-70 (live); Madman Across The Water; 

1972: Honky Château; 

1973: Don’t Shoot Me I’m Only The Piano Player; ­Goodbye Yellow Brick Road; 

1974: Caribou; 

1975: Captain Fantastic And The Brown Dirt Cowboy; 
Rock Of The Westies; 

1976: Here And There (live); Blue Moves; 

1978: A Single Man; 

1979: Victim Of Love


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no