ANNONSE

VITENSKAP

Norges aldrende skog

Tekst: Liv Jorunn Denstadli Sagmo


Publisert: 13.08.2013

1, 2, TRE: Den norske skogen rommer ti milliarder trær. Dersom man teller med alle småtrær, mener Skog og 
landskap at det er hele 80 milliarder trær. Men den norske skogen er i ferd med å bli gammel. (FOTO: Claes Grundsten / NTB scanpix)


Vi har omtrent ti milliarder trær i Norge, og skogens volum øker for hvert år. Likevel vil den aldri være i stand til å fange opp landets totale CO2-utslipp.

Gjennom fotosyntesen i blader og grønne nåler fanger den ­norske skogen opp en karbonmengde som tilsvarer over halvparten av landets CO2-utslipp.

– I teorien kunne skogen ha utjevnet den norske ­forurensingen, men da må utslippene bli ­vesentlig mindre enn de er i dag, sier seniorrådgiver Stein Tomter ved Norsk institutt for skog og landskap.

Tomter mener at det er ­urealistisk å tenke at den økende skogmassen vil kunne føre til et nullregnskap bare ved tilvekst av skog. For CO2-opptaket i skogen er nesten kommet til et ­«metningspunkt», og vil ikke øke stort mer.

Holder varetelling

Det er Landsskog­takseringen som undersøker og fører ­statistikker for den norske ­skogen. Siden 1919 har de utført en slags varetelling av trærne og skogene i Norge.

Bakgrunnen var at man ønsket å sikre en bærekraftig skogs­forvaltning.

– Økt befolkningsvekst, til­takende industriell aktivitet, økt etterspørsel og høye priser på norsk trevirke skapte bekymring for at skogen skulle forsvinne, forteller forsker Aksel Granhus ved Skog og landskap.

Norge ble det første landet i verden som startet med en slik registrering.

– Det var en oppfatning av at skogen var i dårlig stand. Man var rett og slett redd for at ­skogen skulle bli uthogd, og at man ikke skulle være selvforsynt med ­tømmer, sier Stein Tomter.

Og det kunne ha gått ille. For uttaket var like stort som den ­naturlige tilveksten.

Omvendingen

Vendepunktet kom etter andre verdenskrig.

– Da skjedde det en total­omlegging av skogsdriften. ­Tidligere hadde man drevet plukkhogst der man tok ut ­enkelte trær. Men etter krigen gikk skogeierne over til flatehogst der de tok alle trærne på et bestemt område, opplyser ­Granhus.

I tillegg startet en omfattende planting av nye skogplanter.

– En viktig faktor for veksten vi har i dag, er omleggingen av skogsdriften. Og siden hogsten i det store og hele har ligget på et stabilt nivå de siste 100 årene, har tømmervolumet nesten blitt tredoblet siden takserings­arbeidet startet.

I dag utgjør den årlige hogsten bare 40 prosent av skogs­tilveksten. Slik vil volumet øke til det kommer til et visst punkt. Når forskerne sier at volumet øker, handler det om at den ­eksisterende skogen blir ­tettere og at trærne blir større. Ikke nødvendigvis at skogen dekker et større areal.

– Vi vet at det også er en viss økning i skogareal. For eksempel gjengroing av tidligere beite­områder til seterdrift, men her har vi bare indikasjoner. Ikke nøyaktige tall som vi har ved tilvekst, sier Granhus.

30 millioner tonn

I 2011 var nettoopptaket i norske skoger på 30 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer om lag 60 prosent av de samlede norske ­utslippene av klimagasser.

Men CO2-opptaket i skogen vil i beste fall stabilisere seg på dette høye nivået. Det vil neppe øke særlig mer.

– Vi har hatt en topp i tilvekst av skog, men denne er i ferd med å bremse opp, forteller Granhus.

Lise Dalsgaard, skogforsker og jordekspert ved Skog og landskap, er en av flere som ­bidrar med tall til klimaavtalen ­Kyotoprotokollen. Hun forklarer at forskerne forventer en nedgang i CO2-opptaket i skogen. Årsaken er at den blir eldre, og da går opptaket av CO2 ned.

– I en ung skog er CO2-­opptaket lavt, i mellomalder er det høyest. I gammel skog blir opptaket lavt igjen, forklarer Dalsgaard.

Skogen eldes

Hun forteller at den norske ­skogen per i dag er middel­aldrende skog med høyt opptak.

– Men ettersom denne ­skogen blir eldre eller blir hogget, ­kommer den totale tilveksten til å reduseres sammenlignet med dagens nivå. Om Norge klarer å nullstille utslippene av CO2 med binding i skog, vil avhenge av om vi klarer å redusere utslippene fra andre sektorer. Vi kan ikke forvente et økende CO2-opptak i skogene de neste 100 årene, sier Dalsgaard.

Og Granhus legger til:

– Ved god skogskjøtsel kan vi gjøre mye for å sikre at CO2-­opptaket i beste fall ­stabiliseres på et høyt nivå. Men den ­norske skogen bil likevel aldri være i stand til å ta opp alt av CO2-utslipp i Norge. I så fall må vi halvere det vi slipper ut av ­klimagasser.

Trær i klima­politikken

Også politikerne har skjønt skogens viktige rolle i det totale klimabildet. I ­regjeringens klimamelding fra 2012, sa daværende landbruksminister Lars ­Peder Brekk at skogen ­endelig fikk sin rett­messige plass i klimapolitikken. Klimameldingen sa at man ønsket å sikre et høyt opptak av CO2 og sikre at karbonlagrene stadig øker.

– Som skogeier har du foryngelsesplikt. Etter klimameldingen har Landbruksdepartementet intensivert kontrollen av denne plikten, sier Aksel Granhus i Skog og landskap.

Skogeiere må enten plante skogen på nytt eller legge rette til på andre måter for at skogen skal komme ­tilbake på egen hånd ­gjennom frø. Klimameldingen sier også at kommunene har et ansvar. Gjennom arealplanlegging skal de passe på at det ikke skjer en avskoging.


70 milliarder ­småtrær

Hvert femte år rapporterer Landsskogtakseringen om skogens tilstand. I rapporten «Skogen i Norge» fra i fjor høst opplyser de at antallet trær er over 10 milliarder.

Vi har om lag 5,1 milliarder er løvtrær, 1,4 milliarder ­furutrær og 3,2 milliarder grantrær. Hvis man også teller med såkalte småtrær, mener Landsskog­takseringen at det til sammen er 80 milliarder trær i Norge. Det vil si at det er cirka 16.000 trær per nordmann.

Det er ikke slik at forskerne teller alle trærne i hele ­landet. Landsskogtakseringen har et nettverk av 11.000 skogsflater der de undersøker de samme feltene hvert femte år. Dette danner grunnlaget for ­forskernes regnestykke.

– Da sjekker vi hvor mye trærne har vokst i ­volum. Døde trær, nye trær, ­fordeling av treslag og ­eventuelt om området er hogget, sier Aksel Granhus 
i Skog og landskap.


Fakta om CO2

• CO2 er en fargeløs og luktfri gass. CO2 er bygd opp av ett karbonatom (C) og to oksygenatomer (O).

• Problemet med de store CO2-utslippene er at konsentrasjonen av CO2 øker i atmosfæren og vi får en økt drivhuseffekt.

• I 2011 var nettoopptaket i norske skoger på 30 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer 60 prosent av de samlede norske utslipp av klimagasser. 

• Hvor på jorda utslippene skjer, er uten betydning for klimaendringen. Det avgjørende er den totale mengden av CO2 som slippes ut på kloden.

• Regjeringens klimamelding fra 2012 sier at man ønsker å sikre et høyt opptak av CO2 og at karbonlagrene stadig øker.

Kilder: www.gassnova.no, www.regjeringen.no, 
Aksel Granhus ved Norsk institutt for skog og landskap


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no