ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Har du hodepine?

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 27.08.2013

Mange har store plager med vondt i hodet.

De fleste har hatt vondt i hodet. Noen har det ofte, andre en gang i blant. Hva kan du selv gjøre når smertene oppstår?

De fleste tilfeller av hode­pine er lette og forbigående og kan ­behandles med et smerte­stillende middel. Men det finnes ulike ­typer hodepine, og ulike årsaker kan fremkalle smertene. Har du hodepine, er det best å ta det med ro og legge deg ned på et rolig sted. En kald klut ­eller ­kompress mot hodet kan oppleves lindrende for noen. En voksen kan ta to tabletter med paracetamol, mens et barn kan ta aldersbestemt dose med paracetamol.

Spenningshodepine og medikamenter

Kjente faktorer som stress, lite søvn, lite mat eller for mye ­alkohol kan utløse hodepine, og den vanligste formen for hode­pine er spenningshodepine. Denne typen hodepine er ­episodisk eller kronisk. Hode­pinen setter inn i forbindelse med stress.

Du kan forebygge og lindre ­smertene selv. Du kan selv lære deg forskjellige avspenningsteknikker, sørge for å holde deg i ­fysisk aktivitet og passe på at du får nok søvn for å bedre tilstanden. Du bør også forsøke å unngå for stor bruk av smertestillende medikamenter, da dette i seg selv kan gi hodepine.

Saken er at selv om smerte­stillende medikamenter vil hjelpe mot hodepine på kort sikt, kan et for stort forbruk bli årsaken til hodepinen. Dette er med andre ord en motsatt effekt av den som var ønsket: medisinen mot hodepine forårsaker hodepine. ­Dersom man bruker vanlige smertestillende mer enn 15 dager hver måned, eller migrene­medisiner mer enn 10 dager hver måned, er det en risiko for å ­utvikle medisinutløst hodepine.

Dersom den opprinnelige hode­pinen var såkalt spenningshodepine, vil oftest medisinutløst hodepine ligne noe med smerter som arter seg som et stramt band over panne, tinninger, og ofte også i bakhodet.

Migrene

Omtrent 10 prosent av ­pasientene som lider av spenningshodepine har også migrene. Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Smertene er ofte ledsaget av kvalme og brekninger, lysskyhet og lydfølsomhet.

Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inn­treffer sjelden etter 35-årsalderen. ­Omtrent 16 prosent av alle kvinner og 8 prosent av alle menn i Norge er rammet av migrene. Nesten 20 prosent opplever et eller flere ­migreneanfall i løpet av livet. Forekomsten er høyest blant kvinner ved 40 års alder.

Den viktigste delen av ­behandlingen gjør du selv ved å unngå de triggerne som utløser migrene hos nettopp deg. Fysisk trening kan hjelpe. Dersom du likevel får anfall, er det ofte mest behagelig å hvile i et mørkt, svalt og stille rom.

Andre typer hodepine

Men det finnes også andre typer hodepine, noen mer vanlige enn andre.

Anstrengelseshodepine ­utløses i forbindelse med fysisk anstrengelse eller den kan oppstå under samleie. Clusterhodepine er en sjelden sykdom som kjennetegnes ved kraftig, skjærende eller sprengende hodepine som kommer igjen og igjen. Oftest er smertene lokalisert bak det ene øyet. En annen type hodepine er Cervikogen hodepine - som er nakkehodepine. Dette er ­smerter som sitter på den ene siden av hodet, og der legene har klare holdepunkter for at smertene stammer fra beinstrukturer eller mykvev i nakken.

Barn og hodepine

Selv om det først og fremst er barn i skolealder som opplever å få hode­pine, kan også små barn ned i to-års­alderen plages med smerter i hodet. Barnelege Johan H. Hagelsteen beskriver tiltak som kan lindre plagene:

• Et barn som plages av spennings­hodepine, bør ha regelmessige måltider og nok søvn

• Du bør unngå at barnet fryser.

• Sammenbitte tenner kan gi spenningshodepine.

• Fysisk aktivitet gir velvære og kan 
redusere spenningshodepine

Medikamenter har liten effekt på denne type hodepine. Spenningshodepine kan oppstå hvis barnet opplever psykisk ­spenning, stress og depresjoner. Derfor bør man se på ytre årsaker som belaster barnet i barnehage, skole eller hjemme. Det er gjerne små endringer som skal til for at plagene lindres. Å trene på av­spenning kan ha god behandlingseffekt.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no