ANNONSE

KULTUR

10 cc

Tekst: Kunnskaps­forlagets Store 
Rock- og Pop-leksikon, 
ved hovedredaktør Jon Vidar Bergan


Publisert: 27.08.2013

10 cc var på 1970-tallet et populært og oppfinnsomt band som skrev originale og pompøse låter med underfundige tekster som har mange ordspill. I Graham Gouldman hadde de en av de store låtskriverne fra 1960-tallet, mens de gamle skolekameratene Godley og Creme senere ble soloartister og musikkvideoregissører.

Fra «For Your Love» 
med Yardbirds

til «Neandethal Man» 
med Hotlegs

Alle originalmedlemmene var med i beatgrupper i Manchester på 1960-tallet. Graham Gouldman spilte med The Whirlwinds da han ble kjent med Lol Creme fra The Sabres og kunstskoleeleven Kevin Godley på en jødisk ungdomsklubb. Gouldman og Godley dannet The Mockingbirds, som ga ut fem singler i 1965/66. Gouldman levde godt av å skrive hits for andre: «Bus Stop» og «Look Through Any Window» for The Hollies, «For Your Love», «Evil Hearted You» og «Heart Full Of Soul» for The Yardbirds, «No Milk Today», «Listen People» og «East West» for Herman’s Hermits «Tallyman» for Jeff Beck og «Pamela Pamela» for Wayne Fontana. Eric Stewart var gitarist i Wayne Fontana and the Mindbenders, og ble bandets vokalist da Fontana gikk solo i 1966. Samme år fikk The Mindbenders sine største slagere, «A Groovy Kind Of Love» og «Ashes To Ashes». Gouldman var bandets bassist fra mars 1968 til det ble oppløst i november. Stewart, Godley og Creme jobbet fra 1968 i det nye Strawberry Studios (i Stockport sør for Manchester), hvor de var låtskrivere og produsenter for flere artister (se samleplata Strawberry Bubblegum, 2003). Trioen spilte inn den tungt rytmiske låta «Neanderthal Man» (nr 2 i UK, nr 22 i USA) for å teste nytt utstyr. Fontana Records ga den ut under navnet Hotlegs på en single som ble solgt i to millioner eksemplarer sommeren 1970. De ga også ut 1971-albumet Thinks: School Thinks, som floppet og ble relansert som Songs.

Tidenes mest 
originale navn?

Gouldman hadde bodd i USA, gitt ut et soloalbum der i 1968 og sunget ukreditert på Ohio Express-singlen «Sausalito (Is The Place To Go)» i 1969. Hotlegs hyrte ham som bassist på en turné som det ikke ble noe av, og siden i studioet. Der kompet de fire bl.a. Neil Sedaka på hans comebackplater. Første gang de fire 10cc-medlemmene hadde spilt sammen, var på en single Godley og Creme ga ut under navnet Frabjoy & Runcible Spoon i september 1969, «I’m Beside Myself». I august 1972 laget de en demo med Godley/Cremes «Donna», en sjarmerende ballade som ble sunget i falsett av Lol Creme og var en parodi på slagere med 50-tallets tenåringsidoler. Impresarioen Jonathan King («Everyone’s Gone To The Moon» i 1965) likte den så godt at han ga den ut på sitt nystartete selskap UK Records høsten 1972.

King ga dem navnet 10 cc, som er blitt forklart slik: 9 kubikkcentiliter (9 cc) er den gjennomsnittlige sædmengden i en ejakulasjon, men for at gruppa skulle være et hakk bedre, kalte han dem 10 cc. Singlen nådde 2. plass i UK, men oppfølgeren «Johnny, Don’t Do It» var for lik «Donna» og floppet. «Rubber Bullets» (som handler om et fengselsopprør) gikk derimot til topps i UK våren 1973, etterfulgt samme år av «The Dean And I» (nr 10) og 10 cc (nr 36). Debutalbumet har et cover som de tidligere bokomslagsdesignerne Godley og Creme sto bak. Men fra og med Sheet Music (nr 9 i UK) ble gruppens kritikerroste og tidvis oppsiktsvekkende covere utformet av legendariske Hipgnosis.

Satire, romantikk og vakre «I’m Not In Love»

Tekstene på de første platene kunne være både satiriske og romantiske. Etter «Wall ­Street Shuffle» (nr 10) og «Silly Love» (nr 24) fra 1974 fikk 10 cc sju strake Topp 10-hits i UK: «Life Is A ­Minestrone», listetopperen «I’m Not In Love» (nr 2 i USA, nr 6 i ­Norge) og «Art For Art’s Sake» i 1975, «I’m ­Mandy Fly Me» og «The Things We Do For Love» (nr 5 i USA) i 1976, «Good Morning Judge» i 1977 og ikke minst den morsomme popreggae­låta «Dreadlock ­Holiday» (nr 1 i UK, nr 7 i Norge, nr 44 i USA) i 1978.

Albumet The Original Soundtrack (nr 4 i UK, nr 15 i USA), som tross tittelen ikke er filmmusikk, inneholder nevnte «I’m Not In Love», en vakker og stemningsfull ballade med mange vokalpålegg. How Dare You! (nr 5 i UK, nr 9 i Norge) ble siste album med Godley og Creme, som forlot bandet høsten 1976 for å videreutvikle sin oppfinnelse Gizmo – et strengeinstrument som preget mange av 10 cc-låtene. Duoen fikk siden suksess som popartistene og videoregissørene Godley and Creme. Gouldman og Stewart rekrutterte nå trommeslageren Paul Burgess (f. 28. sept. 1950, Stockport), og spilte resten av instrumentene selv på Deceptive Bends (Topp 5 i UK og Norge), som ga dem en Topp 40-hit i USA 1977 med «People In Love». Burgess hadde spilt trommer på deres konserter i flere år allerede, bl.a. på et opptak fra USA 1975 som kom ut på In Concert i 1995. 10 cc åpnet for øvrig i 1977 Strawberry South Studios i Dorking i Sør-England.

Nye navn på slutten

Tre nye medlemmer ­spilte på det doble live­albumet Live And Let Live (nr 8 i ­Norge, nr 14 i UK): Rick Fenn (f. 23. mai 1953), gitar, sax, vokal; Tony ­O’Malley, keyboards; Stuart Tosh (f. 26. sept. 1951, Aberdeen, ­Skottland), perkusjon, vokal. Tosh hadde tidligere spilt i Pilot. O’Malley ble ­erstattet av den gamle ­Cockney Rebel-­keyboardisten ­Duncan Mackay (f. 26. juli 1950, ­Leeds) på Bloody Tourists (Topp 5 i UK og Norge).

Neste gang:

Creedence Clearwater ­Revival

10 cc

Gruppen ble dannet i 1972 
i Manchester, England.


Eric Stewart (f. Michael Eric Stewart Jr., 20. jan. 1945, Manchester), gitar, vokal; 

Graham Gouldman (f. 10. mai 1946, Manchester), bass, vokal, gitar, keyboards; 

Kevin Godley (f. 7. okt. 1945, Manchester), trommer, 
vokal, keyboards; 

Lol Creme (f. Lawrence Neil Creme, 19. sept. 1947, Manchester), gitar, vokal, keyboards, bass


Album

1973: 10cc; 

1974: Sheet Music; 

1975: The Original 
Soundtrack; 

1976: How Dare You! 

1977: Deceptive Bends; 
Live And Let Live; 

1978: Bloody Tourists


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no