ANNONSE

MAT & DRIKKE

Ny giv på skole­kjøkkenet

Tekst: Dag Øyvind Olsen


Publisert: 27.08.2013

Åse Kringlebotn med den helt nye Kokeboka mi (Foto: Trude E. Henrichsen).

For første gang er det laget et komplett læreverk til elevenes favorittfag. Nå skal barn og unge kunne ta med seg både matkunnskap og kokebøker hjem.

De aller fleste skolene her i landet tar nå i bruk Kokeboka mi.

– Fram til nå har det ikke eksistert noe helhetlig læreverk i faget Mat og helse, som før het Heimkunnskap. Under­visningen på skolekjøkkenet har i stor grad vært basert på utdelte hefter og ark, sier kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

I disse dager er over 170 000 bøker på vei ut til norske skoler. De tre bøkene skal brukes i undervisningen på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Elevene får beholde kokebøkene, slik at de kan bli inspirert til å lage god og variert mat hjemme videre i livet.

Et variert kosthold

Læreverket dekker alle kompetansemål i faget. Det er en betydelig satsing for ­norske bønder og Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som gir ut bøkene.

Det betyr ikke at elevene i hovedsak skal få undervisning i å lage mat med kjøtt.

– Bøkene har stort fokus på grønnsaker, frukt, belgvekster, fisk og grove korn­produkter, i tillegg til egg og magert kjøtt. Dette er sunne norske råvarer, og vi følger myndighetenes kostråd, sier Kringlebotn.

I læreverket fortelles det om vegetarisk livsstil, og det tas hensyn til kosthold for mennesker av ulik religiøs bakgrunn. Miljø og bærekraft er også tema.

Lag mat hjemme!

Mat og helse er det mest populære faget i skolen, viser undersøkelser. Men faget blir stemoderlig behandlet.

– Sju av ti lærere har ikke faglig ­spesialisering. Timetallet i faget har gått ned de siste årene, lokaler og materiell blir nedprioritert. Økonomien strammes stadig til, og komplette læreverk har ikke eksistert.

Samtidig lager norske familier mindre mat fra bunnen av hjemme nå enn før. Fastfood, takeaway og mat fra glass, ­bokser og poser bidrar til dårligere helse.

– Vi vet at noe av det viktigste man kan gjøre for å bekjempe overvekt og livsstils­sykdommer, er å få folk til å spise mer hjemmelaget mat og mindre hurtigmat og ferdigmat.

Når maten lages hjemme, er det lettere å kontrollere inntaket av sukker og fett.

– Et mål for oss er at barna skal få lyst til å lage mat hjemme. Derfor er det viktig at barna får slippe til på kjøkkenet. Mat og matlaging er en av livets største gleder. Barn liker å boltre seg på kjøkkenet, og de vil gjerne lage mat, sier Åse Kringlebotn.

Impresjonismen

Det var i 1874 at noen radikale, unge franske malere hadde fellesutstilling i lokalene til fotografen Felix Nadar i Paris – som en protest mot den konvensjonelle salong­kunsten. Blant kunstnerne var Claude Monet, og et av hans bilder hadde tittelen Impression, soleil levant (Inntrykk av en soloppgang), malt i 1872. Journalisten Louis Leroy i bladet Le Charivari var nådeløs – denne type inntrykk ville han ikke ha noe av! Han fant ordet Impression helt komisk, og han kalte hele gruppen impresjonister i en høyst nedlatende tone. Malerne ble ikke fornærmet – å male inntrykk var jo deres stil. Dermed var en ny og viktig epoke i kunst­historien skapt, og man sier gjerne at ­impresjonismen varte fra 1870 til 1900.

Impresjonistene brøt først og fremst med sin tids normer og regler for hvordan virkeligheten skulle avbildes. Kunstnerne søkte å gjengi øyeblikksstemninger ved hjelp av korte, synlige strøk i lyse farger og ved å avstå fra å gjengi solide gjenstander til fordel for vibrerende, fargefylt atmosfære. Impresjonistene konsentrerte seg ellers særlig om de atmosfæriske stemninger, som damp, dirrende sollys og tåke.

For å få dette til måtte de stå ute og male. Siden lyset også skifter fort, hadde malerne tidspress på seg. Derfor ble fargene satt på lerretet med raske penselstrøk. I en kjapp, skisserende form ble malernes umiddelbare virkelighets­inntrykk gjengitt – detaljer var ikke så viktig for å få fram fargespillet i naturen. 

Musée d’Orsay i Paris har i dag verdens største samling av impresjonistisk malerkunst. Reis og se!


Viktige impresjonistiske malere (tidligere presentert i Lokalavisen) var: Claude Monet • Edgar Degas
• Pierre-Auguste Renoir • Camille Pissarro • Alfred Sisley • Berthe Morisot • Édouard Manet


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no