ANNONSE

VITENSKAP

Velger kjønn før kalven 
er unnfanget

Tekst: Liv Jorunn Denstadli Sagmo


Publisert: 27.08.2013

KALV: Med inseminasjon av vanlig sæd er det omtrent 50 prosent sjanse for at det blir en kukalv. Bruker du 
sortert sæd, er det 90 prosent sjanse for at du får ønsket kjønn. (FOTO: Henriette Berg-Thomassen / NTB scanpix) 


Norske melkebønder kan velge om kua skal få kukalv eller en oksekalv. Er det ingen betenkeligheter med dette?

Siden 2009 har norske bønder hatt muligheten til å forhåndsvelge kjønn på kalver. I fjor solgte avlsselskapet Geno 3.659 doser med såkalt kjønnsseparert sæd, mot 462.000 doser vanlig sæd, til storfeprodusenter her til lands.

Med dagens teknologi er det 90 prosent sjanse for at kalven får det kjønnet man ønsker. I de ­aller fleste tilfellene ønsker ­bonden seg en kukalv.

– For eksempel hos Jersey-kua, som er liten av vekst, er okse­kalven dårlig egnet som kjøttprodusent. Men kyrne er gode melkere. Derfor ønsker man at kua skal få en kukalv, for­teller markedssjef Hans Storlien i Geno.

Stor sikkerhet

Spesielt i forbindelse med ut­videlse av driften og større melke­kvote regnes det som en fordel å kunne forhåndsvelge kjønn på kalven.

– Alle melkebønder har en melkekvote de skal fylle i løpet av året. Dersom de øker produksjonen med større melkekvote, må de også ha flere kyr til å produ­sere. Med flere kyr i fjøset kan man velge ut de aller beste ­melkerne, sier Storlien.

Med inseminasjon av vanlig sæd, er det omtrent 50 prosent sjanse for at det blir en kukalv. Bruker du sortert sæd, er sannsynligheten 90 prosent for at du får ønsket kjønn.

Men kjønnsseparering kan skape utfordringer for storfeavl i framtida. For hvis alle de ­beste kyrne velges til å bære fram ­andre melkekyr, hvem skal bære fram de gode avlsoksene?

Røff behandling

I dag samarbeider Geno med det engelsk selskapet Cogent UK om sortering av sædceller. Men ­sorteringen er tøff, og man ­regner med at hele 70 prosent av cellene skades eller dør.

Når kua skal insemineres, er det 15 millioner spermier i ­vanlige doser. I separerte doser er det bare 2 millioner.

– Derfor er det også lavere drektighetsprosent med sortert sæd, forteller Storlien.

Han håper på en bedre, mer skånsom, teknologi i framtida.

Færre okser

Finnes det ingen betenkelig­heter ved at man kan velge hunner framfor hanner? Jo, mener ­Storlien i Geno. Økt bruk av hunnceller kan bety at det etter hvert blir flere kyr enn okser.

– Hvis vi setter kukalver på de aller beste kyrne, blir det færre okser, og vi kan risikere å ikke få de beste avlsoksene. Da er ­selskapet nødt til å legge om ­dagens avlssystem for å sikre dette i framtida, sier Storlien.

Professor i husdyravl og -genetikk Odd Vangen ved ­Universitetet for miljø- og biovitenskap er enig med Storlien, men ser ellers ingen store farer ved kjønnsseparering hos dyr.

– Hvis du erkjenner at storfe er et produksjonsdyr og ikke har det samme egenverdet som et menneske, har jeg ingen store motforestillinger mot å forandre kjønnsfrekvensen. På avl i husdyrhold trenger man ikke like mange okser som kyr, siden oksens avlsmateriale brukes på mange. Slik er det for så vidt også i naturen, der hanner parer seg med flere hunner, sier ­Vangen.

Professoren mener likevel at man må være oppmerksom på om grepene man tar nå, vil ­påvirke den naturlige biologien hos dyrene.

Men ...

Forhåndsvalg av kjønn hos ­mennesker vil være en helt ­annen diskusjon. I Norge gis det ikke lov til å velge kjønn på barnet, såfremt det ikke er høy risiko for arvelige kjønnsbundne sykdommer. Foreldre får heller ikke opplyst kjønn på barnet de bærer før etter tolvte uke, som er grensa på selvbestemt abort. På denne måten kan de ikke velge bort et «uønsket» kjønn.

Biologisk sett vil det også bli komplikasjoner med bortvalg av kjønn hos mennesker, mener Vangen, som også er mangeårig medlem i bioteknologinemnda.

– Hos mennesket er grunnlaget for familiestrukturen basert på én mor og én far. Hvis det blir under­skudd av det ene kjønnet, vil det få konsekvenser, sier Vangen.

Han finner et godt eksempel i Kina, der ettbarnspolitikken og prioriteringen av gutter har ført til et stort underskudd av jentebarn – og i neste generasjon derfor mangel på koner til guttene.

– Hos husdyr er det ingen betenkelig­heter ved å velge det ene kjønnet. Dersom endringene fører til at kjønnsbalansen ­endrer seg fra naturens side, har vi gått på en smell. Men sjansen for at dette skjer, er svært liten, mener Vangen.

Flere kalver etter smørkrisen

Som er resultat av den såkalte smørkrisen for halvannet år siden, ble det inseminert flere kyr i 2012. Dette forteller Storlien i avlsselskapet Geno. Tall for 2012 viser for første gang siden 1980-tallet en oppgang i sædbestillinger fra Geno. 

– Det har vært noen få prosents nedgang hvert år ettersom det blir færre som driver med melk- og kjøttproduksjon. Men i fjor var det tydelig at flere ville øke andelen kalver, og slik etter hvert få flere melkekyr, forteller Storlien.


Sorterer ikke svin

Avlsselskapet Norsvin skrinla sitt prosjekt med sædseparering for gris for tre år siden. 

– Den store forskjellen på ku og gris er at man trenger langt større doser. En ku kan bli drektig på noen få millioner spermier, mens en purke trenger minimum 500 millioner. Og da blir det veldig kostbart, forteller overveterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin.

Dessuten klarte de ikke å komme opp på et høyere nøyaktighetsnivå enn 70 prosent av det ene kjønnet. 

Fordelen med å få utelukkende grisepurker, er at bonden slipper å kastrere hanngrisen. For når rånene blir kjønnsmodne, kan enkelte utvikle rånesmak på kjøttet.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no