ANNONSE

VITENSKAP

Fjellene under overflaten

Tekst: Kjetil Johansen


Publisert: 27.08.2013

BLEIKSDJUPET: Mange turgåere har latt seg imponere over Jutulhogget, det berømte gjelet mellom Østerdalen og Rendalen (til høyre i foto­montasjen). Men i Bleiksdjupet (til venstre), i havet utenfor Andøya, kan Jutulhogget stables fire ganger på hverandre, uten at det rekker helt opp til kanten. (FOTO: NGU)


Når du sitter på stranden og ser utover havet, tenker du kanskje ikke på at det skjuler seg enorme fjellandskaper der ute – under overflaten?

Har du hørt om Mauna Kea? Ikke? Det er faktisk verdens ­høyeste fjell.

Jada, Mount Everest er frem­deles det fjellet som når høyest opp, med sine 8848 meter over havet. Men nøkkelordene her er nettopp «over havet».

Mauna Kea er hele 10.203 ­meter fra fot til topp. Det er altså 1355 meter høyere enn Everest. Grunnen til at vi ikke tenker på Mount Kea som verdens høyeste, er at vi sjelden ofrer geologien under havoverflaten noen tanker i det hele tatt. Og mesteparten av Mauna Kea befinner seg under vann. Bare 4205 meter av fjellet ligger i friluft.

Millioner av fjell

En som både har tenkt på og ­studert de undersjøiske ­toppene, er marinbiolog Kristina Øie ­Kvile. Hun er doktorgrads­student ved Universitetet i Oslo, og har skrevet masteroppgave om undersjøiske fjell.

– Siden Mauna Kea strekker seg opp over sjøoverflaten, er det strengt tatt ikke et undersjøisk fjell. Men i Atlanterhavet har vi Great Meteor Guyot, et undersjøisk fjell som ligger sør for Azorene. Det er nesten 5500 meter høyt, sier Kvile.

– Under havoverflaten finnes det kanskje 100.000 store fjell på over 1000 meter, og millioner av mindre, legger hun til.

Norske topper

Hva med våre hjemlige farvann? Hvordan ser det ut der?

– Rett utenfor strandsonen vår er det undersjøiske landskapet ganske flatt. Men når du kommer ut til Eggakanten, skrå­ningen ned fra kontinentalsokkelen, blir det brattere. Det er snakk om 2-3000 meters dybdeforskjell nedover til dyphavet, sier Terje Thorsnes, forsker ved Norges geologiske undersøkelse.

De mest spektakulære undervannsfjellene i norske farvann finner vi langs midthavsryggen, som strekker seg fra sør for Jan Mayen og oppover mellom ­Svalbard og Grønland. Dette er en sone hvor kontinentalplatene glir fra hverandre med en fart på opptil 2 cm i året. Undervannsfjell finnes ofte på slike steder, og langs midthavsryggen er det flere fjell på rundt 1500 meter.

– Ellers synes jeg kontinentalskråningen utenfor Lofoten er spektakulær. Her har geologiske prosesser laget raviner som er nesten like dype som Grand ­Canyon, sier Thorsnes.

Undersjøisk gruvedrift

Akkurat som fjell på land kan undersjøiske fjell romme store mineralforekomster. Og slik olje­industrien har gjort, gjør nå gruve­industrien seg klar til å satse offshore.

– På verdensbasis er det til nå funnet noen få hundre ­steder som har potensial for undersjøisk gruvedrift. Men forsknings- og industrimessig er dette frem­deles bare i emning, forteller ­Fredrik Søreide. Han er professor II ved Institutt for ­marin teknikk ved NTNU, og leder et norsk forsknings­prosjekt som skal ­utrede marine mineral­ressurser langs Atlanterhavs­ryggen.

Han gjetter på at det vil ta 10– 20 år før gruvedriften flytter ut på havet. Gruvedrift på land har vært avtagende helt siden 50-­tallet.

Men noen er tidlig ute. Det ­første kommersielle gruveprosjektet skal komme i gang i 2015, og det er et canadisk selskap som skal utvinne gull utenfor kysten av Papua Ny-Guinea. Det skjer på 1600 meters dybde.

– Fordelen er at ressursene ­ligger åpent på havbunnen langs spredningsryggene. De lar seg utvinne nesten som ved ­tradisjonell kulldrift. Planen er å bryte dem løs og pumpe dem opp i et rør til et skip på over­flaten. Selve brytearbeidet vil bli utført av roboter nede på havbunnen, forklarer Søreide.

Økologiske bekymringer

Disse økonomiske interessene kan komme til å kollidere med økologiske. Hva betyr egentlig de undersjøiske fjellformasjonene for livet i havet?

– Her er det mye variasjon fra fjell tilfjell. Men generelt tilbyr et fjell et mer variert tredimensjonalt landskap enn den flate havbunnen, noe som fast­sittende organismer som koraller og svamper kan benytte seg av, sier Kvile.

Mengden av liv kan dessuten være større ved fjellsidene enn på den flate havbunnen. Kvile understreker at dette livet kan være svært sårbart:

– Fiskene som holder til ved fjellene, er gjerne dyphavsfisk. De vokser saktere og har en lavere reproduksjon enn kystfisken. Når dyphavsfisk samles rundt undersjøiske fjell, kan de lett fiskes i stort antall, og ­populasjonen blir utfisket. I ­tillegg er det dyphavs­korallrev på en del undersjøiske fjell. Og de er sårbare for tråling. Heldigvis har bevaringsorganisasjoner fått ­øynene opp for dette, og noen undersjøiske fjell har allerede blitt vernet.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no