ANNONSE

ØKONOMI

Ut av krisen med alternativ valuta?

Tekst: Kjetil Johansen


Publisert: 27.08.2013

LOKALT: Finanskrisen har ført til at flere steder oppretter sin egen, lokale valuta. 
Som her i byen Volos i Hellas, hvor folk kan kjøpe lokale produkter for pengesorten TEM 
i stedet for Euro. (Foto: Despoina Vafeidou / NTB scanpix) 


En voksende, internasjonal bevegelse tar til orde for å innføre alternative pengesorter. Det kan hjelpe oss ut av krisen, mener norsk økonom.

Trenger økonomien vår nye former for valuta for å unngå stagnasjon og krakk? Bør vi ha noen regionale pengesorter i tillegg til de nasjonale valutaene? Ja, ­mener stadig flere. I 1980 eksisterte bare én slik valuta; den sveitsiske WIR. I dag er det rundt 5000 av dem verden over. Og ­antallet ser ut til å øke i kjølvannet av ­finanskrisen.

– Disse alternative, regionale penge­sortene er kjent under mange navn. Men den korrekte fagtermen er komplementære pengesorter, opplyser Per Espen Stoknes, førstelektor ved BI.

Han mener samfunnet kan ha god bruk for dem. Særlig i krisetider.

– I perioder med dårlig tilgang på ­kreditt er det fort gjort å havne i en ond sirkel der folk ikke får tilgang på risikovillig kapital, og investeringer stadig blir utsatt. I slike tilfeller representerer ­komplementær valuta en alternativ kilde til investeringer. De kan bidra til å få i gang den økonomiske aktiviteten igjen, sier Stoknes.

Stimulerer lokaløkonomien

Formålet med slike lokale penger er å ­bidra til økt omsetning i den lokale ­økonomien.

– Det er en økonomi basert på ­korte ­avstander mellom kjøpere og ­selgere. Kretsløpet er lokalt, poengterer Ove ­Jakobsen, professor ved Handels­høgskolen i Bodø.

– Historien har vist at det kan fungere. Og vi ser nå at slike alternative pengesorter blomstrer opp i Hellas og andre land i Sør-Europa som er hardt rammet av finanskrisen.

Jakobsen, som er ekspert på ­økologisk økonomi, er positivt innstilt til de ­komplementære valutaene av flere ­årsaker.

– Denne utviklingen rommer kanskje spiren til en økonomi primært basert på realøkonomi – med produksjon av varer og tjenester – og ikke på finans, sier han.

Skattemessig kan alternative penge­sorter imidlertid bli et problem.

– Jo mer som omsettes i lokale pengesorter, jo mindre går inn til skatt­legging. Dermed blir også bidragene til store felles­løsninger mindre, sier Jakobsen.

Han mener man uansett ikke bør kvitte seg med den nasjonale valutaen:

– Vi trenger en fellesvaluta som kan fungere også over større avstander. Det må være noe som binder økonomien sammen på et høyere nivå. Men særlig i regioner med økonomiske problemer, kan lokale penger kan være et bra supplement til de nasjonale pengesortene.

Valuta som økosystem

Økonomifagets ABC dekker ikke ­temaet, men flere økonomer har likevel ­argumentert for potensialet i komplementære valutaer, og behovet for dem, påpeker Stoknes.

Han nevner den belgiske professoren Bernard Lietaer.

Lietaer ser valutasystemet nærmest som et økosystem, som hele tiden må ­balansere effektivitet med bærekraft. Å ha få valutaer kan gjøre systemet mer ­effektivt globalt sett, men blir samtidig mer sårbart, og faren for et krakk øker. Et for stort mangfold av valutaer kan ­derimot gjøre systemet lite effektivt, og det vil tendere mot stagnasjon.

Her gjelder det altså å finne den rette balansen. Og Lietaer mener komplementære pengesorter bidrar til det.

– Dette er i ferd med å bli en inter­nasjonal bevegelse, kommenterer ­Stoknes.

Jakobsen bekrefter at interessen for ­alternative økonomitanker er økende.

– Økologisk økonomi er i ferd med å bli et hett tema. Jeg får stadig flere ­henvendelser fra politikere og nærings­livet. Selv fra finansnæringen, sier han, og legger til at dette kan være begynnelsen på et ­paradigmeskifte.

– Stadig flere innser at vi må ha en ­fungerende økonomi uten et evig jag ­etter fortsatt vekst, legger han til.

Nye kronesorter?

Førstelektor Per Espen Stoknes skulle gjerne sett valutaer som måler også andre verdidimensjoner, som natur og samfunn. 

I boka «Penger & sjel» har han derfor lansert tanken om å innføre to andre kroner i tillegg til den vanlige norske krona: Naturkroner og sosialkroner.

Tilgangen på naturkroner skal baseres på en økologisk verditakst, mens sosialkronene er knyttet til hvor mye tid folk bruker på sosialt og ideelt arbeid. De kan ikke veksles i hverandre.

Et fremtidsscenario er at disse tre kronesystemene skal kobles sammen i statlig regi.

Alle virksomheter får tre kontoer og regnskapene får tre bunnlinjer. Om man går med overskudd i sosial­kroner og naturkroner, kan man se fram imot lavere skatt i vanlige kroner.

Og motsatt: Om man går i underskudd må man betale tilleggsskatt.

– Det er viktig å få inn flere verdi­dimensjoner i de økonomiske transaksjonene. Å regne om verdien på regnskog eller lignende til vanlige kroner, er ingen langsiktig løsning ­siden verdidimensjonene ikke er kompatible. Komplementære ­valutaer er derfor ønskelig, sier Stoknes.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no