ANNONSE

Leserbrev

Et pensjonssystem for fremtiden

Kjell Sund, leder eldreutvalget i Rogaland Arbeiderparti

Publisert: 27.08.2013

Vi skal ha et pensjonssystem som fremmer arbeid og som vi kan betale for i framtida. Folke­trygden må ha en god sosial profil og ­bidra til utjevning av inntektsforskjeller. Arbeider­partiet mener at vårt ansvar som politikere er å sikre at de som i fremtiden blir pensjonister, også i 2050, kan ha minst like gode og trygge pensjoner som i dag. Derfor har alle partiene, ­unntatt Fremskrittspartiet og partiet Rødt, vært med på å legge de siste brikkene på plass i et nytt pensjonssystem.

Pensjonsreformen trygger framtidas pensjoner og bidrar til å sikre bærekraften i den norske velferdsstaten. Muligheten for å kombinere arbeid og pensjon forbedres kraftig, og legger til rette for en gradvis nedtrapping av yrkeslivet for de som ønsker dette.

Mange pensjonister i Norge, har god økonomi. Alders­pensjonistene har samlet bedre kjøpekraftsutvikling enn lønnstakerne, selv med ny regulering. Alderspensjon er økt med 55,2 % fra 2004 til og med 2012, eller 5,6 % pr. år, mens lønnstakerne i alt har oppnådd

4,4 % i gjennomsnitt. Dette er bra. Samtidig ønsker vi å løfte minstepensjonister slik at de får bedre råd. Trygdeoppgjørene gir et løft for grupper der vi vet at mange sliter økonomisk.

I nytt pensjonssystemet vil det bli færre minstepensjonister. Minstepensjonen for en enslig har i tråd med opptrappings­planen fra 2005 til 2010 økt med over 42 000 kroner, eller nær

39 %. Enslige minste­pensjonister har hatt en realvekst i minstepensjonen på 24,2 prosent i denne perioden.

Med omsorgspoeng, fedrepermisjon, full barnehage­dekning og forsterket rett til heltid i arbeids­livet, vil ­kvinners opp­arbeiding av pensjons­givende inntekt også bedre seg på sikt.

Det nye systemet for skatt­legging av pensjoner retter opp i tidligere urettferdigheter og tilpasser skattesystemet til pensjons­reformen. Endringene innebærer at om lag 2 av 3 pensjonister - de med lave og vanlige pensjoner - skal betale mindre eller uendret skatt.

Den nye ordningen koster om lag 3,2 milliarder. Det innebærer at en del pensjonister, hoved­sakelig de med gode pensjoner, er med på å ta en del av ­regninga. Økningen i trygdeavgift er også en del av pakken. Samlet sett gir endringene pensjonistgruppen en skattelette på 1,75 milliarder.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no