ANNONSE

Du store verden

Tikal

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 27.08.2013

Tikal er en nasjonalpark i Guatemala og et av de største arkeologiske og urbane sentrene i den førkolumbiske Mayasivilisasjonen. Tikal er det største utgravde området på det amerikanske kontinentet. Parken ligger i en subtropisk regnskog i departementet El Petén nord i ­Guatemala. Totalt 16 templer står igjen i Tikal i dag.

Tikal ligger på Yucatánhalvøya i et område som europeerne kom til for første gang i 1517, og som gradvis ble erobret av Spania (conquistadorene) i løpet av de neste 30 årene. Tikal lå i det nordre lavlandet i maya­territoriet og var kanskje den største av bosetningene (10.000 – 40.000 inn­byggere) i den klassiske maya­sivilisasjonen.

Seremonisenter

I midten av Tikal var det en stor plass omgitt av pyramide­templer i øst og vest og med en akropolis i nord. Bak dette ­komplekset lå det om lag 3000 ­bygninger på et område som ­dekket 16 kvadratkilometer. ­Akropolisen viser tegn på å ha vært i bruk sammen­hengende gjennom 11 århundre, og templene som kan beskues der nå, står på de begravde restene av talløse tidligere bygninger, deriblant noen overdådig malte gravsteder.

Ordet by er kanskje ikke det man helst bruker for å beskrive Tikal. Det var nok heller et viktig seremoni­senter som mange ­mennesker hadde valgt å bo i utkanten av. Selv om fler­tallet av menneskene ikke levde i noen stor overflod, brukte mayaene utrolig mye av sin energi på byggingen av gravsteder og templer.

På slutten av den klassiske perioden ble ingen nye store monumenter oppført i Tikal, og det er funnet bevis på at palasser ble brent. Disse hendelsene ble kombinert med en gradvis befolknings­nedgang på 1100-tallet. Hva som skjedde med ­befolkningen i Tikal er ukjent, på lik linje med flere andre kjente mayabyer.

Eget museum

Det er tusenvis av gamle ruinstrukturer i Tikal. Bare en brøkdel av disse har blitt gravd ut etter tiår med arkeologisk arbeid. Noen av pyramidene i parken er over 60 meter høye. Det høyeste templet er 72 meter høyt. Ruinparken ligger i et flatt område omgitt av Ceiba pentandra-trær som var et hellig tre for mayaene. Morley­museet er et lite bygg nær parken der noen av ­Tikals mest verdifulle keramikk­gjenstander ­oppbevares.

University of ­Pennsylvania brukte 13 år på å avdekke 10 kvadrat­kilometer av ruinstrukturene i Tikal. Store områder med jungel og med mange ruiner står fortsatt urørt. Den første hvite mann som er antatt å ha sett Tikal, var den ­spanske tiggermunken ­Andres de ­Avendaño som i 1696 opp­daget ruinene nesten tilgrodd av jungelen.

Matematiske genier

Mayasivilisasjonen brukte et nummersystem basert på tallet 20, som omfattet begrepet null. Systemet var basert på punkter og streker, der en prikk ­representerte én og en strek som ­representerte fem. Dette strek-prikk-systemet tilsvarer det som brukes i dag på datamaskiner (1 og 0) og kalles et binært system. Mayaenes bruk av disse ulike posisjonene gjorde dem i stand til å foreta ­kompliserte beregninger, herunder visse astronomiske ­operasjoner. De gamle mayaene har tydelig vist sine ­matematiske beregninger gjennom ­konstruksjonene i sine bygninger og plasseringen av byggene som er basert på skygge og lys fra sol og måne, under jevndøgn og solverv hvert år.

Vann

Det meste av vannet som brukes i Tikal i dag, er brakt til parken ved hjelp av lastebiler og er hentet fra innsjøen Petén Itzá som ligger 33 kilometer sør for parken. Dette er den eneste nærliggende kilden som har permanent overflatevann. Mayaene derimot var kjent for sine hydrologi kunn­skaper og konstruksjonene av kunstige innsjøer som var fylt med vann og som ble ført gjennom byen til ­vannmagasiner. Denne kunnskapen vises også i El Mirador som er det siste arkeologiske området som arkeologer arbeider med i dag.

UNESCOS ­verdensarv

Nasjonalparken fikk navnet Tikal i 1840 da arkeologer begynte å grave den frem. Hieroglyfinskripsjoner på ruinene refererer til de sentrale delene av den gamle byen som Yax Mutal eller Yax Mutul. Riket som helhet ble ganske enkelt kalt Mutal eller Mutul.

Tikal National Park ­dekker et område på 576 km². Regjeringen i ­Guatemala erklærte Tikal som en nasjonal­park i mai 1955, og den ble et ­nasjonalt minnes­merke i 1970. Den 5. november 1979 ble Tikal tatt opp av UNESCOs World Heritage Foundation ­(Verdensarven).

Neste gang: Mount Everest

Mayaene

Mayafolket, forfedre til våre dagers mayaindianere, tilhørte en sivilisasjon som levde spredt over et stort område i både høylandet og lavlandet i Mellom-­Amerika. Deres kultur, som var sterkt dominert av religiøse ­seremonier, ble ivaretatt av herskerprestene.

Den svært avanserte mayakalenderen hadde 365 dager i året og en lengre syklus på 52 år, og forsøk på å sammen­holde den med det europeiske kalendersystemet har gitt motstridende resultater. Karbondatering støtter synet om at den klassiske mayaperioden, da sivilisasjonen nådde sitt høydepunkt, var mellom år 300 og 900 e.Kr.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no