ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 27.08.2013

Mer enn 22.000 får hvert år diagnosen i Norge. Antall med sykdommen er er sannsynligvis mye høyere.

Klamydiainfeksjon i kjønnsorganene er en seksuelt overført sykdom. Den forekommer hyppigst blant personer under 25 år. I 60-80 % av tilfellene gir den ingen symptomer. Sykdommen kan føre til bekkeninfeksjon og medføre sterilitet dersom den ikke behandles.

Klamydia er en infeksjon i under­livet forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. ­Infeksjonen gir ingen symptomer i 60-80 % av tilfellene både hos kvinner og menn.

De ­vanligste symptomene er svie ved vann­lating, eller utflod hos både ­kvinner og menn. Menn har ofte kløe i urinrørsåpningen. ­Kvinner kan i tillegg ha uregelmessige blødninger.

Tilstanden kan også medføre underlivssmerter og ­feber. I sjeldne til­feller kan du også få forbigående leddsmerter. Klamydia er også blant de vanligste årsakene til seksuelt overført betennelse i ende­tarmen. Det er en tilstand som blir stadig ­vanligere blant homoseksuelle menn, og generelt ved praktisering av anale samleier.

Mange får det

Klamydia er den hyppigste ­seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Hvert år stilles denne diagnosen hos ca. 22.500 personer, hvorav ca. 60-70% er kvinner. Høyest forekomst av klamydia finnes hos kvinner under 25 år.

Den sannsynlige forklaringen på at infeksjonen påvises hyppigere hos kvinner, er at ­kvinner testes oftere. Det anbefales at alle ­seksuelt aktive personer under 25 år bør testes ved hvert partner­bytte. I praksis viser det seg at tenåringsjenter blir testet i mindre grad enn det retnings­linjene anbefaler.

Hva skyldes klamydia?

Infeksjonen kommer fra smitte ved samleie. Siden en klamydia­infeksjon ofte forløper uten symptomer, kan smitten ha skjedd lenge før man blir oppmerksom på infeksjonen. ­

Bakterien overføres mellom personer som har ubeskyttet ­samleie. Den slår seg ned og formerer seg i slim­hinnen i urin­lederen hos ­kvinner og menn, og på livmorhalsen hos kvinner. Bakteriene kan spre seg fra urinrør til prostata eller bitestikkel, eller fra livmorhals til livmor og eggledere. I sjeldnere tilfeller ­reagerer antistoffer fra kroppen med ­bakteriene. Denne sammenbindingen av bakterier og antistoffer, kan i noen til­feller slå seg ned i ledd og lage en ­betennelse med smerter og leddhevelse.

Hvordan oppdager du Klamydia?

Det finnes to gode prøvetakingsmetoder som benyttes til på­visning av klamydia hos ­kvinner. Kvinnen kan selv tar prøve fra slimhinnen i vagina med en bomulls­pinne, prøveutstyr fås på legekontoret og innleveres ­samme sted. Det er ikke nød­vendig med gynekologisk undersøkelse ved denne metoden. Ved symptomer fra underlivet bør det gjøres en underlivsundersøkelse, fordi plagene også kan ha andre årsaker. Da vil legen ta klamydiaprøve fra livmorhals og skjede. Et tredje alternativ hos kvinner er en urinundersøkelse hvor man undersøker den første porsjonen av urinen. Denne metoden er litt mindre pålitelig sammenlignet med prøven som tas med bomullspinne.

Hos menn tester man i urinprøve. Det er av avgjørende betydning at bare den aller første porsjonen (10-15 ml) skal samles. Praktisk betyr dette at når bunnen i plastglasset er dekket avsluttes vannlatningen, og resten går i toalettet. Den lille porsjonen i plastglasset tømmes deretter over i transportrøret. Det er ikke av betydning hvor lang tid som har gått siden siste vannlatning, prøven kan derfor tas så snart personen er i stand til å få til en vannlatning.

Når bør det tas prøve?

Fordi 60-80% ikke har symptomer, anbefales det å ta prøver i følgende situasjoner:

• Hos unge kvinner med økt ­utflod

• Hos unge kvinner og menn ­yngre enn 25 år etter partnerbytte

• Før provosert abort

• Hos gravide under 25 år

• Hos p-pillebrukere under 25 år hvert andre år

• Hos yngre kvinner med ­symptomer på bekken­infeksjon

• Ved mellomblødning eller ­andre blødningsforstyrrelser

• Ved smitteoppsporing når en seksualpartner har fått påvist smitte

Hvilke behandlinger hjelper?

Antibiotika dreper bakterien, og doksycyklin eller azitromycin er den behandlingen som anbefales hos menn og hos kvinner som ikke er gravide. ­Behandlingen består av en ukes kur eller engangs­dose. Partneren din skal behandles uansett prøvesvar. Du må vente en uke etter behandling før du kan ha ubeskyttet samleie (dette skyldes at det tar litt tid før man er sikker på at alle bakteriene er døde). Sykdommen defineres som allmennfarlig smittsom sykdom, og dette gir rett til gratis behandling og medisin.

• Bruk av kondom forebygger smitte

• Partneren din skal varsles ­dersom du er smittet

Skylling eller dusjing av skjeden, regelmessig, eller etter samleie, har ingen effekt for å forebygge infeksjon.

Kontroll av behandlingen

Det er ikke nødvendig med ­kontroll etter behandlingen i alle tilfeller. Men dersom plagene ikke forsvinner helt, eller dersom man har glemt å ta alle tablettene, eller ved mistanke om ny smitte - anbefales kontrollprøve 4-6 uker etter at kuren startet. Det anbefales også å ta kontrollprøve i 3. trimester i svanger­skapet dersom en gravid kvinne har hatt infeksjonen.

Prognosen

Sykdommen kan være tilstede selv om du ikke har symptomer. Det tar fra 5-14 dager fra du er smittet til du eventuelt utvikler symptomer. Dersom du går med sykdommen uten å behandles, antar vi at de fleste vil bli bra av seg selv etter 1-2 år. Nesten alle blir bra etter en antibiotikakur.

Ved manglende eller sen behandling av kvinner kan det oppstå betennelse i egglederne. Dette kan medføre sterilitet. Siden det er ­vanlig ikke å ha plager ved denne sykdommen, er det ­naturlig at det er mange som har hatt ­sykdommen lenge når de opp­søker lege. Nyere statistikk ­tyder på at sterilitet forekommer hos færre enn 5% av alle som går med ubehandlet infeksjon. ­

Betennelse med arr­dannelser i egglederne øker risikoen for ­senere svanger­skap utenfor livmoren. Noen kvinner kan også utvikle kroniske ­smerter i under­livet, eventuelt en leverbetennelse som følge av manglende behandling av ­klamydia. Infeksjon i svangerskapet kan medføre ­komplikasjoner som abort, for tidlig vannavgang, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Infeksjonen kan over­føres til barnet under fødsel og medføre øyebetennelse eller lunge­betennelse, men ­infeksjonen gir svært sjelden farlige foster­skader. Ved manglende ­behandling hos menn kan ­klamydia føre til ­betennelse i bitestiklene og ­resultere i ­sterilitet.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no