ANNONSE

MAT & DRIKKE

Hva bør du kjøpe økologisk?

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix


Publisert: 04.06.2013

SPRØYTEMIDDEL: Maiken Sele, seniorrådgiver i Oikos, styrer unna frukt og grønnsaker som inneholder flest rester etter sprøytemidler. Konvensjonelt dyrket jordbær som ikke er norsk, vil hun knapt ta i.


Noen typer frukt og grønt inneholder flere rester etter sprøytemidler enn andre. De som er sprøytet mest, bør du erstatte med økologiske alternativer, oppfordrer Oikos. Mattilsynet mener alt er like trygt.

– Generelt anbefaler vi alltid å velge økologisk varer, men noen synes øko­logisk frukt og grønt er for dyrt. Da kan det være greit å prioritere hvilke typer frukt og grønnsaker man kjøper øko­logiske varianter av, og hvilke man fint kan kjøpe i konvensjonelt dyrket utgave, sier Maiken Sele, seniorrådgiver i Oikos – Økologisk Norge.

Hun forteller at Oikos ofte får spørsmål om hvilke varer som er sprøytet mest og hvilke som er sprøytet minst. Svaret er ikke så enkelt som man kanskje skulle tro. Én av årsakene er at Mat­tilsynet ikke lager noen statistikk over hvilke mat­varer de finner mest eller minst sprøytemiddelrester i.

– Det varierer fra det ene året til det andre hvilke varer vi tester. Resultatene kan dermed ikke sammenlignes, men vi ser at druer og jordbær ofte er blant det som sprøytes mest, opplyser Marit ­Lilleby Kvarme i Mattilsynet.

Bedre overvåking i dag

Det er fastsatt grenseverdier for hvor stort restinnhold av plantevernmidler det kan være i blant annet frukt, grønnsaker, krydder og korn.

I samarbeid med Bioforsk passer Mattilsynet på at både norske frukt- og grønnsaksprodusenter og importører ikke distribuerer varer med for høye verdier av sprøytemiddelrester. Hvert år gjennomfører Mattilsynet og ­Bioforsk rundt 1500 kontroller av matvarer. ­Maten testes for 315 ulike plantevernmidler som har blitt brukt eller kan ha blitt brukt for å bekjempe sopp, råte, ugress og insekter.

Av prøvene som ble analysert i 2011, var det 1,5 prosent som overskred grense­verdien, viser Mattilsynets tall. Rapporten for 2012 er ikke klar før i juni.

– Overvåkingen i Norge er god, og den har blitt mye bedre i løpet av de siste årene. Og siden 1990-tallet har de fleste grenseverdiene blitt satt ned, ­takket være strengere krav fra EU. I dag finner vi svært sjelden overskridelser av grenseverdiene. 2011 var det fjerde året på rad uten at vi fant overskridelser i norskproduserte varer. Blant de varene vi fant overskridelser i, var de fleste produsert utenfor EU, og da stort sett i land i Sørøst-Asia, forteller Børge Holen, ­seksjonsleder i Bioforsk Plantehelse.

Samtidig varsler Statens landbruks­forvaltning i en fersk rapport at det ­finnes et stort og ulovlig marked for sprøytemidler i EU. Midlene er ikke godkjent for bruk, og «stoffene utgjør en fare for ­produsenter, forbrukere og miljøet», ­heter det i rapporten.

Kort jordbærsesong

Basert på en årlig undersøkelse utført av Environmental Working Group (EWG) i USA, råder Oikos oss til å velge økologisk når vi kjøper epler, selleri, paprika, salat, jordbær, blåbær, agurk, poteter og grønne bønner. Årsaken er at EWG fant mest sprøytemiddelrester i disse.

– Druer, spinat, fersken, nektarin, og grapefrukt står også på «verstinglisten», men disse varene er det vanskeligere å finne i økologiske utgaver. Det samme gjelder for øvrig for jordbær, forteller Maiken Sele.

EWG fant samtidig at det var mindre rester etter sprøytemidler i matvarer som løk, mais, ananas, avokado, kål, asparges, kiwi, vannmelon og sopp.

– Undersøkelsen fra USA er ikke ­direkte overførbar til matvarene som ­produseres og selges i EU og Norge, men den viser likevel noe vi vet fra før. Blant annet at epler, jordbær og paprika er blant det som sprøytes mest, fordi de er mest utsatt for sopp og skadedyr under produksjon, sier Sele.

Hun vil ikke fraråde oss å spise norske jordbær.

– Jordbærsesongen er kort. Derfor tror vi en eventuell skadevirkning er ­begrenset. Vi er imidlertid bekymret for cocktaileffekten, her forstått som ­bruken av flere typer sprøytemidler i én og samme vare. Jordbær – og bringebær – er blant de som sprøytes med flere ulike midler. Det gjelder også poteter, korn og andre matvarer vi spiser mye av, forteller Sele.

Mener norsk mat er trygg

Oikos og andre forkjempere for økologiske matvarer ber oss ikke bare om å være varsomme med de fruktene og grønnsakene som har blitt sprøytet mest. De mener også at noen av grenseverdiene for sprøytemiddelrester er satt for høyt.

Mattilsynet konkluderer på sin side med at det er trygt å spise alt man finner i frukt- og grønnsaksdiskene.

– Man kan alltids diskutere grense­verdiene, om de er satt for høyt eller for lavt. Men vi mener at det ikke er noen fare forbundet med å spise noen ­typer frukt og grønnsaker. Spesielt ikke det som er produsert i Norge, men ­heller ikke ­importert frukt og grønt, sier seniorrådgiver Hanne Marit Gran i ­Mattilsynet.

Hun understreker at det ikke er ­funnet noen overskridelser av grense­verdiene i norskprodusert mat på flere år. ­Ifølge ­Bioforsk er det for øvrig svært små ­mengder av sprøytemiddelrester i ­norske poteter.

– De som taler for mer økologisk mat, vil at vi skal være enda sikrere enn vi er i dag, og at vi skal jobbe ut fra et «føre var»-prinsipp. Dette tar vi på alvor. Nå jobber vi blant annet med å se nærmere på cocktail­effekten av flere ulike ­stoffer når vi tester frukt og grønnsaker, ­forteller Gran.

Fakta

• Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og mat­forbruket skal være økologisk i 2020. I dag er bare 1,2 prosent av mat­varene som omsettes i Norge, økologiske. 5,7 prosent av norsk landbruk er økologisk, inkludert det som er under omlegging.

• I økologisk dyrking skal det ikke brukes kunstgjødsel eller kjemiske plantevernmidler.

• I konvensjonelt (ikke-økologisk) dyrket mat er det tillatt med kunstgjødsel og plantevernmidler, men restene etter hvert enkelt virkestoff i plantevern­middelet skal ikke overstige en fastsatt grense. Grenseverdien kan variere ut fra hvilken type frukt eller grønnsak (eller korn, krydder og annet) plantevernmidlene er brukt på.

• Grenseverdiene som gjelder i EU, blir i de aller fleste tilfeller gjeldende også i Norge. Mattilsynet mener verdiene er akseptable med tanke på ­forbrukernes sikkerhet, både på kort og lang sikt.

• Ved import er enkelte produkter og matvarer fra land utenfor EU underlagt strengere offentlig kontroll. Årsaken er at det er gjort flere funn av over­skridelser. På listen finnes blant ­annet: Koriander, basilikum, lang­bønner, kålgrønnsaker og pepper­frukter fra Thailand; erter og bønner med belg fra Kenya; mynte fra ­Marokko; brokkoli, te og pomelo fra Kina; appelsiner, granatepler og jordbær fra Egypt; langbønner og pepperfrukter fra Den dominikanske republikk.

• Mattilsynets rapport for 2011 viste at det ble funnet flere typer virkestoffer (gjerne omtalt som cocktaileffekt) i 461 av 1471 prøver, som utgjør 31 prosent av prøvene. Det ble påvist flest virkestoffer, 11 i tallet, i en prøve av spisedruer fra Chile. Deretter fulgte en prøve av jordbær fra Nederland (ti virkestoffer) og en jordbærprøve fra Belgia (ni virkestoffer). Ingen av disse tre prøvene hadde funn av plantevernmiddelrester over gjeldende grenseverdi. Av norske produkter var det to prøver med rester av sju forskjellige virkestoffer i samme prøve, én prøve av jordbær og én av bringebær. I åtte norske prøver ble det påvist rester av seks forskjellige virkestoffer per prøve.

• Les mer: www.mattilsynet.no,www.oikos.no, www.ewg.org. ­Mattilsynets temaside om rester av plantevern­midler i frukt og grønnsaker: 
http://bit.ly/11ol1Ul. 
­Mattilsynets ­rapport for 2011: 
http://bit.ly/11okIJp.


Svart marked for sprøytemidler

En rapport fra Statens landbruksforvaltning (SLF) anslår at over en fjerdedel av sprøytemidlene som brukes i EU ved dyrking av frukt og grønt, blir solgt gjennom et svart marked. Disse sprøytemidlene er ikke godkjente.

«Høy fortjeneste og liten sannsynlighet for å bli straffet gjør at dette ­markedet stadig vokser. I EU ble rester av plantevernmidler funnet i dobbelt så mange prøver av frukt og grønnsaker i 2011 sammen­lignet med 2009, primært fordi flere kontroller ble foretatt ved grense­overganger», står det i rapporten «Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2012». Den ble publisert av SLF i februar.


Oikos 
verstingliste

Blant konvensjonelt (ikke-økologisk) dyrkede produkter har som regel disse mest rester av sprøytemidler:

• Epler

• Selleri

• Paprika

• Salat 

• Jordbær

• Blåbær

• Agurk

• Poteter

• Grønne bønner

• Druer

• Spinat

• Fersken

• Nektarin

• Grapefrukt

(Kilder: Oikos / 
Environmental Working Group)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no