ANNONSE

TRENDER & MOTE

Industrien som kler deg

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 04.06.2013

MOTERIKTIG: I boka «Kleskoden» beskrives det å kle på seg som «øyeblikket der sosiale forventninger og personlige preferanser forenes». 
Selv stiller forfatter Mari Grinde Arntzen moteriktig og politisk korrekt i morens gamle konfirmasjonsjakke. (FOTO: Berit Roald / NTB scanpix) 


Ta en titt på hva du har på deg. Hva har fått deg til å velge akkurat de plaggene? Det er et av spørsmålene som besvares i boka «Kleskoden».

– Vi tror ofte at ordene er ­menneskenes viktigste form for kommunikasjon. Men vi meddeler oss også visuelt, og skuer hverandre på hårene. Klærne du går i, kan fortelle noe om hvem du er, om dine egen­skaper, din økonomi, din politiske til­hørighet og din legning, sier Mari Grinde Arntzen, forfatter av boka «Kleskoden. Den nakne sannheten om mote».

Ingen slipper unna dette fortolknings­systemet.

– Det vi har på, skal fortelle noe om det som finnes i. Selv om du ikke ønsker å formidle noe med klærne, vil de uansett bli tolket slik, påpeker hun.

Å forholde seg likegyldig til moten er også lettere sagt enn gjort.

– Så godt som alle er en del av motens system i dag, fordi de billige motebutikkene har blitt basisbutikker og finnes overalt. Selv pappaen min kjøper ­klærne sine i motebutikker. Moten er til stede i livene våre, enten vi vil ­eller ikke. Vi eksponeres for andres pynt hver eneste dag, gjennom ­folkene vi møter på gata, ­gjennom butikkvinduene, ­gjennom TV, aviser, internett og reklame, sier Arntzen.

Fra rart til trendy

At klærne dine signaliserer hvem du er, er det ene av de to grunnleggende prinsippene i det ­Arntzen kaller pynte­systemet. Det andre er balansegangen ­mellom ønsket om å passe inn, og ønsket om å skille seg ut.

– Ethvert menneske er unikt, og det ønsker vi å vise. Samtidig har vi et behov for å passe inn, enten det er i en gruppe eller i en situasjon. For å klare denne evige sjongleringen mellom å skille oss ut og passe inn trenger vi tilgang på stadig nye moteeffekter, sier Arntzen.

Hun kaller det en genial ­forretningsidé: Moten hacker seg inn på vårt behov for å vise både personlighet og gruppe­tilhørighet. Så lenge moten hele tiden endrer seg, vil vi aldri ­kunne finne garderoben som er det perfekte kompromiss mellom passende og unikt.

– Moten er avhengig av at noen tør å skille seg mer ut. De ­ekstreme viser vei for de moteriktige som følger etter. Det som en gang var rart, blir fint, ­forteller Arntzen.

Mote nedenfra

Den tradisjonelle oppfatningen er at vi naivt lar oss styre i den retningen bransjen ønsker. At vi er moteslaver. Men Arntzen mener dynamikken ikke er like enkel.

– Man kan si at moten er ­diktatorisk fordi den forteller hvordan vi skal se ut. Men moten er i bunn og grunn en respons på livet her og nå, og skapes derfor av menneskene selv. Moten er et produkt av vår selvbevissthet, sier hun.

Spørsmålet om hvem som ­bestemmer hva som er in, har derfor ikke noe entydig svar.

– En forklaringsrekke er at motehusene skaper trender som kopieres av fast fashion-kjedene, som så når ut til folk flest. Men det et stort spindelvev av ulike faktorer og mennesker som ­henter inspirasjon fra hverandre, forklarer hun.

Politisk korrekt antrekk

En trend i tiden er å ta avstand fra industrien som vil ha deg til å kjøpe stadig nye plagg.

– Det er in å vise at en er et oppegående menneske. Og med alt man vet om klesindustriens miljø­utslipp og produksjons­forhold, smaker det ikke så godt med fast fashion lenger. Mange søker mot gjenbruk og mot klær av god kvalitet, sydd for en pris ­arbeiderne kan leve av. Også billig­butikkene henger seg på, som H&M med sin miljø­vennlige kleslinje «Conscious ­collection», sier Arntzen, og innrømmer at faren selvfølgelig er at også dette er et moteblaff.

– Når Mette-Marit kalles gjenbruks­prinsessen fordi hun bruker samme kjole to ganger, har det lite med miljø og ­gjenbruk å gjøre, påpeker hun. Og legger til at vi ikke bare kler oss for pyntens skyld.

– Vi bor tross alt i Norge. ­Klærne har også en funksjon.

Fast fashion

«Fast fashion» er en betegnelse på de rimelige moteklærne man finner i butikker som H&M, Zara og Gina Tricot. Navnet ­kommer av at kleskjedenes ­produksjonsrekke er så rask at kjedene kan hente inspirasjon fra de store motehusenes kolleksjoner, og få lignende plagg ut i butikkene før den ­aktuelle sesongen starter. Fast fashion har gjort moteklær tilgjengelig for folk flest, men har samtidig ført til et økt klesforbruk.

(Kilde: Wikipedia)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no