ANNONSE

Leserbrev

Hvor ble det av melken?

Ida Berg Hauge, daglig leder, Opplysnings­kontoret for 
Meieriprodukter (Melk.no)


Publisert: 18.06.2013

Jonas Gahr Støre har for en liten stund siden fremlagt ­Regjeringens forslag til Folke­helsemeldingen God helse – ­felles ansvar. Det er et omfattende dokument på 200 sider der man både finner en god beskrivelse av helseutfordringene i det 21. århundret og en lang rekke forslag til tiltak for å forebygge folkehelsen i befolkningen. Det har kommet både positive og ­negative reaksjoner på meldingen. På den positive siden er det blant annet blitt trukket frem forslag til bevilgning på kr 180 millioner til skolehelsetjenesten, mens kritikken først og fremst har gått på mangel på konkrete tiltak og manglende budsjettmidler knyttet opp til det som foreslås.

Naturlig nok er vi i Opp­lysnings­kontoret for Meieriprodukter opptatt av melkens og meieriproduktenes plass i ­meldingen. Ikke overraskende er det svært lite konkret om dette. Melk er nevnt to forskjellige ­steder; i beskrivelsen av naturlig transfett og om skolemelk som del av retningslinjene for skolemåltidet.

Hvorfor vi ikke er overrasket er fordi vi gjentatte ganger ser et manglende engasjement blant opinionsledere for noe jeg ­mener er en av de viktigste råvarene vi har. Det er få, om noen, nærings­midler som er råvare for så ­mange andre produkter. Des­suten inneholder ett glass melk (1,5 dl) seks næringsstoffer vi trenger hver dag (kalsium, jod, B2, B12, fosfor og proteiner). Som del av et sunt kosthold er kombinasjonen av vann og melk et veldig godt alternativ – vann som tørstedrikk og melk som måltidsdrikk.

I løpet av de siste 30 årene har melkeforbruket gått ned med rundt 80 liter som betyr nesten en halvering av forbruket. Også skolemelkoppslutningen går nedover. Omtrent halvparten av dagens skoleelever i barneskolen velger melk på skolen og under 10 % av ungdomsskoleelevene. I dag drikker eller bruker hver nordmann i gjennomsnitt 92 ­liter melk i løpet av året. Som et tankekors drikker vi omtrent 96 ­liter brus (naturlig og kunstig ­søtet) årlig.

Gjennom en større analyse av årsakssammenhenger ser vi at det er mange og sammensatte årsaker til den store nedgangen i melkeforbruk. Noe av det som spiller en rolle er holdningene til opinionsledere innen helse og kosthold. De på­virker «mannen i gata» når det gjelder hvilke råd de gir.

Med tanke på den kombinasjonen av næringsstoffer man får med et glass melk, mener vi det er viktig med et økt fokus på den nedgangen som finner sted både blant barn og voksne. Matvaner går som kjent i arv, og hvis voksne slutter med melk vil også snart barna gjøre det samme. Dette mener vi myndighetene burde være mer opptatt av, spesielt i et folkehelseperspektiv.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no