ANNONSE

REISE

Mørke reisemål

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 18.06.2013

KONSENTRASJONSLEIR: Auschwitz-Birkenau i Polen ble brukt som utryddelsesleir under andre verdenskrig. Stadig flere turister har besøkt Auschwitz-museet. (FOTO: Maciek Nabrdalik / Corbis / NTB scanpix) 


Langt dystrere ting enn sol og bølgeskvulp kan fange turisters interesse.

Ground Zero, Auschwitz og dødsmarkene i Kambodsja. Slagmarker og gravlunder som vitner om dødelige verdenskriger. Turister trekkes til åsteder og monumenter for de frykteligste ting. Fenomenet har mange navn, men kalles gjerne mørk eller svart turisme.

Viktig turisme

Den mørke turismen kommer i ulike former og sjatteringer – fra blek til bekmørk. Mens museumsbesøk representerer den bleke formen, finnes det også dem som drar dit kriger eller naturkatastrofer faktisk pågår. Dette forteller førsteamanuensis Trond Berge ved Sosial­antropologisk institutt, NTNU. Berge har ­spesialisert seg på det som kalles slagmarksturisme, reiser til ­historiske slagmarker.

– Krigsskueplasser utgjør en stor kategori blant turist­attraksjonene i verden. Og ­Flandern regnes som det første store stedet for svart turisme, sier Berge.

Årlig strømmer flere hundre tusen mennesker til Vest­fronten fra første verdenskrig, grenseområdene mellom Tyskland, Frankrike og Beliga. Verdun, Ieper og Somme er blant stedene der store slag ble utkjempet. Selv har ­forskeren fulgt en rekke ­britiske turister på bussturer dit.

– Man kan spørre seg hva som er så tiltrekkende med kriger. Én forklaring er at kriger representerer de største motsetningene i tilværelsen, det fantastisk gode og det forferdelig onde. At det er selve krigens karakter som ­tiltrekker, sier Berge.

Fenomenet

Det er umulig å si hvem den ­første mørke turisten var, og hvor denne turisten dro. Men sikkert er det at slagmarksturisme ikke er noe nytt fenomen.

– Etter slaget ved Waterloo i 1815 ble det sagt at man håpet det neste store slaget ville foregå lenger unna folk, så man slapp så mange tilskuere, forteller Berge.

Kampene under første verdens­krig var også noe som ­tiltrakk seg sivile mens krigshandlingene ennå sto på. ­Michelin ga ut en krigs­guidebok allerede i 1917, året før krigen var over, skriver forsknings­magasinet Gemini.

Men de fleste turister fore­trekker nok å minnes slike hendelser på tidsmessig god avstand. Nettopp det å kunne minnes har vært viktig for mange av menneskene Berge har fulgt til Vestfronten. Forskeren mener de enorme tapene og ødeleggelsene har bidratt til en oppfatning om at temaet krever oppmerksomhet også i dag, at det aldri må glemmes.

– Tilreisende kan ta elendig­heten innover seg og blir dermed en del av krigens etterspill. ­Generasjoner med besøkende har ladet stedet med mening, og det på en måte som i seg selv gjør inntrykk på de besøkende. Det føles sterkt å være en del av en århundrelang tradisjon, og slik sett er det som om ting kommer ­nærmere jo lengre ­tiden går, sier Berge.

Ondskap

For de fleste nordmenn ­ligger andre verdenskrig nærmere ­bevisstheten, og hvert år ­legger tusener reisen innom ulike krigsminnesmerker. Auschwitz-museet i Polen har opplevd en jevn stigning i antall besøkende i løpet av 2000-tallet, og rundet i 2011 1,4 millioner. Blant disse var 36.000 nordmenn.

Hvite busser A/S har ­arrangert såkalte kunnskapsreiser til tidligere konsentrasjonsleire fra Norge i over 20 år, fortrinnsvis for skoleklasser. Men styre­leder Trond Crame identifiserer seg ikke med definisjonen mørk ­turisme. Han mener Hvite ­bussers turer, med under­visningsopplegg og sertifiserte guider, heller bør kalles en form for ­beredskap.

– Vi vil skape en forståelse for hva ondskap satt i system kan få mennesker til å gjøre mot hverandre, hvor langt det kan gå. Auschwitz er et ekstremt bilde på dette, sier Crame.

Selskapet ønsker at lærdommen fra andre verdenskrig tas med inn i nåtiden og blir en del av beredskapen mot urett – i ­verden så vel som i skolegården.

Berge ved NTNU har studert dem som besøker Vestfronten med et ønske om å ta historien innover seg og vise medfølelse med de uskyldige som døde. Men det er ikke til å komme bort ifra at de «mørke» severdighetene ofte befinner seg i et spenningspunkt mellom viktige historiske hendelser og det kommersielle og til dels underholdende.

– Vi ser også svært kommersielle museer og privatpersoner som tjener seg rike på mørk ­turisme. Mange av disse plassene er jo rene turistmagnetene, sier Berge.

Forskning på mørk turisme

Ved University of Central Lancashire i England ble det i 2005 grunnlagt et eget institutt for forskning på mørk turisme. Institute for Dark Tourism Research (iDTR) har som mål å forstå fenomenet i en bredere sosial, historisk og kulturell, opplyser instituttet på sine hjemmesider.

iDTR definerer mørk turisme som reiser til plasser som representerer død, katastrofe eller det tilsynelatende makabre. Både antall slike plasser og variasjonen mellom dem (steder, attraksjoner, utstillinger m.m.) oppgis som grunner til å ha et eget institutt for forskning på feltet.

(Kilder: Gemini/ dark-tourism.org.uk)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no