ANNONSE

VITENSKAP

Mot nord 
med sønnavind

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix


Publisert: 18.06.2013

SIKKERT VÅRTEGN: Kortnebbgjess på vei nordover for å finne mat og hekke. (FOTO: Simon Rix)


De kommer med varme luftstrømmer fra sør, og mange følger Glomma og andre elver nordover. 
12. mai var den internasjonale dagen 
for trekkfugler.

Det er veldig slitsomt å fly i motvind. Trekkfuglene fore­trekker derfor å ha vinden i hale­fjærene, slik at de kan flakse og seile med god framdrift mot matstasjoner og hekkeplasser i Norge. ­Sønnavind er som kjent et ­sikkert vårtegn.

Noen fugler – som gjøken – holder til sør for Sahara om ­vinteren. Den må tilbakelegge en distanse på minst 6000 kilometer før den kan utføre sitt ærend her til lands. Gjøkens «ko-ko» kan i disse dager høres over store deler av landet.

– Mange av fuglene vi anser som norske, overvintrer i Sør-Europa og Afrika. De bruker utrolig mye energi på å fly så langt som til Norge. Det er en stor anstrengelse og svært risikofylt, men muligheten for gevinst er naturligvis også stor. Ellers ­ville det jo ikke ha vært verdt bryet å komme hit, kommenterer fugleguide Simon Rix (40) som har fuglebloggen «Oslo­birder».

Kom, så og fløy tilbake

Rix har tatt oss med til Nordre Øyeren naturreservat, sør for Lillestrøm. I dette våtmarks­området trives fuglene godt – og dermed også fuglekikkerne.

Nordre Øyeren er Nordens største innlandsdelta. Tre ­elver – Leira, Nitelva og Glomma – ­møtes her og skyver med seg leire og mudder nedover den grunne innsjøen. Noen fugler bruker området som hekkeplass, andre som mellomstasjon før de flyr videre nordover – gjerne langs elveleier.

– Mange ender og vadefugler finner næringsrik mat i mudderet, mens andre fanger ­insekter som det florerer av i slike våtmarksområder. I tillegg er det rovfugler som fiskeørn, havørn og hønsehauk her. De tar fisk, smågnagere eller mindre fugler, forteller Rix mens han ­studerer andearten brunnakke i ­kikkerten.

I år har en uvanlig kald mars og en ganske kald april ført til at mange trekkfugler har utsatt ­ferden nordover. Og noen av dem som fløy nordover tidlig, har snudd. En sædgås, ­satellittmerket i Skottland, hadde først tatt turen over Nordsjøen til Jylland. Skjærtorsdag fløy den nordover, over Skagerrak og langs Glomma, til Romerike. Der ble den sannsynligvis skuffet over all isen og snøen som fortsatt lå over alt. Dagen etter var den nemlig tilbake i Jylland.

– Dette eksempelet viser at trekksesongen er sen i år. ­Fuglene vil ikke fly mer enn nødvendig, men denne ­måtte snu. Nå er denne sædgåsa for øvrig ­kommet tilbake. Den har slått seg ned i grense­traktene nord for Trysil, opplyser Simon Rix.

Trekker for matens skyld

På et par timer ved Nordre Øyeren ser vi minst 20 trekkfuglarter, blant annet hegre, storspove, fiskeørn, linerle, bokfink, hettemåke, krikkand, vipe, stær, heipiplerke, tjeld, ringdue, bergirisk, sivspurv, løvsanger og rødstrupe.

– Hysj. Det må være en trane. Den kommer hitover, sier fugleeksperten og kikker opp.

Noen sekunder senere kommer en grå fugl med lang hals og lange bein – og et vingespenn på minst to meter – over tretoppene. Den går inn for landing på et jorde, og slår seg ned sammen med en annen trane. Kort tid etter flyr de videre nordover.

– Da har vi også sett et tranepar i dag, ­smiler hobbyornitologen, som er medlem i Norsk sjeldenhets­komité for fugl. Men noen sjeldne fugler ser han ikke i dag.

April og mai, samt august og september, er gode måneder for fuglekikkere i Norge. Trekksesongen er definitivt i gang, men det kommer stadig flere fugler nå i mai. På «trekkfugldagen», som hvert år markeres den andre helgen i mai, er det med andre ord stor sjanse for å se mange fugler, både sjeldne og vanlige.

– Mat er hovedårsaken til at de kommer nordover. Man kan spørre seg hvorfor ikke alle fuglene bare blir i Afrika hele året, men det ville rett og slett ikke vært mat nok til alle der. Her hos oss finner de tydeligvis det de trenger i den varme årstiden. Det er for øvrig hannene som trekker først. De prøver å skaffe seg de beste hekkeplassene slik at de kan lokke til seg en hunn, forteller Simon Rix.

Trekkfuglfakta

• Om lag 225 fuglearter hekker regelmessig i Fastlands-Norge, mens 492 arter er observert her. Flertallet av fuglene som hekker i Norge, er trekkfugler.

• De fleste trekkfuglene overvintrer i Sør-Europa eller Afrika. Disse gjør såkalte langdistansetrekk. Noen, som gråtrost, tjeld, stær og heilo, over­vintrer lenger nord, som i ­Storbritannia, Nord-­Frankrike, Tyskland og Nederland.

• Den mest imponerende av trekkfuglene er trolig rødnebbternen. Den over­vintrer i havområdene rundt Antarktis, og om våren trekker den så langt nord som til Svalbard. Det er bevist at en rødnebbterne har fløyet 17.500 kilometer i ett trekk.

• Et fugletrekk kan vare i mange uker, fra over­vintringssted til hekkeplass. De fleste trekkfugler stopper opp flere ganger på veien nordover for å spise mat og vente på at det skal bli mer vårlig enda lenger nord.

• Værforhold og mattilgang er hovedårsaken til at fuglene trekker. De fleste klarer seg ikke i Norge gjennom en barsk vinter, men til gjengjeld har de god tilgang på mat her i hekkeperioden om våren og sommeren. Fuglene har behov for ekstra mye mat i hekketiden, rett og slett fordi de da skal ale opp unger.


Noen drar, noen blir

• Det skilles mellom trekkfugl, standfugl og streiffugl. Sjøfugl utgjør i tillegg en særegen gruppe.

• Standfugl, som kjøttmeis, skjære og kattugle, holder stand i omtrent samme område hele året. Om vinteren trekker noen standfugler inn til byområder, og flyr ut i skog- eller våtmarksområder om våren.

• Streiffugler er standfugler som gjør korte trekk. For eksempel fra Nord-Norge til Sør-Norge, eller fra Østlandet til Sør-Sverige, om vinteren.

• Sjøfugl er ikke trekkfugler i ordets rette forstand, fordi de bare flyr inn til land for å legge egg og fø opp unger. Lundene, for eksempel, holder til ute i Nord-Atlanteren når det ikke er hekkesesong.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no