ANNONSE

Dikt

Et lite gamlehjem

Mel: I en liten fiskerhavn lå en liten restaurant

I en liten fiskerhavn lå et lite gamlehjem.

Ved et bord i ene hjørnet satt en gammel ensom en.

Og ved siden der på bordet stod et bitte lite fat,

med et par små tørre skiver som var ment som aftensmat.

Men han hadde ikke lyst på det som oppå fatet lå,

og nå satt han der og ventet om besøk han skulle få.

Og med skjelven hånd han rørte i sitt grå og lange hår,

mens han drømte seg tilbake til et liv i farne år.

I en liten fiskerhavn, på det lille gamlehjem,

stod et glass med allslags piller som til han var hentet frem.

Han var plaget av prostata, denne stakkers gamle mann,

hadde bry med sin avføring, og problemer med sitt vann.

Og hans ben var blitt så skrale, det var vondt for han å gå,

så han hadde fått rullator og den støttet han seg på.

Ensom satt han der ved bordet, spiste piller fra sitt glass,

med et håp at han i morgen skulle komme seg på dass.

Og nå satt han der alene i den dunkle mørke krå,

hadde spist opp sine piller, de som nedi glasset lå.

Klokken var blitt ganske mye, se den nærmet seg alt ni,

så da var det vel på tid å stabbe inn i senga si.

Nok en dag var nå til ende, uten at han fikk besøk,

det å sitte her alene, det var slettes ingen spøk.

Han fikk tak i sin rullator, måtte støtte seg til den,

trillet inn på tomanns rommet, til sin høyst senile venn.

Slik gikk uke etter uke, slik ble ukene til år,

og nå ligger han i sengen, teller timene som går.

Får aldeles ikke sove, den senile snorke fælt,

lager rare skumle lyder, høres ut som han blir kvelt.

Men den gamle ligger stille for hans seng den knirker så,

og han gruer litt for morgendagen, hvordan den vil gå.

Og mens klokken sneiler sakte frem og teller hvert minutt,

ligger han på rygg og håper at det hele snart er slutt.

Fra boken «Rim og stubber om koner og gubber» av Joleiv Ellingsen


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no