ANNONSE

KULTUR

Radiostyrte svev

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix


Publisert: 21.05.2013

READY FOR TAKEOFF: Ole Synnes (med styrekonsollen) har drevet med modellfly i 50 år. Han har mellom 40-50 istandsettbare fly, som han kaller dem. Grete Karlsen er bare med for å se på, mens Jonar Langseid er et ivrig medlem av klubben Cirrus RC.


Modellfly er blitt billige og ekstremt lette. Det er med 
andre ord ingen krise om de 
små luftfartøyene skulle 
deise i bakken.

– Med denne hobbyen må man regne med en del reparasjoner, sier Espen ­Bakke, leder i Cirrus RC Flyklubb, som er én av bortimot 90 klubber i Norges Luftsport­forbunds modellflyseksjon.

Så lenge det skjer i kontrollerte om­givelser, er det ikke så farlig om modell­flyet eller modellhelikopteret får seg en smell, mener klubbmedlem Arild ­Langseid.

– De nye typene veier så lite at det skal litt til for at de blir helt ødelagte i en krasj. I tillegg er de fleste laget av ganske hardføre materialer. Og det meste kan limes – eller repareres på andre måter, meddeler Langseid.

Like før han sa det, hadde hans eget fly styrtet i gulvet i idrettshallen der denne lørdagens øving fant sted. Propellen knakk og flynesen fikk en liten brist. I «verktøykassa» fant Langseid fram en ny propell og en liten limtube. På ett minutt var flyet – som veier 200 gram – nesten så godt som nytt.

Fingerspissfølelse

– Vil du prøve? spør Arild Langseid.

Han forklarer at dagens avanserte radiosendere – det vil si konsollene man ­styrer de radiostyrte farkostene med – kan brukes til opplæring av nybegynnere. «Eleven» har én konsoll, «læreren» en annen. Sistnevntes radiosender over­styrer nybegynnerens med et lite klikk. Og «lærerens» radiosender kan innstilles på mange måter, blant annet slik at «eleven» bare kan bruke haleroret til å svinge med.

– At man kan få opplæring, hjelp og tips av andre, er blant fordelene med å være med i en klubb. De fleste modell­fly­klubbene har dessuten tilgang til en utendørsbane. Vår ligger i Spydeberg. Om vinteren er det imidlertid fint å kunne være inne i en hall og trene med små og lette fly, som ellers bare ville blitt tatt av vinden. Som klubbmedlem har man i tillegg ansvarsforsikring, for eksempel om flyet uheldigvis skulle krasje i noe eller noen, sier Langseid.

Ifølge ham er den store feilen blant nybegynnere at de reagerer for sent, for hardt og for lenge. Det handler om å ha fingerspissfølelse. De to styrespakene på radiosenderen skal bare så vidt røres før flyet eller helikopteret endrer kurs.

– Som nybegynner bør man derfor tenke på hvor man øver seg på å fly. Man bør holde seg unna veier, parkerings­plasser og områder med mange mennesker, sier Ole Synnes, som har fløyet modellfly i 50 år.

Fra mobil til flygende objekt

I løpet av de siste fem til ti årene har det vært en voldsom utvikling innen produksjon av radiostyrt teknologi. Det meste har blitt mindre, lettere og billigere, blant annet motorene og radiosenderne.

Mange av de identifiserbare flygende objektene lages nå i superlette og billige materialer, som isoporlignende poly­propylenskum. Knøttsmå, oppladbare batterier har også vært viktige for å gjøre fly og helikoptre lettere, samtidig som man kan ha farkostene stadig lenger i lufta.

– Det var noe helt annet da jeg begynte å fly radiostyrte modellfly på starten av 1960-tallet. Mobiltelefonteknologien har mye av æren for utviklingen av flyene og helikoptrene som finnes i dag, blant ­annet med tanke på batteriene. Og den lille ­maskinen der, for eksempel – den drives av en ombygd vibratormotor fra en mobil­telefon, opplyser Ole Synnes og ­peker på et lite fly som bare veier åtte gram.

Prisen på et modellfly, inkludert radio­sender, ligger på mellom 500 og 1000 kroner. Det var langt dyrere å drive med ­denne hobbyen da Øystein Sunde sang om «Modællfly og radiostyrt» i 1981. ­Ellers er mye det samme, da som nå.

Sunde synger blant annet at flyet helt fint klarer å komme seg ned av seg selv. Og modell­flygeren «maser stadig vekk om at det er noe han må lime.»

– Prisutviklingen har løftet ­interessen og gjort små, radiostyrte luftfartøy til en hobby for både barn og voksne. De ­aller fleste er riktignok gutter og menn. Blant våre 150 medlemmer er det i dag ingen kvinner. Dessverre, sier Espen Bakke.

Fakta

• Modellfly (og modellhelikoptre) ­finnes i en rekke ulike varianter, fra store og tunge til lette og små. De siste årene har det vært et kraftig oppsving i utviklingen av små og/­eller svært lette radiostyrte fly og helikoptre. Prisene på disse går ­stadig nedover, samtidig som interessen for å fly dem har økt betydelig.

• De første modellflyene ble kastet i lufta, men holdt seg ikke så lenge på vingene. Denne typen fly ble oppfunnet for mer enn 200 år siden. Gummistrikker (en oppfinnelse ­patentert i 1845) ble etter hvert brukt til å gi modellfly startkraft.

• Utviklingen av radiostyrte fly startet på 1920-tallet, men det var først på 1950-tallet at det begynte å bli utbredt å fly modellfly ved hjelp av sender og mottaker som benyttet seg av radiobølger.

• Man regner modellfly i tre hovedgrupper: Seil (free flight, F/F), styreledning (control line, C/L) og radiostyrt (radio-controlled, R/C). Blant disse er det en rekke underkategorier, for eksempel radiostyrte seilfly og radiostyrte jetfly.

• Tidligere var det vanlig å bygge sine egne modellfly, som regel av balsatre og rispapir. Det er fortsatt mulig å bygge slike balsafly, men det er blitt mer vanlig å bygge fly i ­polypropylenskum, som regel for­kortet EPP (ekspandert ­polypropylen).

• Det finnes minst 50 flyplasser for modellfly i Norge, ifølge en liste på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_modellflyplasser_i_Norge

• Bruk av modellfly utendørs bør skje i kontrollerte omgivelser, for eksempel på en modellflyplass eller et annet sted der det er god plass og få mennesker. Det finnes i dag ingen begrensninger knyttet til bruk av modell­fly, men det kan Luftfartstilsynet komme til å gjøre noe med snart. Det kan bli innført vekt­grenser, for eksempel at man må ha et modellflybevis for å fly farkoster over et visst antall kilo, ifølge NLF.

• En del modellfly og -helikoptre bruker lithiumpolymerbatterier ­(forkortet LiPo-batterier). Vær oppmerksom på at disse batteriene ikke må lades etter at de er ­fulladet. Det kan i verste fall føre til at batteriet eksploderer eller ­begynner å brenne.

• Les mer: www.nlf.no og 
http://en.wikipedia.org/wiki/
Model_aircraft.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no