ANNONSE

VITENSKAP

Truende nettverk

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 21.05.2013

KRIMINELT: I boka «Mafia i Norge» skriver Stein Morten Lier om de kriminelle nettverkene han mener er en trussel mot samfunnet vårt. De multikriminelle gruppene er svært tilpasningsdyktige, ifølge forfatteren. (ILLUSTRASJONSFOTO: Luca Kleve-Ruud / Dagsavisen / Samfoto / NTB scanpix) 


Vi får den kriminaliteten vi fortjener, mener Stein Morten Lier som har skrevet boka «Mafia i Norge».

Siden 1990-tallet har en rekke inter­nasjonale kriminelle nettverk etablert seg i Norge. Mindre kontroll ved landegrensene er blant faktorene som har gjort det mulig, men også grådige nordmenn må ta sin del av skylda, mener Stein Morten Lier. Han ga nylig ut boka «Mafia i Norge», som handler om det kriminelle landskapet i landet vårt.

«Småtteri»

– Det er lett å tenke at kriminalitet handler om ran, prostitusjon og narkotika, og at «det gjelder ikke meg». Men alle som kjøper smuglervarer som sigaretter, øl, vin og piratkopierte varer eller bruker svart arbeidskraft, er også med på å finansiere kriminaliteten. Og jo mer de kriminelle tjener, dess mer kriminalitet blir det, sier Lier.

Senest i mars anslo Europol, EUs organisasjon for politi­samarbeid og kriminal­etterretning, at det finnes omkring 3.600 kriminelle grupper i EU. Den nye typen organiserte kriminelle kjennetegnes ­verken av nasjonalitet eller typen ­kriminalitet de driver med, men av at de opererer innenfor mange områder i mange land. ­Gruppenes mål er som enhver annen bedrifts: Å tjene mest mulig penger med minst mulig ­risiko.

Norge har kjøpekraft i en tid der store deler av Europa er i dyp økonomisk krise, og anses som et attraktivt land for stadig flere ­kriminelle nettverk, ifølge Lier. Forbindelseslinjene går til ­Europa og Afrika så vel som Asia.

– Det er kjøpekraften som driver kriminaliteten, og på det punktet er Norge i en særstilling, sier han.

Lier er kjent som kriminal­forfatter, og har de siste åra holdt en rekke foredrag om kriminalitet. Han leder også dokumentarprogrammet «Insider» på TV.

Samarbeid

Østeuropeiske bander, nigeri­anske godt organisert kriminelle, pakistanske gjenger, men også Hells Angels-miljøet. Dette er blant aktørene som tidvis når avisoverskriftene, og som Lier karakteriserer som en trussel for det norske samfunnet. Men i likhet med i resten av ­Europa preges bildet også av løsere ­sammensatte nettverk og grupper som samarbeider.

Nettverkene opererer innen narkotika, men driver i varierende grad også med annen smugling, menneskehandel, ­våpen, svindel, datakriminalitet og ­andre typer vinnings­forbrytelser. Og miljøene tyr gjerne til ­korrupsjon, vold og trusler for å få det som de vil.

– Mye av pengene blir hvit­vasket og investeres i eiendom og annen «legal» virksomhet, noe som hindrer den frie konkurransen. Blir kriminaliteten stor nok, vil den kunne true demokratiet og velferdssystemet, som er ­basert på tillit, sier Lier.

At kriminaliteten er inter­nasjonal, vises også i fengselsstatistikkene. I fjor var en tredel av innsatte ved norske fengsler utenlandsk statsborgere – de ­fleste fra EU-land. I 2000 var ­antallet 16 prosent, skriver Lier.

Svak kontroll

Ifølge Kripos-rapporten «Den organiserte kriminaliteten i Norge – Trender og utfordringer 2013– 2014», har avskaffelsen av permanent grensekontroll i Schengen-området gjort det ­lettere for utenlandske krimi­nelle å operere i Norge.

– Problemet er at grense­kontrollen ikke er strengere enn den ytterste grensen i Schengen-området. Italia og Hellas er blant landene med svak kontroll, sier Lier.

Den organiserte kriminali­teten er heller ikke lenger et hovedstads­fenomen i Norge. Ifølge Kripos' rapport er for ­eksempel grove tyverier fra folk på offentlige steder et problem som brer om seg i mange politidistrikter. Lier forteller at nesten halvparten av norske politi­distrikter melder om aktive medlemmer fra det pakistanske gjengmiljøet. Flere distrikter ­sliter også med at personer plassert lokalt legger til rette for tilreisende kriminelle.

– Oslo har mye folk, og det er lett å gjemme seg. Men det er også større politiressurser der enn i distriktene, sier Lier.

Tre scenarier

Forfatter Stein Morten Lier skisserer tre framtidige scenarier for det organiserte kriminelle Norge.

• Et positivt scenario: Økt oppmerksomhet fra politi- og rettsvesen vil endre ramme­vilkårene for organisert kriminalitet. Kriminaliteten vil dermed stagnere, men kan vanskelig slås tilbake når den først har etablert seg.

• Et nøkternt scenario: Flere ressurser til bekjempelse av kriminalitet, men et samfunn der innbyggerne fortsetter å handle med kriminelle. Slik vil kriminaliteten gradvis øke.

• Et negativt scenario: At ­verken politikere eller borgere ­skjønner alvoret og inter­nasjonale mafiaorganisasjoner vil utvide virksomheten og ­korrumpere samfunnet. – Men politiet får til ting hvis de bestemmer seg. Utfordringene er knyttet til organisasjon, ­ressurser og systemer, sier Lier.


Schengen-samarbeidet

• Schengen-avtalen er et samarbeid om avvikling av grensekontroll mellom deltakerlandene, og opprettelsen av en felles kontroll av de ytre grensene.

• Avtalen omfatter også visumsamarbeid og politisamarbeid i bekjempelsen av grenseoverskridende kriminalitet.

• Samarbeidet ble etablert mellom fem EU-land i 1985, og har ­senere blitt en del av EUs traktatgrunnlag. 

• Norge ble en del av Schengen-området i 2001.

• Schengen informasjonssystem (SIS II) er en database som skal sikre utveksling av informasjon om etterlyste personer og ­gjenstander, og personer som skal nektes innreise til Schengen-området.

• Alle EU-land bortsett fra Storbritannia, Irland, Kypros, Bulgaria og Romania deltar i Schengen-samarbeidet. I tillegg til Norge er også Island, Sveits og Liechtenstein medlemmer.

(Kilder: Regjeringen.no/Politi.no/NTB)


Stein Morten Lier (45)

• Forfatter og krimekspert.

• Har bakgrunn fra næringslivet ­(Capgemini og Telenor).

• Sønn av Leif A. Lier, privatetterforsker og tidligere politiinspektør, og bror av Curt A. Lier, tidligere seksjonssjef i Oslo politidistrikt.

• Holder foredrag innen temaer som organisert kriminalitet, hvit­vasking 
og korrupsjon.

• Leder dokumentarprogrammet 
«Insider» på MAX.

• Debuterte som forfatter med en biografi om og med faren. Har siden skrevet en rekke spenningsromaner, dokumentarbøker og en ungdomsbok.

• Forfatterskap: «En reisende i drap» (2002), «Catch» (2004), «Mafiya» (2005), «Illusjonen som brast» (2006), «Bizniz» (2006), «Rikets tilstand» (2007), «Øye for øye» (2008), «Haukene» (2009), «Bunnen av himmelen» (2011), ­«Rookie» (2012) og «Mafia i Norge» (2013).



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no