ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Prostatakreft – behandlingen verre enn sykdommen

Kilde: Norsk Helseinformatikk

Foto: Colourbox


Publisert: 21.05.2013

Behandlingen ved prostatakreft kan for mange menn være verre enn sykdommen i seg selv. Derfor konkluderer et amerikansk ekspertpanel nå med at det haster å fremskaffe mer forskning som ser på betydningen av forsinket eller ingen behandling.

I USA har PSA-screening (en blodprøve som blir tatt rutinemessig på ­friske menn fra 50 års alder og oppover) vært innført siden 1987, mens gjeldende anbe­falinger fra norske helsemyndigheter lenge har vært at dette for mange kan føre til unødvendig diagnose og behandling. Prostata­kreft er den vanligste kreftformen blant norske menn. Det er også den kreft­formen det har vært størst økning av blant norske menn i løpet av de siste årene.

Skiller ikke mellom aggressiv og godartet svulst

Utfordringen med PSA-screen­ing er at den ikke skiller mellom de aggressive ­formene for prostatakreft og de godartede variantene. Det er usannsynlig at de langsomt voksende svulstene skal gi et dødelig utfall. Operasjoner eller stråling kan kurere prostatakreft, men behandlingen fører ofte til impotens og/eller urin­lekkasje/inkontinens. Ifølge brosjyren «PSA – Skal du teste deg?» er det så langt ikke ­påvist at operasjon og stråle­behandling av prostata­kreft gir for­lenget leve­tid, men at behandling kan gi alvorlige bivirkninger. En viten­skapelig gjennomgang av alle store under­søkelser ­viser at blant menn som opererer bort ­kjertelen, vil de fleste bli impotente og noen få urinlekkasje. Dette gjelder også for stråle­behandling. Vevsprøver vil ­heller ikke gi sikre svar på om det er ­aggressiv eller mer godartet kreft.

Feilkilder ved biopsi

Hvilken nytte kan man ha av å ta vevs­prøver for å finne ut mer om svulsten?

– Dersom PSA er forhøyet er neste steg å ta vevsprøver (­biopsier) fra prostata. Når PSA er moderat forhøyet (f. eks. i området 4 – 10) er det mer sannsynlig at dette skyldes godarta forstørra ­kjertel, eller even­tuelt en infeksjon i prostata ­eller urin­veier. For å påvise kreft tas vevsprøver med en hul nål som stikkes inn i kjertelen. For­andringene i kjertelen er som regel flekkvis og i tidlig fase ikke ­følbare – slik at man stikker 8 – 10 forskjellige steder i kjertelen i håp om å få med ­representativt materiale. Nålen føres inn via endetarmen, og man ­bruker ultralyd for å sikre at man treffer kjertelen. Alle vevsprøvene undersøkes deretter i mikro­skop. Finner man kreftforandringer i en eller flere av prøvene beregnes eller lages en skår på bakgrunn av svulstvevets utseende og oppbygging – dette kalles Gleason skår. Dette er til en viss grad en subjektiv skåring med ­mulige feilkilder. Gleason skår bidrar til å kunne si noe om svulstens aggressivitet, men kombineres med nivået av PSA og en skår for funn ved vanlig undersøkelse for å kunne gi best mulig anslag om prognosen. I noen tilfeller kan man ved dette systemet bestemme grad av aggressivitet av svulsten, men i mange tilfeller er svaret ikke så entydig at dette lar seg gjøre med god nok sikkerhet, sier Ingard Løge, spesialist i allmennmedisin og redaktør i Norsk ­Elektronisk Legehåndbok.

Ville sannsynligvis 
ikke blitt oppdaget

Mange friske menn som ikke har noen symptomer på prostata­kreft, men som tar en slik PSA-test, får i dag diagnosen prostata­kreft selv om de har den langsomt­voksende varianten. Dette gjelder over halvparten av de som diagnostiseres med prostata­kreft, ifølge ameri­kanske tall.

En studie med oppfølging av menn med denne typen «lav-risiko prostata­kreft» har vist at bare fem prosent av deltagerne døde av prostatakreft i den 20-års perioden studien varte. Det vil si at disse kreftsvulstene sannsynligvis ikke ville blitt oppdaget i mannens levetid. Ifølge ekspertpanelet fra amerikanske ­National Institutes of Health (NIH), vil over 90 prosent av de som får denne kreftformen med lav ­risiko, velge å starte behandling umiddelbart. Bare 10% velger å vente. Blant de som vil «vente og se», vil man enten utsette behandlingen inntil det er tydelige tegn på at sykdommen har ut­viklet seg, eller man velger å gi avkall på behandling som kan kurere sykdommen, og kun bruker behandling for å lette symptomer når de eventuelt oppstår.

Det eneste verktøyet vi har 
for tidlig oppdagelse

Prostatakreftforeningen i Norge, skriver på sine nettsider at de går inn for at menn over 50 år, ­eller eventuelt over 40 år, som har arvelige disposisjoner for prostata­kreft, skal ha rett til å måle PSA-verdien sin når de ønsker­ det. PSA er ikke et fullkomment verktøy for å diagnostisere kreft, men det er det eneste vi har for tidlig oppdagelse. Derfor bør menn over en viss alder regelmessig oppsøke lege for sjekk. Har du antydning til symptomer, bør du uansett få en PSA-test, skriver de. Ifølge Kreftregisterets rapport ­Cancer in Norway 2009, er det ikke bare en ut­fordring at PSA-testen oppdager godartede svulster («falske positive»), men også at et høyt antall potensielt aggressive krefttilfeller har normale PSA-verdier («falske nega­tive»). PSA-tester blir også solgt på enkelte nettsider. Disse ­testene er sannsynligvis enda mindre pålitelige enn de du får tatt hos legen.

– Dersom en pasient kommer til en allmennlege og insi­sterer på å få ta testen, vil det nok i de fleste tilfeller bli utført en test – men legen vil sannsynligvis ­informere om konsekvensene av en eventuell positiv test. Det er viktig å vite at en positiv test på ingen måte er ensbetydende med at det foreligger en aggressiv form for prostata­kreft, sier Ingard Løge.

Dilemma for allmennlegen

At friske menn ønsker en PSA-test, er et kjent dilemma for mange allmennleger. Ifølge en kronikk skrevet av professor i allmennmedisin Eivind Meland i «På Høyden» (UIB), er sjansen for å få påvist slik sykdom økt dersom man tar blodprøven PSA, ettersom denne ofte fører til «falsk alarm» hos et stort antall menn. På grunn av utstrakt bruk av PSA-tester hos friske menn, har ­hyppigheten av prostata­kreft økt voldsomt i mange vestlige land, uten at flere dør av sykdommen, skriver han. Meland­ skriver også mer om årsaken til at Kreftforeningen og Den ­norske legeforening har advart mot bruk av PSA-test hos menn uten symptomer: Bi­virkningene som følger behandlingen som blir gitt ved prostatakreft, er mange. En av 200 dør i forbind­else med ­operasjon, en av 30-150 får hjerte­sykdom i tilknytning til operasjon, en av fem får pro­blemer med urinlekkasje, og en av tre til syv får problemer med seksuell funksjon. For de fleste som får en forhøyet PSA-test uten at de har noen symptomer på prostatakreft, er dette en sykdom de dør med, og ikke av.

Viktig å teste ved symptom

– Hovedproblemet er at veldig mange med forhøyet PSA ikke har alvorlig kreftsykdom, men dersom testen er tatt, blir man på en måte fanget av testen. Kanskje fjerner du prostata, blir ­seksuelt «kastrert» og får urinlekkasje. Vi kan ikke identifisere hvem som har en aggressiv kreftform, og hvem som har en mild form for kreft med dagens tester. Men hvis symptomene er der, da må vi ta en PSA-test. Vi må vite om det er kreft eller ikke for å gi riktig behandling. Har du symptomer på kreft, skal du ikke gå og vente. Utfordringen er de som ønsker en test, men som ikke har symptomer. For allmennlegen er det ­viktig å vite om det er en kreftsvulst ­eller en vanlig godartet forstørrelse av ­prostata. I tilfeller med godartet for­størrelse, kan du gi en vekstdempende medisin som minsker prostata, men samme medisin kan ha en uheldig innvirkning på en kreftsykdom, sier Terje Johannessen, som er professor i allmennmedisin og redaktør av NEL.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no