ANNONSE

VITENSKAP

Kortisolets stressende rolle

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 21.05.2013

HVERDAG: Kortisol hjelper kroppen til å mobilisere, enten du haster til jobben eller skal flykte fra en fare. Forskere undersøker nå om et langvarig forhøyet kortisolnivå kan ødelegge kroppens evne til å produsere kortisol når det virkelig trengs. (FOTO: Doable / Corbis)


Stress er blitt kalt vår tids nye folkesykdom. Men hva er egentlig stress? For å svare på det kommer man ikke utenom stresshormonet kortisol.

– Kortisol er det hormonet som har størst forklaringsverdi hvis man skal måle hva som skjer når vi blir utsatt for stress, sier psyko­log og doktorgrads­stipendiat ved NTNU, Henrik Børsting ­Jacobsen.

I disse dager sitter han og analyserer data fra et stort ­antall spyttprøver fra langtids­sykmeldte. Spyttprøvene skal gi svar på om deltakernes kortisol­nivåer skiller seg fra normal­befolkningen.

– Ved å utsette allerede stressede personer for stress, vil jeg finne ut om de reagerer anner­ledes på stresspåvirkning enn ­andre. Teorien min er at stress over tid kan slite ut kortisolresponsen, sier Jacobsen.

I kampmodus

De fleste har hørt at adrena­linet pumper når vi blir stresset, redde eller sinte. Sjeldnere ­hører vi at kortisolet pisker rundt i ­kroppen.

– Adrenalin er det hormonet som aktiviseres hurtigst, men kortisol aktiveres også veldig lett når vi blir utsatt for stress, og er nok det viktigste stress­hormonet, forteller første­amanuensis ved Institutt for bio­logisk og ­medisinsk psykologi ved ­Universitetet i Bergen, Anne Marita Milde.

– Kortisol hjelper kroppen til å mobilisere muskelenergi, og til å mobilisere kroppens ­organer til å flykte eller gå i kamp. ­Kortisol øker blodsukkeret fordi det ­dannes mer glukose, i tillegg gir det en økt nedbrytning av fett. Hjertet slår fortere, pusten går raskere, musklene kan ­stramme seg, og vi blir anspente og ­urolige, forklarer hun.

Når disse funksjonene prioriteres, går det på bekostning av andre, blant annet føres blod vekk fra fordøyelsesorganene og ut til viktige muskelgrupper.

– I ekstreme tilfeller kan man for eksempel tisse på seg. Andre muskelgrupper krever all energi, sier Milde.

Også noen funksjoner i ­hjernen blir nedprioritert fordi områder som er involvert i fryktresponser, er mer aktivert.

– Høye konsentrasjoner av kortisol i hjernen kan gå ut over både hukommelse og konsentrasjon, sier Milde.

Svekker immunforsvaret

Kortisol skilles ut fra binyre­barken døgnet rundt, og nivået varierer med tidspunktet på dagen. Nivået er høyest om ­morgenen og lavest om kvelden. At nivået øker når vi blir stresset, er både nødvendig og nyttig.

– Det hjelper oss å prestere. Noen stresstopper i løpet av en dag er ikke farlig. Det er som en muskel som må trenes, litt stress kan gjøre deg rustet for de ­virkelig store påkjenningene, sier Milde.

Det som er farlig, er hvis ­kortisolnivået forblir høyt over lengre tid.

– Hos noen kan det være høyt aktivert over tid, blant annet er det vanlig hos visse pasienter med psykiske lidelser som depresjon og angst. Emosjonelt stress kan påvirke kroppens regulering av kortisol, faktisk kan man måle høye kortisolnivåer hos folk flere år etter en traumatisk hendelse, forteller hun.

For mye kortisol kan over tid også gå ut over immunforsvaret, og høyt kortisolnivå har vist seg å øke risikoen for å få alt fra hjerte- og karsykdommer til forkjølelse.

Stress avler stress

Jacobsen håper å kunne finne mer ut av hvordan kortisolnivået påvirker kroppen over tid.

– Vi vet at kroppen kan bli utslitt av stress, men hvorfor? Det finnes forskjellige retninger innen stressforskningen. Noen mener stress kan gjøre deg syk uansett, andre mener det stress først blir sykdomsfremkallende hvis det er snakk om stress du ikke føler du kan mestre, sier han.

Jacobsen er tilhenger av den såkalte allostaseteorien, som går ut på at vi ved vedvarende stress kan slite ut kroppen, uansett hva slags type stress det er snakk om.

– Kroppens balansering av kortisolnivå skifter, vi «girer opp». Teorien min er at disse menneskene ikke vil produsere nok kortisol i stressede situasjoner, noe som kan gjøre det vanskeligere å takle stresset. En ­manglende kortisolrespons kan være et tegn på at kroppen er ­utslitt. Finner jeg en sammenheng mellom kroppens kortisolproduksjon og nedsatt evne til å takle påkjenninger, vil det være en verdensnyhet, sier han.

Kortisol

Kortisol er også kjent som stresshormonet. Det har en rekke fysiologiske effekter i reguleringen av metabolisme, ­immunsystem, hjerte og vekst. 

Kortisol er det viktigste naturlig forekommende glukokortikoidet (en klasse steroidhormoner). Det produseres i binyrebarken. ­Produksjonen av kortisol styres av et hormon fra hypofysen. Produksjonen er størst om morgenen, men kan tidobles ved stress av psykisk eller fysisk art. 

(Kilde: Wikipedia)


Stress

Store norske leksikon ­definerer stress som et «mye brukt, men noe vagt definert begrep som omfatter en psykisk eller fysiologisk tilstand som er kjenne­tegnet ved – eller ytre hendelser eller situasjoner som fører til – en subjektiv opplevelse av å være under press i en slik grad at det oppleves som ­ubehagelig, belastende eller plagsomt ­anmassende.»

Stressbegrepet slik det ­brukes i dagens skolemedisin ble ­definert i 1936 av den ­kanadiske legen Hans Hugo Bruno ­Selye. Han kalte det for «General ­Adaptation Syndrome» som er den til­standen ­mennesker og dyr havner i når de blir utsatt for ekstremt stressende ­omstendigheter.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no