ANNONSE

ØKONOMI

Spådommene som ikke slo til

Tekst: Inga Ragnhild Holst


Publisert: 07.05.2013

BOLIGPRIS: På vei opp, ned eller bortover? Ekspertene spår feil år etter år. I 2012 steg prisene mer enn de fleste hadde forutsett. FOTO: Espen Sjølingstad Hoen


De er eksperter på økonomi og statistikk, men de klarer likevel ikke å si med sikkerhet hva som skal skje med boligprisene. Hvem bør du egentlig lytte til når det gjelder boligprisene?

Sjeføkonom i Norges største bank, DnB Markets, Øystein ­Dørum, traff ikke spikeren helt på hodet da han ga Aftenposten sin prognose i fjor.

– Veksten fra desember i år til desember neste år vil bli på rundt 5 prosent, sa Øystein Dørum på tampen av 2011.

Men i desember 2012 er boligprisene i snitt 7,5 prosent høyere enn i fjor, ifølge Eiendoms­meglerforetakenes Forening. Det vil si at hvis du hadde en bolig som kostet to millioner kroner, så har den steget med 140.000 kroner, og ikke 100.000 slik ­Dørum trodde den skulle gjøre.

Hadde du kjøpt en leilighet i bydelene Grorud eller St. Hanshaugen i Oslo, hadde du statistisk sett tjent 11 prosent på ­kjøpet i løpet av et år, for så mye steg boligene i pris akkurat der.

Nedgangstiden som ikke kom

– Vi bommet på anslag om den økonomiske veksten. Norsk ­økonomi klarte seg bedre enn ventet. Vi ventet heller ikke så stor befolkningsvekst som det vi har hatt det siste året, sier ­Øystein Dørum nå.

DNB mente i fjor at veksten kom til å bli så lav som fem ­prosent fordi de økonomiske ­utsiktene i Europa og USA ikke var så gode.

Heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank First Securities fikk rett da han sa til Aftenposten at boligprisen ikke kom til å vokse stort i 2012. Andreassen sier i dag at anslagene var tuftet på bygge­kostnadene, tomtetilgangen og forventet inntektsvekst.

– Prisnivået i dag er langt høyere enn det byggekostnadene tilsier. Erfaringsmessig svinger prisene opp og ned, sier han.

Andreassen mener derfor at det er sannsynlig at prisveksten vil avta.

– De neste årene vil bankene trolig bli mer forsiktige med å låne ut penger, som følge av at myndighetene ønsker å skjerpe kravene til bankenes egenkapital.

Krigstypeprognoser

– En prognose er en fremtids­visjon som er beheftet med ­usikkerhet, sier daglig leder i det uavhengige økonomiske rådgivnings­firmaet Penge­doktoren, Agnes Bergo.

– Ekspertene analyserer de faktorene som har ledet fram til dagens situasjon. Så forsøker de å skissere ulike fremtidstrender. En prognose vil bestå av både optimistiske og pessimistiske scenarier, med ulike sannsynlighetsverdier. Prognosen vil se ut som en vifte. Jo mer viften ­spriker, jo større er usikkerheten.

Hun mener at ingen forvalter den absolutte sannheten om fremtiden. Derimot mener hun at det å spå boligprisras kan være en strategi som kan gi oppslag i mediene.

– Et ekstremt scenario gir overskrifter, sier hun.

Det er forfatter, blogger og eiendoms­megler Christer ­Vikebø i Privatmegleren Vikebø & Jørgensen enig i.

– Mange i Norge eier sin egen bolig, og boligpriser er derfor godt stoff. Snittet av bolig­prisspådom er nok mer moderat, men det er ytterpunktene som lager avisforsider, sier megleren.

Spår været

Vikebø mener det å spå bolig­prisene er litt som å spå været.

– Man kan med god treff­sikkerhet melde været de nærmeste dager, sånn sett er ikke boligpris så spennende. Hvordan økonomien og boligmarkedet ser ut om tre år, vet derimot ingen. De faktorene som til slutt gir et prisfall, vil vi ofte ikke kunne forutse, de kan dukke opp uten forvarsel.

Både Bergo og Vikebø mener likevel at prisene skal opp i neste år.

– Vi har kriselav rente, høy befolkningsvekst, sterk syssel­setting og høy inntektsvekst, sier Vikebø.

Livsgledeinvestering

Men bolig handler ikke om ­økonomiske investeringer, ­mener de to.

– Det er investering i livsglede, sier Agnes Bergo. – Du kjøper bolig fordi du har fast inntekt, fordi du har råd til det, og fordi du trenger bolig.

Det trenger kanskje også innvandrerne, vi ble nemlig 60.000 flere mennesker i Norge i år, mens det fram til forrige kvartal ble bare ble igangsatt i underkant av 25.000 nye boliger – dette ­ifølge Statistisk sentralbyrå som også melder prisoppgang på utrolige 10 prosent i løpet av 2013.

NÅR SSB ­bommer

Statistisk sentralbyrå (SSB) følger de økonomiske konjunkturene både i Norge og i verden nøye. 

– Statistisk sentralbyrå er blant de beste på statistiske modeller, men det er likevel stadig avvik mellom deres prognoser og det som faktisk skjer, sier Christer Vikebø, som er eiendomsmegler i Privatmegleren Vikebø og Jørgensen.

Har laget en oversikt over SSBs prognoser og den reelle prisveksten for hvert år siden 1999. Oversikten viser at avvikene mellom spådommer og virkelighet var spesielt store i perioden fra 2005 til 2008. For eksempel spådde SSB rundt 4 prosents prisvekst for 2008, mens fasiten ble rundt 1 prosents prisfall.

Forskningsleder i SSB, Torbjørn Eika, forklarer at de i 2007 så for seg en klar konjunkturnedgang i norsk økonomi, men at nedgangen ble langt sterkere enn forventet.

– I forbindelse med finanskrisen var det helt spesielle mekanismer i sving, og erfaringsgrunnlaget med slik situasjoner var og er begrenset.

Eika sier også at byrået i løpet av de siste 15 årene har endret boligprismodell flere ganger.

– Ingen tror at de over tid kan være 100 prosent treffsikre på makroøkonomiske størrelser, heller ikke boligprisene. Vår kunnskap om fremtiden er begrenset.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no