ANNONSE

VITENSKAP

Gjenkjent på Gardermoen

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix


Publisert: 07.05.2013

GARDERMOEN: 17. desember var åpningsdatoen for de to automatiske grensekontrollene som tar imot reisende fra land utenfor Schengen-området. I første omgang kan systemet bare brukes av norske borgere. Her testes det av Sverre Magnus Joki, prosjektleder i Politiets data- og materielltjeneste (PDMT), mens grensekontrollør André Korneliussen følger med i avlukket.


Nå kan du bli stoppet av en maskin på Gardermoen hvis ansiktstrekkene dine ikke stemmer overens med passbildet.

Siden i sommer har to ID-maskiner stått klare på den delen av Gardermoens utenlandsterminalen som kalles Non-Schengen. Hit geleides alle passasjerer som har fløyet fra et land utenfor Schengen-avtalens 26 medlemsland.

Systemet, som kalles EasyPass i Norge – og også lyder navnene «e-gate» og «Automatic Border Control» (ABC) – er en selv­betjent passkontrolløsning.

Ansiktsgjenkjenning er teknologiens biometriske verktøy. Det betyr enkelt og greit at passbildet sammenlignes med ansiktet som står foran maskinens kamera. Systemet sjekker også eventuelle lagrede opplysninger om passasjeren.

– Normalt vil det ta mellom fem og 15 sekunder å komme seg gjennom maskinens to porter. Deretter kan du gå videre ned til taxfreebutikken og ­bagasjen, sier Sverre Magnus Joki, prosjekt­leder i Politiets data- og materiell­tjeneste (PDMT).

Norske statsborgere først

Mandag 17. desember er premiere­datoen for ansiktsgjenkjennerne. I første omgang er det bare norske statsborgere som kan benytte seg av dem, opplyser rådgiver Johan Østby i Politi­direktoratet.

– Dette er tiltak vi prøver ut for å oppnå en enda mer effektiv grensekontroll, og det er første gang passasjerer blir grensekontrollert på denne måten her i Norge. Ansiktsgjenkjenning ­brukes allerede på noen andre flyplasser rundt om i verden, men Gardermoen er tidligere ute enn eksempelvis Kastrup i København og Arlanda i Stockholm, forteller Østby.

Amerikanske flyplasser var tidlig ute med ansikts­gjenkjennere, og denne typen automatisk grense­kontroll finnes også på storflyplasser som Frankfurt am Main, Heathrow i London og Charles de Gaulle i Paris. Den internasjonale lufthavnen i ­Helsingfors har i ganske nøyaktig to år hatt lignende maskiner som Norges to første.

Det er to grunner til at maskinene på Gardermoen ikke er tatt i bruk før nå. Den ene er at hovedflyplassens rundt 100 grensekontrollører har brukt høsten på å teste dem og lære seg hvordan systemet fungerer. Den andre grunnen er at politiet ­måtte føle seg sikre på at teknologien fungerer.

– I utgangspunktet er det en test som skal gjennomføres nå. Systemet er prøvd ut så godt det lar seg gjøre, både her på Garder­moen og med samme type maskiner i andre land. Men det er først nå at hele grupper med norske flypassasjerer skal gå gjennom dem. Vi har stor tro på at dette vil fungere helt utmerket, og at passasjerene blir fornøyde, sier Østby, som er ansvarlig for gjennomføringen av EasyPass i Norge.

Mindre kø, mer sikkert

For å kunne velge EasyPass på Gardermoen må du ha et ­elektronisk pass, også kalt e-pass eller pass med biometri. Det ble innført som standard i Norge i 2005.

Poenget med selvbetjent passkontroll er at det skal gå ­raskere å komme inn i landet. Det blir mindre kø i kontrollen, rett og slett. Dessuten er en vel­fungerende maskin sikrere. Den gjør ikke menneskelige feil, og den blir heller aldri sliten.

– Vi er naturligvis spent på om disse maskinene virker som de skal – at de stopper dem som skal sjekkes grundigere, og lar resten passere. I oppstartsfasen har vi tatt høyde for at uforutsette ting kan skje. Det er bra bemannet med grensekontrollører, og vi har dessuten tekniske fagfolk på plass, forteller Joki.

Grensekontrollørene skal også veilede og overvåke dem som går gjennom ansikts­gjenkjennerne. Og er det noen som ikke kommer gjennom, for eksempel på grunn av feil med maskinen eller passet, tar kontrolløren en ­manuell kontroll.

– Et av målene med e-gatene er at grensekontrollørene skal ­bruke mindre tid på å sjekke pass og mer tid på andre oppgaver. Det er jo sjelden noe problem med norske flypassasjerer som kommer hjem fra et utenlandsopphold. Da kan kontrollørene bruke ressursene på dem som har visumpapirer eller som må sjekkes mer nøye av andre ­årsaker. Det vil bli kortere køer for alle reisende. Flyplassen og flyselskapene vil også nyte godt av raskere grensekontroller, under­streker Johan Østby.

Fakta om ansiktsgjenkjenning

• Teknologi med ansiktsgjenkjenning kan være både enkel og avansert. Kameraer, for eksempel på smarttelefoner, og dataprogrammer, for eksempel på Facebook, skiller ansikt ut fra alt det andre på skjermen eller bildet, men kan ikke nødvendigvis skille mellom ditt ansikt og en annens ansikt.

• Ansiktsgjenkjenning – slik det brukes i selvbetjent grense­kontroll (EasyPass eller e-gate), overvåkingskameraer og adgangskontroll – er en biometrisk teknologi. Biometri er målbare, fysiske og personlige kjennetegn, som for ­eksempel ansiktstrekk, fingeravtrykk, DNA, blodåremønster og mønster i regnbuehinnen.

• Ved ansiktsgjenkjenning i en EasyPass-kontroll sjekkes det at trekk i ditt ansikt stemmer overens med bildet i passet du holder i hånden. Teknologien benytter seg av algoritmer, det vil si en matematisk utregning som tar utgangspunkt i opplysninger fra en rekke punkter i ansiktet – som kinnbein, øyeavstand, nesestørrelse.

• Ansiktsgjenkjenning skal være så nøyaktig at det ikke skal bety noe om man har anlagt bart eller skjegg – eller lagt på seg eller tatt av mange kilo – siden passbildet ble tatt. Ved for stort avvik mellom passbildet og ansiktet som står foran skjermen, vil det imidlertid bli nødvendig med manuell kontroll utført av grensekontrollør.

• På Non-Schengen-terminalen på Gardermoen er det satt opp to e-gater med ansiktsgjenkjenning. Du må gjennom to ­porter. Først skal passet leses av, og maskinen ­sjekker blant annet at det er gyldig. Ved neste port stopper man og ser inn i maskinens kamera. Stemmer passbildet ­overens med ansiktet ditt, er alt ok, og du kan gå videre. Vel å merke hvis du da ikke er ettersøkt av Interpol eller av andre grunner bør sjekkes grundigere av politibetjentene i grensekontrollen.

• Erfaringene fra andre land viser at bruk av EasyPass gir god sikkerhet i grensekontrollen. Den reisende identifiseres sikkert med lav feilrate, og personlig informasjon slettes etter bruk. Maskinene skal være enkle i bruk og sikre god gjennomstrømning, slik at mange reisende sparer tid.

• Ifølge undersøkelser fra Australia og Stansted Airport utenfor London er folk fornøyde med EasyPass. Nærmere 100 prosent av passasjerene vil bruke maskinene neste gang de må vise passet på en flyplass.

• Du må ha e-pass, altså pass med biometri som kan leses av elektronisk, for å kunne gå gjennom en automatisk ­grensekontroll. Norge innførte e-pass som standard 3. oktober 2005. NB! Nødpass kan ikke leses av elektronisk.

• Fra og med 6. april 2010 ble også fingeravtrykk en del av den biometriske informasjonen i norske pass. Både fingeravtrykket og ansiktsfotoet er biometriske kjennetegn som – sammen med navn, fødselsnummer og signatur – er lagret digitalt på en brikke på den laminerte siden der passbildet er. Fingeravtrykket er bare lagret i passet, ikke i noen database.

• Flyr du til Gardermoen fra et av de 26 Schengen-landene, må du normalt ikke vise pass ved ankomst til Norge.


Kilde: www.politi.no, www.nidsenter.no


Får nasjonalt ID-kort med biometri

Regjeringen har i mange år lovet at vi skal få et nasjonalt ID-kort med biometriske data. Nå er det utsatt til 1. januar 2015, ifølge Justisdepartementet.

– Vi skulle gjerne hatt det på plass tidligere, men vi har sett oss nødt til å bruke tiden på å være helt sikre på at det kortet som utstedes, har en fullverdig sikkerhet, sa statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet til NRK i juli.

I dag er passet vårt eneste internasjonalt godkjente ID-kort. Førerkortet beviser bare at vi har lov til å kjøre bil, og er ikke engang godkjent som ID-bevis her til lands. I praksis brukes det likevel som et ID-kort i Norge, fordi vi ikke går rundt med passet på oss.

Et nytt nasjonalt ID-kort skal blant kunne brukes som reisedokument/pass i Schengen-området. De aller fleste av de 26 Schengen-landene har allerede nasjonale ID-kort. Her i Norge kommer det til å være valgfritt om man vil ha et slikt kort. Det vil sannsynligvis ha en gyldighet på fem år, koste 300 kroner og være på størrelse med et bankkort.

I likhet med passet skal det nasjonale ID-kortet ha biometriske opplysninger, trolig både ansiktstrekk og fingeravtrykk. Disse lagres digitalt i en brikke på kortet.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no