ANNONSE

ØKONOMI

Jakten på god boliglånsrente

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 23.04.2013

DYRERE Å BO: For mange låntakere vil boliglånet nå bli flere tusenlapper dyrere per år. Årsaken er at flere banker skrur opp renta for å styrke egenkapitalen sin. (FOTO: Pål Hermansen / NN / Samfoto / NTB scanpix) 


Du er ikke maktesløs selv om banken din skrur opp utlånsrenta. Finansportalen.no, der man enkelt sjekker renta og bytter bank, har hatt stor trafikk etter DNBs renteheving.

Det kommer til å bli dyrere å ha lån hos mange norske banker. Noen av de største bankene har allerede varslet at utlånsrenta skal opp, og trolig slenger flere seg på. Men tar du til motmæle, kan du spare mange tusenlapper, ifølge forbrukerekspertene.

Renteøkningene har ført til at ekstra mange klikker seg inn på nettjenesten Finansportalen.no. Før 8. mars lå den daglige trafikken på 2000– 3500 besøkende. Etter 8. mars har det daglige besøks­tallet vært 3500– 5000, opplyser redaktør og daglig ­leder Elisabeth Realfsen i Finans­portalen.

– Vi er glade for at norske forbrukere er så aktive. Dette kan vise bankene at forbrukermakten er en kraft man må regne med, sier Realfsen.

Forhandling

Den siste tida har det vært frisk diskusjon rundt bankenes av­gjørelse om å heve boliglånsrenta. Bankene har skyldt på ­regjeringen og argumentert med at statens krav til større egen­kapital tvinger dem til å sette opp renta. Regjeringens lovforslag betyr at banken må styrke egenkapitalen for å bli mer solide.

Bankenes argumentasjon har blitt møtt med skarp kritikk fra politikere så vel som økonomer. Kritikerne mener bankene er grådige og lar det gå ut over kundene – som de allerede tjener gode penger på.

– Man skal ikke ta bankenes unnskyldning for god fisk. ­Bankene har andre måter å dra inn denne kapitalen på. De kan blant annet ta ut mindre utbytte, og de kan skaffe ny kapital fra aksjonærene, sier siviløkonom Hallgeir Kvadsheim, som er aktuell med boka «Din økonomi».

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet kaller rente­økningen «frekk» og mener at bankkundene allerede har tatt sin del av regningen gjennom fjor­årets ­renter. Hun oppfordrer oss til å gå til banken og forhandle hvis den varsler at renta skal opp.

– Det går an å prute med ­banken. Går du dit og sier at du får bedre vilkår i en annen bank, bør banken bedre betingelsene dine. Hvis du ikke når fram, kan du bytte bank, sier Flesland.

Penger spart

Boliglånsrentene har i det siste ligget godt under 4 prosent i mange banker. Selv om bankene legger på renta litt, er den likevel lav i historisk sammenheng. Nettopp dette kan gjøre for­brukerne litt slappe, tror Kvadsheim.

– En liten rentestigning oppleves for mange ikke særlig ­tyngende. Men har du et lån på 2 millioner kroner og renta ­stiger med 0,5 prosentpoeng, er det fort snakk om 10.000 kroner i året. Da har du en god timelønn for å skifte bank, sier han.

Et søk på Finansportalen.no viser at det fremdeles kryr av ­alternativer for den som opp­lever at renta bikker 4 prosent og vil spare penger på å skifte bank.

Rentesituasjonen er også en gyllen mulighet for mindre ­banker som vil vokse. Mange små banker har mer enn nok egenkapital og kan, hvis de vil, holde rentene lave for å trekke til seg flere kunder.

Bankbytte

Mange tenker på et bankbytte som omstendelig og tungt. Men den som tror at det er vanskelig, har ikke gjort det, mener ­Kvadsheim.

– Det er like lett som å rydde ut av oppvaskmaskinen. Den nye banken gjør det meste for deg. Kanskje må du innhente ny ­verdivurdering av boligen din, men det er gratis og krever minimalt med innsats, sier han.

Det er heller ikke slik at alle banker krever at du flytter hele kundeforholdet i bytte mot bedre rente. Kanskje kan du ha lønnskonto i én bank, boliglån i en annen og BSU-konto i en tredje.

– Men det er viktig å ha en bank som stiller opp i både gode og onde dager. Det er derfor ikke bare renta som bør spille inn på bankvalget. Men det er slettes ikke sikkert at banken du har hatt i alle år, er den beste for deg, sier Kvadsheim.

Binde renta?

«Bør jeg binde renta?» Dette er et stadig tilbakevendende spørsmål blant folk med boliglån. I «Din økonomi» forteller Hallgeir Kvadsheim om hvordan nordmenn flest ikke er så ivrige på binde renta – i motsetning til boligeiere i mange andre land. Dette til tross for at den norske fastrenta er nesten like lav som den flytende renta, og at fastrente gir økonomisk trygghet.

– Jeg møter mange som sier at privatøkonomien er grei med dagens rente, men at rentenivået ikke skal stige mer enn 1-2 prosentpoeng før de begynner å slite. Da fatter jeg ikke at de ikke binder renta! Jeg tror at den flytende renta kommer til å holde seg på 4-4,5 prosent de neste åra. Men binder du den for fem år, er du helt sikker på at den ikke blir høyere, sier Kvadsheim.

Det finnes både fordeler og ulemper med å binde renta, men Kvadsheim mener det er ulempene som får mest oppmerksomhet. 

– Og så finnes det noen myter som ikke stemmer, for eksempel at bankene tjener mer på deg hvis du har fast rente, og at det alltid vil være mye mer lønnsomt med flytende rente, sier Kvadsheim.


Vurderer du å bytte bank?

Bruke gjerne internett for å finne en bank som oppfyller dine krav. På Finans­portalen.no kan du sammenligne lån fra ulike banker.

Det er ikke dyrt å skifte bank. De fleste banker har ingen etableringsgebyrer for nye kunder. 

Du må normalt overføre panteretten til den nye ­banken. Tinglysnings­gebyret ved et bankbytte innenfor samme låne­ramme er 215 kroner. 

En mer utfyllende oppskrift på hvordan du bytter bank, og hvilke praktiske konsekvenser det får, finner du på Finansportalen: 
www.finansportalen.no/Tips+og+r%C3%A5d/Bank/Bankbytte/enklere-bytte-av-bank


(Kilde: Hallgeir Kvadsheim / 
Finansportalen.no)


Mellom­finansiering

Et såkalt mellom­finansieringslån gjør det mulig å kjøpe ny bolig før du selger den gamle. Et mellomfinansieringslån er vanligvis avdragsfritt, du betaler beløpet tilbake når du har solgt din gamle bolig. Lånet kan ­imidlertid bare tas opp for en ­begrenset periode, vanligvis opp til seks måneder. Renta er noe høyere enn på et vanlig lån. I tider der boligmarkedet er svakt, vil bankene gjerne være mer tilbakeholdne med å gi mellomfinansieringslån.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no