ANNONSE

MAT & DRIKKE

Godt nytt søtt år

Tekst: Siri Marte Kværnes


Publisert: 23.04.2013

BITER: Sukker kommer i mange versjoner og er ikke alltid like lett å se. Men sukkerbiter later iallfall ikke som om de er noe annet enn det de er – sukker. (FOTO: Science Photo Library / NTB scanpix) 


Mange av oss er glad i det søte. Men det er mye som ikke er søtt med sukkerets historie.

– Jeg tror mennesker er født med en hang til det søte. Men lenge var honning og frukter det ­søteste vi hadde. Tilgangen til sukker gjorde at vi fikk tilfredsstilt søtsuget, og det blomstret, sier botaniker og forfatter Eva Mæhre Lauritzen.

I boka «Seks planter som forandret verden» skriver hun om hvordan vekster som i dag er helt vanlige forbruksvarer, kastet rundt på spisevaner og handelssystemer da de en gang entret livene våre.

Alt tyder på at 2013 blir nok et søtt år, og at sukkeret vil stå ­sentralt i helsedebatten.

Spredning

«Strået som gir honning uten bier» skal den persiske kongen Darius I ha kalt sukkerrøret da han fikk kjennskap til det i ­India omkring 500 år f.Kr. Planten hadde blitt spredt til India og Kina fra øyer i Stillehavet, der den vokste vilt og trolig også ble dyrket allerede for 5000 år siden. Fra India ble kunsten å lage ­sukker spredt videre med ­araberne, som etablerte flere sukkerplantasjer i Sør-Europa.

Korsfarerne var med på å spre sukker til Vest-Europa, og det hendte også at handelsskip ­hadde med noe søtt i lasten. ­Ifølge ­Lauritzen viser ned­tegnelser fra det britiske hoffet at det der i ­gården gikk med ­omkring 3000 kilo sukker i 1228, så luksus­varen hadde ­tydeligvis falt i smak.

Mens sukker­produksjonen blomstret i Spania, gikk ­Christofer Columbus med reiseplaner. Og hans «oppdagelse» av Amerika i 1492 skulle bli av stor betydning for sukkerets videre historie. I takt med at sukkerplantasjer ble anlagt av nybyggerne i «den nye verden», vokste behovet for arbeidskraft. Sukkerproduksjon var arbeidsintensivt, og samtidig døde mange av de innfødte i møtet med europeiske sykdommer. For koloniene ble løsningen slaver, fortrinnsvis afrikanske, og i 1510 kom det ­første slaveskipet til Karibia.

– Et liv var ikke mye verdt på den tida, og særlig ikke hvis du var afrikaner, sier Lauritzen.

Det hvite gull

Sukker ble fort den viktigste kolonivaren i en kapitalistisk stordrift som til da var ukjent i verdensøkonomien, forteller ­historiker og professor emeritus Jarle Simensen ved Universitetet i Oslo.

– Dette var historiens første store kapitalistiske tiltak. Store plantasjeanlegg hadde eiere som var bosatt i Europa. Sukker og andre kolonivarer ble produsert for eksport, og produksjonen ble en pådriver for slavehandelen, sier Simensen.

Slaveriet var etablert lenge før kolonitiden, men nå ble det satt i system, skriver Lauritzen. ­Europeiske skip gikk i trekantrute mellom Europa, Afrika og Amerika. I Afrika ble slavene kjøpt for europeiske ferdigvarer. Slavene ble fraktet til koloniene på den andre siden av ­Atlanterhavet, der skipene samtidig hentet kolonivarer. Det anslås at omkring 12 millioner afrikanske slaver ble fraktet til Amerika, og de fleste havnet på sukkerplantasjer i ­Karibia og Sør-Amerika.

– Atlanterhavsøkonomien ble en plattform for Europas framvekst. Og den ble en lærings­prosess for skipsfarten, sier ­Simensen.

Det ikke alle vet, er at også Danmark-Norge hadde ­plantasjer og drev slavehandel. Disse ­slavene ble frigitt først godt utpå 1800-tallet.

Helseproblem

Det er ikke vanskelig å ­skjønne at folk fikk sansen for sukker. Ei heller at forbruket økte med tilgangen. I tillegg til å smake godt egnet det seg til ­konservering av bær og frukt. Det ble også et marked for sukkertøy, og kandis­sukker var kjent i Norden allerede på 1600-tallet.

– Sukker ble et viktig næringstilskudd og en betydelig kalorikilde for deler av befolkningen, sier Simensen.

Men stort sukkerforbruk fikk alvorlige ringvirkninger i form av tannråte og andre helse­problemer. Sukkeret må også ta på seg en stor del av skylda for ­dagens voksende fedme­problem.

Nå ønsker Helse­direktoratet å forby reklame for usunne ­produkter som sjokolade, is og brus når den er rettet mot barn og unge. Ironisk nok ble sukkeret en gang betraktet som ­medisin mot blant annet forstoppelse, urolig mage og beruselse.

Sukrede fakta

• Vi får sukker fra sukkerrør og sukkerroer. 

• Sukkerrør står for cirka 70– 75 prosent av dagens sukkerproduksjon.

• Sukkerrør er lett å dyrke under riktige forhold i tropisk eller subtropisk klima. 

• Brasil er verdens største rørsukkerprodusent og står sammen med India og Kina for 60 prosent av produksjonen. 

• På 1700-tallet begynte man å dyrke sukkerroer, som ikke trenger like varmt klima.

• Frankrike, Tyskland og USA er de største ­produsentene av sukker fra roer (2010)

• Det dyrkes i dag sukker på alle kontinenter og i mer enn 120 land.

(Kilde: Boka «Seks planter som forandret verden», Akademika forlag 2012)


Norske ­raffinerier

I Karibia ble sukkerrørene omdannet til råsukker før det ble fraktet til Europa. Den videre prosessen som omdannet råsukker til hvitt sukker (raffinade/ farin), skjedde gjerne på raffinerier i europeiske importhavner.

Muligheten for å gjøre gode penger gjorde at også Norge kastet seg inn i sukker­racet. København fikk sukker­raffineri i 1620, og på 1750-tallet ble det åpnet raffinerier i Bergen, Halden og Trondheim. Her til lands ble raffineriene noen av de første store industri­bedriftene. Norske skip hentet selv sukker i Karibia, og det ferdige sukkeret ble solgt langs norskekysten så vel som til Sverige.

(Kilde: Boka «Seks planter som forandret verden», Akademika forlag)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no