ANNONSE

KULTUR

Forfattersyklisten

Tekst: Christian W. Holst

Foto: Commentum


Publisert: 23.04.2013

Asbjørn Nygård

Asbjørn Nygård hadde en drøm om å gjøre noe annet enn å ha en komfortabel jobb med noenlunde like dager år ut og år inn. Derfor sa han opp jobben og ga seg selv inntil to år for å prøve seg som forfatter. Men han var raskere i snuen enn som så.

Han ville gi seg reiselivs­sjangeren i vold, skildret fra et sykkel­sete. Det kunne ha blitt en tur fra Lindesnes til Gibraltar, men Norge fikk forrangen.

– Jeg hadde to utfordringer jeg måtte mestre: klare å sykle hele distansen fra nord til sør i Norge og lykkes med å skrive bok. Jeg kunne nok ha vært bedre forberedt til turen, men jeg valgte bevisst ikke å planlegge for mye i detalj fordi jeg var redd det ville redusere turgleden. Riktignok hadde jeg laget meg en liste over aktuelle overnattingssteder langs ruten, men jeg overnattet ikke på mer enn fire av disse, sier Nygård.

Reisen

For Asbjørn Nygård begynner reisen på denne måten:

– Det er fredag 1. juni 2012. Klokken er fem. Jeg føler meg som Kevin Costner i

filmen «Danser med ulver». Langt borte fra folk på en forlatt utpost. I mitt tilfelle

Grense Jakobselv, en fra­flyttet bygd helt nord i Norge, på ­grensen til Russland. Det er ingen ­ulver å se, så jeg danser ikke. Jeg har ingen hest, slik som Kevin Costner, kun en ­sykkel.

Jeg er nå klar til å realisere min drøm om å sykle Norge på langs fra Grense Jakobselv via Nordkapp til Lindesnes.

Han velger ikke korteste vei gjennom Norge siden målet med turen er å oppleve mest mulig av den mangfoldige naturen landet vårt har å by på. Over tusen kilometer sykles derfor på de nasjonale turistvegene i Senja, ­Andøya, Lofoten, Helgelands­kysten, Atlanterhavs­veien, Trollstigen-Geiranger, Sogne­fjellet og Aurlands­fjellet. Og selvsagt er han også en tur innom Rallar­vegen.

Ubeskrivelig

Underveis tar han mer enn 2600 bilder og fører detaljerte notater på baksiden av kart og brosjyrer. Noen ganger blir inntrykkene så sterke at de vanskelig lar seg beskrive med ord. Om ­morgenen den tredje dagen leser han i ­turistbrosjyren om Nord-Norge. Superlativene hagler, og Nygård synes det blir smurt i overkant mye på, men han biter seg merke i avslutningen:

– Det finnes bare én måte å ta inn over seg hva Nord-Norge er. Du må dra dit selv. Du må ha vært her for å forstå.

Det samme gjelder for andre deler av landet vårt også, erfarer han.

– Jeg likte meg ekstra godt i Nord-Norge, men å sykle opp Trollstigen med alle hårnåls­svingene og få oppleve Geiranger bare noen få timer senere var nok den beste dagen på turen. Det var noe eget ved å oppleve fjord og fjell, sommer og vinter, på en og samme dag. Jeg trives dessuten godt i oppoverbakkene, sier Nygård.

Etter tre uker, 21. juni, ankommer han Lindesnes i fint driv. Siste etappen blir den lengste på turen: 261 kilometer. ­Kvelden før hadde han sjekket inn på ­Dalen Hotell i Telemark. Han fikk ­værelse nummer 17, The English Lady’s Room, hvor det visstnok skal være evige gjester. Selv om han ikke fikk se eller høre noe gjenferd, opplevde han to andre uforklarlige fenomener. Det ­fortonte seg så ubehagelig at han allerede klokken fire om ­morgenen ­bestemte seg for å sjekke ut i hui og hast.

– Med unntak av denne ­uvirkelige natten var det ingen dramatikk underveis, ingen uhell eller tekniske problemer med Bros-sykkelen min, selv ikke en eneste punktering, sier Nygård som har moro av å sammen­ligne seg med proffsyklistene i Tour de France.

– Jeg brukte 246 timer, inkludert alle småstoppene underveis, på å ­sykle 3440 kilometer. Det er omtrent like langt som regjerende mester Bradley Wiggins ­måtte legge bak seg, men han gjorde det på 87 timer, i gjennomsnitt 39 km/t mot mine 14 km/t. Hans for­pleining mellom etappene og opp­vartning ­underveis av hjelperytterne, deriblant Edvald Boasson Hagen, lå mile­vidt over min ­enkle ­standard, for­klarer amatøren ­Nygård og minnes en syv timers økt med bare 24 twist-sjokolader, hvorav to med ­marsipan han ikke liker, som ­proviant. Alt, ikke minst humøret, er bedre med mat enn uten. Ved andre ­anledninger var det snaut med drikke som var ­utfordringen.

Norge på langs

Tolv fylker og åtti kommuner fikk ­besøk av forfattersyklisten på ferden, men hans oppdrag var bare halvveis fullendt. Nå skulle boken «Norge på langs» realiseres. Nygård satte seg på flyet til Vilnius i Litauen og fant seg en fast plass på universitets­biblioteket i byen for å ­skrive konsentrert og uforstyrret. Etter fjorten dager var grovmanuset klart.

– Ved andre gangs bearbeiding av ­teksten la jeg til flere faktaopplysninger. Jeg utbroderte det jeg hadde skrevet og jobbet mye med å få bedre flyt i fortel­lingen. På en måte føltes det som om jeg fargela beskrivelsene, og jeg satt igjen med en forsterket opplevelse av selve ­turen, utdyper Nygård.

I begynnelsen av august ga han ­manuset fra seg til Commentum Forlag, og kort tid etter var han i ordinært ­arbeid igjen. Altså ikke i nærheten av de to årene han hadde gitt seg for å teste ut forfatteryrket.

– Jeg fikk en utladning etter at boken var ferdig, og så begynte det å krible. Jeg kunne ikke sitte uvirksom og tok opp igjen karrieren, vedgår han.

De videre forfatterambisjonene vil han imidlertid ikke legge bak seg; tvert imot er fortsettelsen like rundt hjørnet:

– I løpet av tre sommeruker skal jeg ut på en ny lang sykkeltur. Planen er å skrive om det, avslutter Nygård.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no