ANNONSE

VITENSKAP

Når jorden gløder

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 09.04.2013

GLØDER: Jorda har rundt 1500 aktive eller sovende vulkaner. Mange av disse har ikke hatt utbrudd på tusenvis av år, men de kan fortsatt våkne til liv. Dette er Nyiragongo-vulkanen i Kongo, som har hatt minst 
34 utbrudd siden 1882. (FOTO: Martin Rietze/Corbis/NTB scanpix)


Fire berømte vulkanutbrudd fyller runde år i år. Mens Laki, Krakatoa og Agung betød katastrofe, var Surtsey først og fremst en spennende naturbegivenhet.

I år er det 50 år siden det store Agung-utbruddet på Bali, som tok 1900 menneskeliv. Samme år, i 1963, var det også et mektig vulkanutbrudd i vår del av verden. Da dukket den islandske øya Surtsey opp fra havets overflate. I 1967, etter fire år med utbrudd, var øya blitt cirka 2,7 kvadratkilometer stor.

I dag har imidlertid bølgene vasket vekk om lag halvparten av vulkanøya, som er et naturreservat og står på UNESCOs verdensarvliste.

Jordskjelv og mantelsøyler

En rekke andre øyer og øystater rundt om på kloden er skapt av vulkansk aktivitet. Blant dem er Indonesia, Filippinene, Japan, New Zealand, Island, Azorene, Kanariøyene, Kapp Verde, Hawaii, Galápagosøyene, Samoa, Santorini, Påskeøya og Jan Mayen.

Felles for de fleste av disse stedene er at de ligger rett over seismisk aktive områder, nærmere bestemt der jordskorpens plater beveger seg mot hverandre eller fra hverandre. Derfor er det ofte jordskjelv og vulkaner i de samme områdene, forteller Tor Sigvald Johansen, vulkanekspert og geolog ved Agder Naturmuseum.

– Det finnes også vulkaner som ligger langt inne på en slik tektonisk plate. Hawaii, Kanariøyene og Kapp Verde er eksempler på det som kalles «hotspots». Her forårsakes vulkansk aktivitet av varme, oppoverstigende mantelsøyler som er rundt 3000 kilometer dype, sier han.

Så langt under bakken er det flytende masser med jern og nikkel som har en temperatur på rundt 5000 grader.

Globale konsekvenser

Flere av de verste vulkanutbruddene i nyere historie har funnet sted i Indonesia, som er det landet i verden med flest aktive vulkaner.

I år er det 130 år siden Krakatoa-utbruddet. Ifølge offisielle tall døde cirka 36.400 mennesker, men det er hevdet at så mange som 120.000 omkom. De fleste ble tatt av kolossale flodbølger da store deler av øya forsvant i havet.

Utbruddet fikk globale følger fordi askepartiklene ble spredt over store deler av kloden. Det tok fem år før alt var ved det normale igjen.

Klimaet ble kaldere fordi svoveldioksid ble pumpet inn i stratosfæren, som et «lokk» over jorda. Det førte blant annet til vakre og ekstra røde solnedganger. Noen mener Edvard Munch kan ha vært inspirert av det han hadde sett på himmelen over Oslofjorden, da han malte «Skrik» i 1893, altså ti år etter Krakatoas utbrudd.

Partiklene vulkanen spydde ut, sørget ellers for at to andre himmelfenomener ble observert for første gang. Det ene var «lysende nattskyer», som er skyer høyt oppe i atmosfæren, og det andre var «Bishop's Ring», en blå eller brun ring rundt solen. Begge deler kan observeres etter store vulkanutbrudd.

Islands svovelspyere

Da Eyjafjallajökull hadde utbrudd i 2010, ble flytrafikken hardt rammet i noen uker.

Det var noe helt annet da Islands vulkan Laki hadde utbrudd i årene 1783– 1784. Det er anslått at seks millioner mennesker mistet livet fordi aske og skyer av giftig gass – cirka åtte millioner tonn med hydrogenfluorsyre og 120 millioner tonn med svoveldioksid – ble spredt utover jordas nordlige halvkule.

Mellom 20 og 25 prosent av Islands innbyggere, og mer enn halvparten av landets buskap, døde. Også i Norge og andre steder i verden tok Laki-utbruddet liv. Det hevdes at om lag én million mennesker skal ha dødd i Frankrike, og cirka like mange i Japan. Noen døde av forgiftning, andre på grunn av matmangel som følge av blant annet tørke og elendige avlinger i flere år etter utbruddet. I tillegg ble den påfølgende vinteren usedvanlig kald, fordi den høye mengden med svovelforbindelser i lufta gjorde det vanskelig for solstrålene å slippe gjennom.

Laki-utbruddet er kanskje det vulkanutbruddet som har forvoldt flest dødsfall. Noen historieforskere mener til og med at tørken og sulten Laki forårsaket, kan være en medvirkende forklaring på hvorfor den franske revolusjonen ble utløst i 1789.

Stort utbrudd på Bali i 1963

18. februar er det 50 år siden det store Agung-utbruddet på Bali. Om lag 1900 mennesker omkom i løpet av våren 1963.

Først hørtes høye smell, så begynte røyken å sive ut av det mer enn 3000 meter høye vulkanfjellet Agung. Noen dager senere kom det lava ned fra fjellsidene. Men det var det neste utbruddet, 17. mars 1963, som fikk katastrofale følger.

Om lag 1500 mennesker omkom av det som kalles en pyro­klastisk strøm. Det innebærer at en blanding av gloheit gass og rødglødende steiner blir slengt ut av vulkanåpningen og regner ned i områdene rundt. Temperaturen er på flere hundre grader, og gass og lava kan komme veltende ut av vulkanåpningen i ­hundrevis av kilometer i timen. Ytterligere 400 mennesker omkom på grunn av gjørmestrømmer og et nytt utbrudd 16. mai 1963.


Mens vi venter på Katla

Når Eyjafjallajökull har utbrudd, tar det vanligvis ikke så lang tid før naboen Katla kommer etter. Det kan vi bare grue oss til, mener vulkan­ekspert Tor Sigvald Johansen.

– Katla har utbrudd én til to ganger per århundre, og ofte kort tid etter Eyjafjallajökulls utbrudd. Mange mener at Katla nå er på overtid, sier geologen.

Vulkanens siste store utbrudd fant sted i 1918, og nå er det snart tre år siden Eyjafjallajökull spredte aske over Europa og Atlanterhavet.

– Selv om det fikk store innvirkninger på flytrafikken, var ­utbruddet i 2010 relativt lite. Katlas neste utbrudd er ventet å være mye kraftigere – og spre enda mer aske og gass om værforholdene ligger til rette for det. Geologer reiser gjerne dit hvor det er vulkanutbrudd. Men de vil nok holde seg langt unna når Katla bryter ut neste gang. Og det er sannsynlig at det vil komme et utbrudd snart, forteller han.


Fakta om vulkaner

• Ordet «vulkan» er hentet fra den italienske øya Vulcano, og det navnet stammer fra Vulkan – ildguden i romersk mytologi. Vulcano er en av De eoliske øyer, sju bebodde og noen mindre og ­ubebodde vulkanøyer som ligger nord for Sicilia og står på ­UNESCOs verdensarvliste.

• Lava og magma er egentlig det samme. Lava brukes når vi snakker om smeltet stein som er kommet ut av vulkaner. Det kalles magma når det er inni vulkanen eller under jordskorpen.

• Jorda har en fast og rund indre kjerne, som i hovedsak består av jern og nikkel og har en ­temperatur på cirka 5400 grader. Den indre kjernen er omkranset av den ytre kjernen, som ligger cirka 3000 til 5000 kilometer under jordas overflate. Den ytre kjernen består av flytende jern og nikkel. Her er temperaturen mellom 4400 og 6100 grader. Det er antakelig her mantelsøylene, som forårsaker vulkanutbrudd på ­jordas overflate, har sitt utspring.

• Det finnes mange ulike typer vulkaner. For eksempel stratovulkaner, som er høye, koniske fjell som er laget av lava og annet som har dannet avleiringer nedover fjellsidene. Island har ­såkalte subglasiale vulkaner, det vil si vulkaner som ligger under isen. Ved subglasiale vulkan­utbrudd blir det ekstra mye aske fordi magma blander seg med smeltet is. ­Smeltevann fra is­breene kan dessuten føre til flommer.

• Supervulkaner er vulkaner som potensielt kan skape store ­ødeleggelser på jorda når eller hvis de får utbrudd. Yellowstone-vulkanen og Valles Calders i USA, Lake Taupo i New Zealand, Ngorogoro-krateret i Tanzania og Krakatoa i Indonesia er utpekt som mulige supervulkaner.

• Ifølge Smithsonian Institution i USA er det til en hver tid om lag 20 vulkaner som er aktive. Mellom 50 og 70 vulkaner er aktive hvert år, mens rundt 160 vulkaner er aktive hvert tiår. Rundt 550 vulkaner har hatt historisk dokumenterte utbrudd. Og i løpet av de siste 10.000 årene har ­mellom 1300 og 1500 ­vulkaner hatt store utbrudd. I tillegg kommer et stort og ukjent antall aktive vulkaner under havet.

• Betegnelsen «utdødd» brukes når det er svært lite sannsynlig at vulkanen vil få et utbrudd igjen. ­Ettersom noen vulkanområder kan ha en utbruddshyppighet som måles i flere millioner år, regnes de fleste vulkaner som «sovende» selv om de ikke har hatt utbrudd på tusenvis av år. Forskere mener for eksempel at Yellowstone-­vulkanen har en hvileperiode på rundt 700.000 år mellom hvert utbrudd.

• Om lag 500 millioner mennesker bor i nærheten av en vulkan.

• Det finnes også vulkaner på andre planeter og måner i vårt ­solsystem.

• Les mer: www.wikipedia.org/wiki/Volcano, www.volcano.si.edu og www.daviddarling.info/encyclopedia/V/volcano.html


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no