ANNONSE

HANDEL & SERVICE

Bloggerne får oss til å kjøpe mer


Tekst: Inga Ragnhild Holst 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 09.04.2013

MED MARKEDSMAKT: Bloggerne påvirker andre, det vet blogger og tannpleier Tine Solberg. Og det vet også storannonsørene. Solberg har nemlig blitt kontaktet av en et stort konsern som ville gi henne et gavekort mot at hun skulle tale deres sak.


Bloggerne utløser forbruk, viser flere undersøkelser. Forbrukerøkonom Kristina Picard er kritisk til det bloggdrevne forbruket.

 

– Jeg vet om mange som har klær for over 100.000 kroner i klesskapet sitt, sier blogger Tine Solberg som står bak OsloinChanel.blog.no.

Solberg blogger om mote, livsstil og interiør og har daglige 3000 unike brukere. En bachelor­oppgave fra Høg­skolen i Gjøvik viser at ­Solbergs blogg kan bidra til økt forbruk. I under­søkelsen kommer det ­nemlig fram at 50 prosent av spurte ­hadde blitt ­fristet til å kjøpe noe som en ­blogger ­hadde skrevet om. Hele 30 prosent svarte at de hadde kjøpt noe de i utgangspunktet ikke hadde lyst til å kjøpe. Den ­amerikanske studien «The 2011 Social Media Matters Study» ­viser at 53 ­prosent av kvinnelige blogglesere stoler på råd og ­anbefalinger i blogger.

– Bloggere har fått definisjonsmakt, sier Trond Blindheim, sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen.

 

Med formuen i skapet

Kristina Picard, forbruker­økonom og informasjonssjef i Storebrand, er kritisk til forbrukstrenden som trigges av bloggere. Hun mener dette forbruket ikke er forenlig med å ha en sunn økonomi.

– Flere kjente bloggere har uttalt til mediene at de bruker 100.000 i året bare på klær og sko. Hvis unge kvinner får inntrykk av at dette er normalt, blir det ikke mye igjen til sparing og investering i for eksempel ­bolig og alderdom. Dette tror jeg mange vil angre på senere, sier Kristina Picard, som også var programleder i det populære TV-programmet Teenage Boss.

– Å komme seg inn på boligmarkedet i dag krever 15 prosent egenkapital, i praksis er det ofte snakk om flere hundre tusen kroner. Mange unge er fornuftige og forsøker å spare, for eksempel i BSU, men det er også noen som har halve egenkapitalen i klesskapet. Det kan de komme til å angre på den dagen de må skaffe seg bolig.

Det er lite bærekraft i ­forbruket både fra et miljømessig og et økonomisk synspunkt:

– Det voldsomme over­forbruket er også urovekkende fordi det er så lite bærekraftig. Enkelte unge i dag tenker for lite på bærekraft og for mye på hva de skal ha på seg i morgen. Hvor er disse plaggene om to år? De lurer seg selv hvis de tror det er mange gode investeringer i klesskapet. Shoppingen bygger opp under et forbrukssamfunn som ikke er bærekraftig verken etisk, miljømessig eller økonomisk.

 

Kult og billig

Men Tine Solberg er trygg når det gjelder økonomiske ­spørsmål.

– Mye av det jeg viser fram, kommer fra billigkjedene, sier hun. – Jeg vil ikke handle over evne.

Hun er også klar over at hun har påvirkningskraft:

– Jeg ønsker å fortelle leserne at det går an å kle seg kult og ­billig.

Kjedeklærne kombinerer hun med noen få dyre ting som sko og vesker.

 

Blir avhengige av menn

Picard peker også på at kvinner med sitt forbruk gjør seg av­hengige av å ha en mann:

– Det er fortsatt slik at mange kvinner ender opp i lavtlønte ­yrker, og vi er dårligere til å sikre oss økonomisk enn menn. Under­søkelser viser at menn ofte betaler for bil og bolig, mens kvinner handler mat og bruker pengene på andre forbruksvarer. På den måten gjør vi oss fremdeles, selv i 2013, økonomisk ­avhengige av mannen.

Hun viser til nye tall fra Verdipapirfondenes forening som ­viser at kvinner sakker akterut på sparestatistikken.

– Det er store og økende forskjeller mellom menn og kvinner. Ikke bare har flere menn spareavtaler enn det kvinner har, men de sparer hele 77 prosent mer hver måned samlet sett.

 

Blogger med styring

Men Tine Solberg har kontroll:

– Jeg har alltid vært «for meg». Jeg har alltid jobbet, også ved siden av studiene, og sparer til pensjon.

Men noen godbiter skal hun likevel gi leserne. Hun viser fram et par sjokkrosa lakksko fra designer ­Christian ­Louboutin som koster en ­voksen ukelønn. Men presiserer at skoene var en gave.

Vi blir påvirket
Undersøkelser viser at vi får lyst på nye produkter etter 
å ha lest produktomtaler 
i blogger. Disse funnene er delvis fra en norsk og delvis fra en amerikansk under­søkelse:

• Halvparten av blogg­leserne har fått lyst til å kjøpe noe en blogger har reklamert for i bloggen sin.

• 30 prosent sa de hadde blitt påvirket til å ville kjøpe et produkt de i utgangs­punktet ikke hadde bruk for etter at en blogger hadde reklamert for det i bloggen.

• 61 prosent oppga å ha blitt introdusert for nye varer og tjenester gjennom omtale på blogger.

• Grunnen til at vi kjøper et produkt etter at en blogger har anbefalt det, er at vi føler at vi kjenner bloggeren som en venn og har tillit til rådene som gis.

• Enkelte norske bloggere kan ha opptil 80.000 lesere, altså flere lesere enn mange magasiner og aviser har.

• Forbrukerombudet har ­laget retningslinjer for reklame og produkt­plassering for norske ­bloggere og for annonsører som bruker blogger som markeds­føringskanal.

(Kilder: Høgskolen i Gjøvik og 
«The 2011 Social Media 
Matters Study»)

Tips fra forbruker­økonomen
• Ta ansvar for din egen økonomi, og start med å få en oversikt over hva du bruker og hvor mye du kan spare.

• Start en spareavtale i dag: Starter du tidlig, vil du ha mer igjen senere, og alle monner drar.

• Ikke finansier forbruk med kredittkort eller forbrukslån.

• Lag budsjett for bedre oversikt og kontroll.

• Selg de brukte klærne. Da får noen andre glede av dem, og du får penger på sparekontoen. Miljøvennlig er det også.

(Kilde: Kristina Picard, Storebrand)

Fra husmorfilm til blogg
Har du sett husmorfilmene som ble vist på kinoene på femti- og sekstitallet? Det var filmer som blandet folkeopplysning og reklame. Mange norske filmstjerner spilte i filmene.

– Det ble reklamert for klær, mat og kosmetikk, og de var kjønnskonserverende på den måten at det var en selvfølge at kvinner var husmødre, forklarer Anne Marit Myrstad, første­amanuensis i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU. Hun ga nylig ut boken ­«Husmora i fokus. Den norske husmorfilmen 1953– 1972». Hun sier at enkelte av dagens ­bloggere har fellestrekk med budskapet i de gamle filmene.

– Husarbeidet har vært og synes fortsatt å være et kvinnedomene, faktisk også utover det som handler om omsorg for barn, sier Myrstad. – Dagens husmorblogger skiller seg fra husmorfilmer først og fremst når det gjelder vår tids vekt på mammabiten. Barneomsorg var ingen vesentlig del av husmorfilmene, men når det gjelder innredning, design og kakeoppskrifter, er forbindelsen klar.

Husmoridealene lever videre på internett, mener forskeren.

– Nettet er et ypperlig sted for å gi hverandre råd om oppskrifter og tapetsering. Men ideen om å gjøre husarbeid til karriere er et dristig prosjekt i den grad det handler om å la seg forsørge. Vi har alle, kvinner som menn, viktige oppgaver hjemme, men om disse i større grad oppleves som ­kvinners valg og ansvar, sier det en hel del om at husmoridealene har fått lov å leve videre lenge etter at kvinnekampen tok over for husmorfilmen på 1970-tallet.


Annonse

© 2017 - Lokalavisen -- Design/layout: Erik DePasquale / dittbudskap.no