ANNONSE

VITENSKAP

Observatøren

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix


Publisert: 09.04.2013

MÅLER: Siden 1901 har Grefsheim gård hatt en nedbørstasjon og ­rapportert til Meteorologisk institutt. Johan Edvard Mellbye har lest av mengden nesten hver morgen siden 1960-tallet.


Johan E. Mellbye starter hver dag med å måle nedbør. Metervis av det har falt over Grefsheim gård siden en målestasjon kom på plass i 1901.

 

– Det er lette fjoner, så dette blir ikke mye i måleren, sier Johan Edvard Mellbye (69).

På gårdsplassen på staselige Grefsheim gård i Hedmark står én av omkring 700 offisielle vær- og nedbørstasjoner her i landet. Hver morgen klokka 7 går Mellbye ut for å sjekke innholdet i den hvite beholderen merket med riksløven. Er det snø, må den smeltes før vannmengden måles og resultatet sendes til Meteorologisk institutt. Dette har blitt gjort på gården siden 1901, da Mellbyes farfar i sam­arbeid med instituttet fikk satt en «Regnmaalerstation» i drift.

 

Viktig

Men det er ikke bare innholdet i beholderen Mellbye må holde orden på. I notatboka skriver han også ned når på døgnet ned­børen faller, og hva som daler ned fra himmelen. Er det regn? Snø? Eller kanskje sludd? Om vinteren måles også snødybden på en fast plass på plenen.

– En del av stasjonene har vært i drift siden slutten av 1800-tallet. Det er viktig å holde det i gang på samme sted. Man vil helst ikke endre metoden, forteller seksjonssjef Gabriel Kielland ved Meteorologisk institutt.

Dette er også grunnen til at måleutstyret på Grefsheim er som det alltid har vært: Av messing og kobber, ikke av aluminium slik som det nyere utstyret.

Vær- og nedbørs­observasjoner er noe av grunnlaget for ut­formingen av værmeldinger, og observasjoner i sanntid kan også brukes for å etterprøve varslene. Men observatørene har også en annen viktig oppgave.

– Vi ønsker å følge med på klimautviklingen, hva som skjer med været. Og vi ser at det har blitt våtere og villere, sier ­Kielland.

 

Mer nedbør

At været blir våtere, er også noe Mellbye på Grefsheim har ­merket seg. Han blar fram arkene som viser at millimeterne nedbør har blitt flere over tid. Det mest nedbørs­rike døgnet kom imidlertid i september 1956, da 65 millimeter regn plasket ned over gården.

I løpet av 111 år har det blitt målt hele 60 meter nedbør på Grefsheim gård. På disse årene er oktober 1920 den eneste måneden uten nedbør i det hele tatt.

– Man blir interessert av å få god oversikt, og jeg ville nok ­savnet oppgaven med å ­observere dersom den forsvant. Jeg er glad i det, og det skaper en viss ­avhengighet. Da min far ­flyttet fra hovedhuset, fikk han seg en egen måler, forteller ­Mellbye.

Lenge var ukentlige postkort til instituttet observatørenes måte å rapportere på. Senere ble det på SMS, og i dag kan ­Mellbye og medobservatørene plotte ­resultatene direkte inn i en webløsning.

 

Automatisering

– Observatørene gjør en flott jobb. På flere gårdsbruk er dette også en tradisjon man er stolt av, sier Gabriel Kielland.

Men Meteorologisk ­institutts gode hjelpere blir bundet når værrapportene skal sendes inn hver morgenkvist hele året ­igjennom. På grunn av mangel på folk har derfor en del ­stasjoner blitt automatisert, selv om dette er noe instituttet ­prøver å unngå. For å oppnå størst mulig nøy­aktighet skal måle­metodene helst være som de alltid har vært.

– Jeg er tidlig oppe uansett, så det er ikke noe problem. Men automatisering gjør det enklere der det er få folk. Når jeg ikke er hjemme, må jo noen andre gjøre jobben, sier Mellbye.

Han innrømmer samtidig at han liker best å ha kontrollen selv, slik at han er sikker på at alt går riktig for seg.

– I landbruket er mye vær­avhengig, og vi bruker nok Yr mer enn de fleste. Da bør vi også være villige til å legge inn data, sier Mellbye.

Nedbør- og ­værstasjoner
Siden Det norske meteoro­logiske institutt ble ­opprettet desember 1866, har én av dets viktigste oppgaver vært å samle inn værdata. De ­tradisjonelle nedbør­stasjonene, som kom i ­annen halvdel av 1800-­tallet, består av en beholder som samler opp nedbøren. Innholdet tømmes (ev. etter smelting) over i et måleglass og leses av som nedbør falt siste døgn. Når det er snø på bakken, leses den av på en målestav. 

Det finnes en rekke vær­stasjoner som i tillegg til nedbør måler faktorer som temperatur, lufttrykk og vind. Her måles nedbøren gjerne to til fire ganger i døgnet. 

Både nedbørsstasjoner og værstasjoner kan være automatiserte. Men boksene som automatisk sender værdata til ­Meteorologisk ­institutt, ­makter ikke ­oppgaver som krever ­menneskelige ­observerende øyne og skjønn. Dette kan være å registrere ulike typer skyer, eller å se om det er noen snøfjoner i lufta som kanskje er for få og for lette til å legge seg som nedbør 
i måleren.

(Kilde: Meteorologisk institutt / Wikipedia) (©NTB)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no