ANNONSE

Du store verden

Oslo Rådhus

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 16.08.2014

Oslo rådhus er en ­kommunal ­bygning i Oslo som huser ­bystyret, byrådet og Rådhusets forvaltnings­tjeneste. Dagens rådhus ble oppført 1931–50, og da råbygget sto ferdig i 1936, kunne Oslo skryte på seg å ha Europas høyeste bygning!

Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, Rådhusbryggene og Honnørbryggen ved Oslofjorden. Øst for Rådhuset ligger Akershus festning, rett foran ligger Fridtjof Nansens plass.

En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediefokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris den 10. desember.

Nesten like høye tårn

Rådhuset har en grunnflate på 
ca 3600 m² og har totalt gulvareal på 
ca 36.000 m².

Det er bygget i rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker, og på sørsiden av østre tårn er det store rådhusuret med en diameter på 8,60 m. På fasaden mot borggården er det et astronomisk ur som viser klokkeslett, stjernetid, dato, månefasene og formørkelser av sol og måne.

Den lavere midtbygningen rommer alle representasjonsrommene og bystyresalen. Den store rådhushallen har en gulvflate på 49 × 31 m og en takhøyde på 21 m.

Gamle rådhus

Ved bybrannen i 1624 brant hele det gamle Oslo ned til grunnen. Kong Christian IV bestemte at byen ikke skulle gjenreises på samme sted, men på vestsiden av Bjørvika til området nord for Akershus festning. Den nye byen Christiania fikk et rettvinklet nett av brede gater, og i tillegg murtvang for å hindre fremtidige branner. Tomter til kirke og rådhus ble avsatt ved Torget i krysset mellom Rådhusgaten og Øvre Slottsgate. Det som i dag heter Gamle rådhus, sto ferdig i 1641 og ligger på hjørnet mot Nedre Slottsgate. Bygningen står fremdeles, og dagens adresse er Nedre Slottsgate 1.

Rådhusgaten 7

På grunn av forfall ble Gamle rådhus oppgitt som rådhus, og i makeskifte med Kongen fikk byen i 1733 Rådhusgaten 7 som nytt rådhus.

På 1800-tallet ble bygningen i Rådhusgaten 7 alt for liten for en voksende kommuneadministrasjon, og magistraten flyttet inn i nabohuset Magistratgården, Dronningens gate 11, mens bystyre­møtene ble holdt i Børsen, senere i Frimurerlosjen på Grev Wedels plass. Administrasjonen fikk kontorlokaler på flere steder i byen.

I 1876 og 1898 ble det avholdt arki­tektkonkurranser om nytt rådhus på Hammersborg, men planene ble aldri gjennomført på grunn av pengemangel.

Arkitektkonkurranse

I 1915 lanserte den nylig avgåtte ordfører i Kristiania, Hieronymus Heyerdahl, ideen om et rådhus i Pipervika, hvor det ligger i dag. Hele 44 utkast kom inn i den første av to konkurranserunder. I 1918 forelå juryens endelige avgjørelse, og Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson ble utpekt som vinnere, med et prosjekt tydelig inspirert av Stockholms stadshus. Fortsatt pengemangel og dårlige tider gjorde at realiseringen måtte vente, og i mellomtiden forandret arkitektene prosjektet i flere omganger. I 1930 la de frem sitt endelige forslag, nå sterkt forandret under innflytelse fra funksjonalistiske ideer. Den mest slående forandringen fra de tidligere utkastene var de to store kontortårnene.

Kontorer før krigen

I september 1931 ble grunnsteinen nedlagt, med Kong Haakon VII og kronprins Olav til stede, før selve byggingen startet i februar 1933. Parallelt med byggearbeidene ble den gamle forstadsbebyggelsen fra Vika ryddet unna (sanert) for å gi plass. Også byens gamle fornøyelsespark Tivoli måtte vike for en helt ny reguleringsplan som skaffet tomter for salg til oppføring av nye forretningsgårder, et vesentlig grunnlag for finansieringen av rådhuset.

I november 1936 sto hele råbygget ferdig, støpt i armert betong og forblendet med håndbanket tegl i stort format. Enkelte kontoretasjer kunne tas i bruk før krigsutbruddet i 1940. Etter en pause under krigen ble arbeidet gjenopptatt, og innflytting i kontoretasjene kunne skje i 1947, mens arbeidet med utsmykningene ble ferdigstilt.

Ikke lett å telle årstall

Selve bygningen var innflyttingsklar i 1947, men den offisielle innvielsen skjedde 15. mai 1950 – i forbindelse med feiringen av det som den gang ble regnet som Oslos 900-årsjubileum. Men bare 
50 år etter, i år 2000, feiret byen sitt 1000-års jubileum, så her har ymse historikere tydeligvis hatt litt forskjellige meninger…

Et eget kunstmuseum

Oslo rådhus er i seg selv et lite kunst­museum, de forskjellige rom, fløyer og haller, samt byggets fasader er rikt utsmykket. Følgende kunstnere stod bak utsmykningen i midten av forrige ­århundre: Henrik Sørensen (Rådhus­hallen), Alf Rolfsen (Rådhushallen), 
Axel Revold (Festgalleriet), ­Johan ­Wilhelm Midelfart (Bankettsalen), ­Edvard Munch (Bildet Livet i Munch­rommet), Dyre Vaa, Per Krogh, Anne Grimdalen, ­Joseph Grimeland, Aage Storstein, Agnes Hiorth, Jonas Hidle, Nicolai Schiøll, Else Poulsson, Per Palle Storm, Dagfinn Werenskiold, Alfred Seland, Per Hurum, men også flere.

Fløy mellom tårnene

Klokken 06.00 om morgenen den 
17. august 1998 fløy en person et småfly av typen Piper Pawnee mellom tårnene på rådhuset. Avstanden er om lag 
25 meter, og manøveren ble av Luftfarts­verket betegnet som «hårreisende og livsfarlig». Stuntet hevdes å være ­inspirert av en historie om en flyger som skal ha utført samme manøver i frigjørings­dagene i 1945.

Neste gang: Angkor Wat


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no