ANNONSE

MAT & DRIKKE

Roten til mye godt

Tekst: Siri Marte Kvæ rnes 

Foto: Berit Roald / Scanpix 


Publisert: 16.08.2014

KRAFTIGE RØTTER: Den vide definisjonen av rotfrukt er at det er store røtter som kan spises av mennesker. Botaniker Kristina Bjureke står her med persillerøtter og en kålrot.


De er rike på mineraler, vitaminer og fiber. Norske rotfrukter får du tak i hele året, men det er om høsten de er aller best.

 

 

– Åh, smaken av den der første nepen. Kokt, med en klatt smør og flaksalt. Det passer som tilbehør til annen mat, eller er en god forrett, sier botaniker Kristina Bjureke.

Gulrot, kålrot, rødbeter og nepe er kanskje rotfruktene folk flest kjenner best og bruker mest. Men også reddik, havrerot, svart­rot (skorsonerrot), persillerot, pepperrot, knollselleri, fennikel og pastinakk hører til i denne underjordiske gruppa vekster som vi ofte bare kaller rot­grønnsaker.

I Botanisk hage i Oslo er mange av dem samlet i ei stor trekasse. Plantenes grønne gress har skutt i været, og bare her og der skimtes de gode røttene over jordoverflaten.

– En rotfrukt er en stor rot som kan spises av mennesker. Men i vid forstand regnes også potet og jordskokk som rotfrukt, selv om de faktisk er rotknoller, sier Bjureke, botaniker ved Botanisk hage.

 

Vikingføde

– Rotfrukter var basisføde for bygdesamfunnet i tidligere tider. Nepa, en gammel, norsk kulturplante, vet vi går helt tilbake til vikingtida. Nordmenn har altså spist nepe i minst 1000 år. Når tror jeg den er i ferd med å komme litt tilbake, sier Bjureke.

Rotfrukter er rike på mineraler­, vitaminer og fiber, og var den gang, som nå, en god kilde til de nyttige næringsstoffene. Men ingen­ vet akkurat hvordan viking­enes neper så ut.

– Vi mennesker har tuklet mye med rotfruktene for å få større og bedre røtter, så det er ikke sikkert dagens sorter er så like dem som fantes før. Kålrot er faktisk en krysning mellom kål og nepe. Det er ganske morsomt, sier Bjureke­.

Rotfrukt lagres best mørkt og kjølig, og i dag selges norsk­produserte rotfrukter i nesten alle butikker i hele landet hele året.

– At de kan lagres så lenge, er også en grunn til at rotfruktene var så populære i gamle dager. Men mange har gått i glemmeboka, sier Bjureke.

 

Anvendelig

– Det er de flinkeste kokkene som går foran og tar rotfrukter tilbake i stuinger, supper og moser. I alt fra enklere retter til gourmet­retter, sier informasjonssjef Britt Kåsin ved Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Men rotgrønnsakene har fremdeles en godt befestet posisjon i vår mattradisjon. Gjerne som tilbehør, sammen med potet, til kjøtt og fisk. Tidligere var de aller­ fleste prisgitt produkter fra sitt eget land, ofte også sin egen landsdel, forklarer Kåsin. At rotfrukt er blant de billigste mat­varene som er å oppdrive, og i tillegg smaker godt og mye, har nok også hjulpet på populariteten.

– Men vi bruker det kanskje på en litt annen måte enn tidligere. Ikke bare som kokte grønnsaker, men i rotmoser og i wokpanna. Og flere er mer begeistret for høstsupper, slik som den russiske­ rødbetsuppa Borsjtsj. Suppe av rotgrønnsaker er kjempegodt, lettvint og en billig og fin måte å samle gjester på, nå når høsten begynner å ta tak i oss. Sammen med fersk gjærbakst er det nydelig, sier Kåsin.

 

Rått parti

Matvanene våre endrer seg stadig­. Tilgjengelighet, impulser utenfra, moter og sunnhets­fokus er med på å bestemme hva vi putter i oss.

Jordskokk kom til Norge omkring 1640, men ble utkonkurrert av poteten 30–40 år senere. Poteten var lettere å høste og ga angivelig bedre avlinger, ifølge Bioforsk.

– I Norge begynte vi ikke å spise­ salat før på 1980-tallet. Men rotgrønnsaker som basis i råkost har lange tradisjoner. Gjerne med revne gulrøtter, kålrot, selleri, persille og rødbeter, sier Kåsin.

Ved tilberedning av rotfrukt er det lett å gå i fella for overkokt mat. Og da smaker ingenting godt, mener Bjureke ved Botanisk­ hage. Også hun har et rått stalltips til hvordan du godt, lett og sunt kan ta i bruk rot­fruktene som for tiden ligger nyhøstet i landets grønnsaksdisker.

– Rå kålrot er det altfor få som tenker på. Kuttet i staver er rotfrukt veldig godt som snacks, også som et alternativ til potetgull til barna. Det eneste man bør tenke på, er at mye rå rotfrukt kan gjøre deg litt oppblåst i magen. Og svartrot skal ikke spises rå, sier Bjureke.

Oppskrifter med rotfrukter
Borsjtsj (4 porsj.)
Ingredienser:
750 g rødbeter

1 stk. pastinakk (ev. gulrot)

1 bit hvitkål

1 stk. løk (gul)

1 stk. laurbærblad

1 ts salt

Svart pepper 

1 liter hønsebuljong

1 stk. syrlig eple

3 ss yoghurt naturell


Slik gjør du:
Skrell og riv rødbeter og pastinakk eller gulrot. Skjær kålen i strimler. Skrell og hakk løken. Kok opp hønsekraften. Legg grønnsaker og krydder i en kjele og hell over den varme ­kraften. La suppen småkoke i 20 minutter. Skrell og riv eplet, som tilsettes i siste kokeminutt. Server suppen med en spiseskje yoghurt og brød.

(Kilde: Matoppskrifter.no)
Himmelsk stappe (4 porsj.)
Ingredienser:
250 g brokkoli 

250 g knollselleri (sellerirot) 

1,5 dl melk 

1,5 dl matfløte 

2 ss smør 

1 potte frisk timian 

salt og pepper


Slik gjør du:
Del brokkoli i små buketter. Skrell selleriroten og kutt den i grove terninger. Ha terningene i en kjele og hell over vann og melk til det dekkes. Kok til terningene er møre, cirka 20 minutter. Ta dem ut av kjelen med en hullsleiv og legg dem til side. Legg brokkolien i kjelen og la den få et godt oppkok. Hell av kokevannet / melken.

Legg selleriterningene og brokkolibukettene tilbake i kjelen, hell på fløte og en smørklatt. Mos det med en stavmikser eller en foodprocessor. Smak til med salt og pepper. Tilsett raust med hakket, frisk timian og bland godt. Varmes opp like før servering. Server gjerne stappen til lammepølser, oksekjøtt, kalv eller lammekjøtt.

(Kilde: Frukt.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no