ANNONSE

VITENSKAP

På skattejakt i norsk natur

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 16.08.2014

MANGFOLD: Ved hjelp av håv har deltakerne i Artsprosjektet funnet en rekke nye arter både for Norge og for vitenskapen. Her er en av forskerne på jakt etter tovinger på Svalbard. (Foto: Geir Sørli/UiO)


Det er selvfølgelig veldig spennende å finne en ny art. Vi finner med jevne mellomrom til og med helt nye slekter, sier insektforsker og førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet, Torbjørn Ekrem. Han er en av mange forskere som har bidratt til Artsprosjektet, et initiativ fra Miljøvern­departementet for å kartlegge artsmangfoldet i Norge.

For man må slett ikke reise langt inn i regnskogen for å finne uoppdagede arter.

– Vi kjenner til 42.000 arter i Norge i dag. Men man regner med at antallet er 55.000, sier seniorrådgiver i Artsdatabanken, Beate Horg.

Artsdatabanken koordinerer Artsprosjektet, og siden oppstarten i 2009 er det satt i gang 50 kartleggingsprosjekter. Foreløpig er det funnet 1200 arter som er nye for Norge. Av dem er 260 også nye for vitenskapen.

– Målet er å kartlegge alle flercellede arter i Norge. Vi har en rekke prosjekter som starter opp i år, og feltsesongen er i full gang, sier Horg.

DNA-bibliotek

Torbjørn Ekrem har sammen med Elisabeth Stur vært med på å finne over femti helt nye arter, bare ved lete etter mygg og andre insekter i Finnmark.

– Det er faktisk forholdsvis lett å finne nye arter for vitenskapen når man jobber med små, ganske uanselige organismer. Vi hadde likevel ikke ventet å finne så mange nye arter, sier Ekrem, som særlig har konsentrert seg om fjærmygg.

– På verdensbasis finnes det 10-15.000 arter av fjærmygg, men bare drøyt 6000 av dem er beskrevet. I Norge er tallet rundt 600, sier han.

Men oppdraget er slett ikke fullført selv om man har fått en ny mygg i håven eller teltfella. Den største jobben er å lage en beskrivelse av arten i etterkant.

– Vi er fremdeles langt fra målet om å beskrive alle de nye artene vi fant, sier Ekrem.

Han er også er leder for ­Norwegian Barcode of Life (­NorBOL), et prosjekt som har som mål å lage DNA-strekkoder for 20.000 arter i Norge innen 2018. Strekkodene av både nye og tidligere kjente arter skal ­gjøres tilgjengelige i det inter­nasjonale Barcode of Life Data Systems. Et felles DNA-bibliotek vil gjøre ­arbeidet med identifisering av arter mer effektivt i fremtiden.

Kreativ navngiving

En annen av Artsprosjektets deltakere er entomolog ved Natur­historisk museum, Lars Ove Hansen. Han har fått midler til å forske på parasittveps, og trengte ikke reise langt for å gjøre spennende funn.

– Det meste av innsankingen har foregått på Østlandet. Noen av artene har jeg nærmest funnet utenfor stuedøra – det gjelder bare å vite hva man skal se etter. I parasittvepsens tilfelle må man vite hvilke skadedyr de ulike ­vepsene angriper, og hvilke planter disse skadedyrene liker, forklarer han.

Foreløpig har han funnet hundre arter som ikke er påvist i Norge fra før, og fire arter som er nye for vitenskapen.

– Vi har fått midler til å forske på veps fram til 2015, så sannsynligvis vil det dukke opp flere nye arter, sier Hansen.

Finner man en ny art, får man også muligheten til å gi den navn, og Hansen fikk mye oppmerksomhet da han lot en av de nye vepsene få navn etter ­Venstre-politiker Ola Elvestuen. Elvestuens engasjement for å kartlegge det biologiske mangfoldet i Oslo-området vil for alltid hedres gjennom navnet «­Aphelinus elvestueni».

Nye og nyttige arter

Å kartlegge artsmangfoldet i Norge handler imidlertid om mye mer enn spenningen ved å oppdage nye arter og mulig­heten til å få sette sitt navn på dem. Artsprosjektet har for eksempel oppdaget 25 nye pollinerende insektarter de siste par årene. Disse artenes egenskaper kan vise seg å være viktige for både natur og landbruk.

I parasittvepsens tilfelle kan ny viten komme til nytte i bekjempelse av skadedyr.

– Skjoldlus og mellus er et problem i landbruket, og det er ikke usannsynlig at man kan bruke parasittveps til biologisk bekjempelse av disse. Enkelte parasittvepsarter brukes allerede til dette i drivhus. Det finnes også en veps som angriper flått, noe som potensielt kan komme til nytte, sier Hansen.

Tiden vil vise hvilke nye arter som dukker opp i år. Men den som venter på noe virkelig stort, kan imidlertid bli skuffet.

– Det er lite sannsynlig å finne et nytt pattedyr i Norge, innrømmer Horg i Artsdatabanken.

Artsprosjektet

Artsprosjektet ble etablert av Miljøverndepartementet i 2009, og koordineres av Artsdatabanken. Målet er å styrke kunnskapen om hvilke planter, sopper og dyr som finnes i landet vårt, og prosjektet har som ambisjon å kartlegge alle flercellede arter i Norge.

Hittil er det gjennom Artsprosjektet funnet 1200 arter som er nye for Norge. Av disse er trolig 260 aldri funnet andre steder i verden heller.


Funnene fordeler seg slik:

• 36 nye arter av alger, lav og moser

• 227 arter av sopp

• 287 arter av fluer og mygg

• 347 arter av veps

• 95 arter av andre insekter og landlevende virvelløse dyr

• 16 arter av virvelløse dyr i ferskvann

• 157 arter av virvelløse dyr i havet


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no