ANNONSE

VITENSKAP

Salte mat­vaner

Tekst: Siri Marte Kværnes



Publisert: 16.08.2014

MATLAGING: Med hjemmelaget mat har vi full kontroll på saltmengden. Lavt saltinntak er bra for barn og voksne. (FOTO: Frank May / NTB scanpix)


Du får trolig i deg mer salt enn du har godt av. Tenk på det neste gang du griper etter saltbøssa under middagen.

Det blir fort for mye salt når nordmenn spiser og drikker. Men litt salt, og da snakker vi om natriumklorid (NaCl), er livs­viktig for både dyr og mennesker.

– Uten salt vil cellene våre slutte å fungere. Alle nervesignaler, muskelsammentrekninger og mange andre funksjoner er avhengige av natrium, forteller Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

Men et par gram om dagen er nok, og store mengder liker kroppen dårlig. Det er godt dokumentert at saltinntak og blodtrykk henger sammen, og høyt blodtrykk øker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer.

Nå jobber norske helsemyndigheter for å halvere salt­inntaket vårt, som i gjennomsnitt ligger på 10 gram daglig.

Folkehelse

Også Verdens helseorganisasjon (WHO) og EU har salt på dagsorden. WHOs mål er å kutte verdens saltinntak med 30 prosent innen 2025. Helsedirektoratet lanserte sin plan for salt­reduksjon i Norge tidligere i sommer.

Å få ned saltinntaket vil ha mye å si for folkehelsa, mener avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

– Lavere saltinntak vil kunne redusere utviklingen av høyt blodtrykk, og dermed også andelen mennesker som får hjerte- og karsykdommer, sier Øien.

Hos de fleste mennesker stiger blodtrykket gjennom livet, og over halvparten av nordmenn over 70 år bruker blodtrykkssenkende legemidler, ifølge Madsen. Totalt 700.000-800.000 nordmenn bruker blodtrykks­medisiner.

Det finnes studier som tyder på at barn som får i seg for mye salt tidlig, vil kunne slite med høyt blodtrykk resten av livet.

– Etter min mening burde vi være spesielt opptatt av å få ned saltmengden barn og unge får i seg. Med andre ord: Mindre hurtig­mat, lage mer mat av friske råvarer uten tilsatt salt, og ­redusere bruken av saltholdige drikker, sier Madsen.

Ferdigmat

Matprodusentene får mye av skylda for at vi spiser for mye salt. Tre firedeler av saltet vi får i oss, kommer fra industri­fremstilt mat, restaurantmat og hurtigmat.

– Både salt, sukker og fett er noe de fleste liker godt – selv om vi vet at det ikke er bra for oss. Dette er rimelige råvarer som gjør at ferdigmat kan produseres til en lav kostnad, samtidig som smaken blir akseptabel for ­mange, sier daglig leder Lene Gjelsvik ved Geitmyra mat­kultursenter for barn, som oppfordrer folk til å lage maten selv.

Fram til den dagen alle lager sin egen mat fra bunnen, er det matbransjens saltkutt som virkelig vil monne. Og det jobbes med saken hos dem som lager brød, pålegg og andre produkter. Både smak og holdbarhet er utfordringer matutviklerne får bryne seg på når saltinnholdet skal ned, ifølge Øien.

Det er en fordel at saltreduksjonen skjer gradvis, slik at vi venner oss til mindre saltsmak. Hvis saltinnholdet kuttes drastisk, er det lett å pøse på med eget salt fra bøssa – og vinninga går opp i spinninga.

Nye regler for merking av matvarer er på trappene, og innen desember 2016 skal alle matvarer merkes med saltinnhold.

Smakfullt alternativ

Vil du ha velsmakende mat uten å bruke mye salt, kan du prøve å tilsette andre smaker, foreslår Lene Gjelsvik.

– Friske urter, tørkede urter og andre rene krydder, litt ­sitron eller eddik gir stor dybde til ­smaken i mange retter, sier hun.

Du kan også kutte saltbruken ved å bruke urtesalt i stedet for rent salt. Urtesalt lager du enkelt selv ved å knuse salt og urter, for eksempel salvie og timian, i en morter.

Fyrbøterkramper

Det kan også bli for lite salt. Men det skal ganske mye – ­eller lite – til for at det skal skje. Siden salt er så kritisk for kroppens funksjoner, er vi utstyrt med et veldig komplisert system for å holde mengden av salter i blodet og cellene konstant.

– Kroppen er utrolig flink til å styre saltmengden som skilles ut i urinen. Men nå om sommeren kan man få for lite salt i blodet dersom man arbeider hardt og svetter mye. Hvis du får for lite salt i blodet, kan det føre til kramper. Denne ­spesielle formen for kramper ble ofte kalt «fyrbøterkramper», fordi de oppsto hos folk som jobbet med å skuffe kull inn i fyren på skip og tog i gamle dager, ­forteller Madsen.

Saltfattig kost

Hvordan redusere saltinnholdet

• Ved å redusere eller fjerne det ekstra saltet som vi strør på maten eller tilsetter ved matlaging, kan vi fjerne opptil 40% av saltet i et gjennomsnittlig kosthold. Dette er det enkleste tiltaket, og også det mest effektive. For personer som allerede bruker lite eller minimalt med salttilsetning må andre metoder benyttes.

• Matvarer som er bearbeidet og tilsatt salt, bør begrenses. Kjøtt, brød og melke­produkter er sentrale i ethvert kosthold, men en kan oppnå betydelige ­reduksjoner av saltinnholdet i kosten ved å være bevisst på å unngå de mest saltholdige ­produktene. Spesielt saltholdig er spekemat. Siden bare 10% av saltet kommer fra ubearbeidete råvarer, er det lite å hente ved å redusere forbruket av slike matvarer.


Diettråd for å redusere saltmengden i kosten 1

• Bruk ferske middagsvarer: Ferskt (eller dypfryst) kjøtt og fisk. Hermetiske, saltsprengte eller røykede middagsretter unntaksvis

• Bruk rikelig med grønnsaker uten salttilsetning (rå eller kokt) og frukt

• Kok potetene uten salt

• Bruk ikke salt under tilberedningen av maten. Du kan drysse litt kaliumerstattet salt (Seltin) på maten før du spiser den.

• Bruk rikelig av krydder og krydderurter (ikke krydderblandinger da disse ofte inne­holder mye salt). Litt sitronsaft på kjøtt eller fisk setter en ekstra spiss på maten

• Ovnssteking eller mikrobølgeovnssteking bevarer naturens egne smakstoffer på en god måte.

• Bruk olje i stedet for smør når du bruker stekepannen

• Be om saltredusert suppe eller saus hvis du bruker ferdigprodukter. Lag gjerne dine egne supper/ sauser med lite salt

• Hvis du baker brød selv: Bruk 1 teskje salt til 1 liter væske


Kilde Norsk Helseinformatikk, Meland E


Ramsalte fakta

• Salt utvinnes ved brytning eller oppløsing av steinsalt fra saltleier, eller ved inndamping av sjøvann.

• I tidligere tider var det dyrt å utvinne salt i stor skala. Den som kontrollerte saltproduksjon og salthandel, satt derfor godt i det.

• Saltet var verdifullt ­spesielt fordi det gjorde det mulig å lagre mat. Ved å salte fisk, kjøtt og grønnsaker kunne holdbarhets­tiden mangedobles.

• Vi spiser for mye salt, men likevel mindre enn før kjøleskap, frysere og ­kunstige konserveringsmidler revolusjonerte matkonserveringen.

• Arkeologer har funnet spor etter saltutvinning minst 6000 år tilbake i tid.

• Salary (engelsk) og salær betyr lønning. Ordenes opprinnelse kan ha sammen­heng med salt, som skal ha blitt brukt som nettopp lønning, eller at salær var noe man kunne kjøpe salt for.

(Store norske leksikon, ­Geitmyra matkultursenter for barn, ­Wikipedia)


Visst du at ...

... en gift som kalles tetrodotoksin, blokkerer virkningen av natrium i cellene og fører til pustestans og død? Denne giften er 100 ganger sterkere enn blåsyre. Tetrodotoksin finnes blant annet i en fisk – kalt fugu – som regnes som en delikatesse i Japan. Nesten hvert år dør mennesker i Japan fordi de har fått i seg giftige deler av denne fisken.

(Kilde: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket)


Hva er vanlig saltinnhold

Saltet i et vanlig norsk kosthold kommer delvis fra selve matvarene, og delvis som strøsalt på matvarene. Beregninger viser at kildene er

10% kommer fra ­ubearbeidete råvarer

50% kommer fra industri­bearbeidete produkter av kjøtt, brød, margarin, melk og ost

40% kommer fra saltet vi strør på matvarene våre.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no