ANNONSE

SPORT & FRITID

Strikking 
i fri fantasi

Tekst: Kjersti Busterud



Publisert: 30.08.2014

FOLKELIG: Hønsestrikk skal strikkes raskt, uten mønster og gjerne med bruk av restegarn. Resultatet kan bli riktig så fint. Her barneversjonen av Karpe Diem-genseren og en damegenser i høstfarger. (Foto: Linn Bryhn Jacobsen / Boka «Hønsestrikk til folket»)


Hønsestrikken vil rive deg løs fra gamle mønstre.

«Hønsestrikk er et opprop mot garnfirmaene, som nekter å utlevere en strikkeoppskrift uten at man samtidig kjøper garnet som er anbefalt. (...) Hønsestrikk er et oppgjør med de fastlåste oppskriftene, som ikke får strikkere til å dikte og bruke fantasien i strikketøyet».

Slik forklarer Kirsten Hofstätter begrepet hønsestrikk i den danske boka «Hønsestrik» fra 1973, som etter hvert også kom i norsk oversettelse. Kvinne- og klassekamp skulle føres på alle områder, også ved å gjøre opprør mot at håndarbeid skulle være pent og pertentlig. Samtidig snudde man ryggen til det ­kapitalistiske systemet som krevde at man kjøpte garn dersom man ville kjøpe en oppskrift.

Førti år senere har to ­norske strikkere tatt opp tråden fra 1970-tallet, og skrevet boka «Hønsestrikk til folket».

Oppskrift til inspirasjon

Hønsestrikk gikk opprinnelig ut på å lage sine egne border og mønstre, som fritt ble satt sammen til plagg i ulike farger og varianter, gjerne ved bruk av restegarn. I boka «Hønsestrikk til folket» finner du over tjue oppskrifter med ulik vanskelighetsgrad til både barn og voksne.

– Det er jo litt paradoksalt å gi ut en oppskriftsbok innenfor en tradisjon som handler om å strikke uten mønster, sier Linn Bryhn Jacobsen, som har skrevet boka sammen med Cecilie ­Kaurin.

– Men hensikten er at folk skal bli inspirert, og lage sine egne varianter av oppskriftene vi presenterer, fortsetter hun.

– Vi lever i en tid der alt fra klær til interiør skal være så ­perfekt. Hønsestrikk handler om å slippe seg litt fri og tenke at det ikke er så nøye. Mønsteret trenger ikke å gå opp, det gjør ­ingenting om du ender opp med en halv traktor under armen, ­påpeker hun.

Karpe Diem-strikk

Hønsestrikkboka fikk sin spede start da de to forfatterne ­møttes gjennom Norsk Retrieverklubb.

– Vi fant ut at vi ville lage en genser i hønsestrikk med utgangs­punkt i rasen vi hadde. Det var veldig gøy, og vi fortsatte å lage nye mønstre, forteller hun. Så fikk hønsestrikken uventet drahjelp av rapgruppa Karpe Diem.

– Cecilie Kaurins datter så en hønsestrikkgenser i et butikk­vindu i København, og fikk ­moren til å strikke noe lignende. Chirag Patel i Karpe Diem fikk øye på genseren på et ­arrangement, og lurte på hvor den var å få tak i, forteller hun.

Kontakten med moren ble opprettet, og Kaurin og Patel endte med å designe en Karpe Diem-genser. Genseren ble både brukt på gruppas neste CD-cover og strikket eller kjøpt av mange fans.

Moderne klassiker

Forsker ved SIFO og forfatter av boka «Ren ull», Ingun Grimstad Klepp, tror det er flere grunner til at hønsestrikken nå tas opp igjen.

– For det første er vi inne i en ny strikkebølge, forteller hun.

– Det har også vært andre tilløp til opprør mot at håndarbeid skal være så pyntelig, blant annet gjennom bevegelsen «gerilja­broderi». Stilmessig ser man også at det er en økt interesse for 1970-tallet, sier hun.

En siste årsak er at vi vender oss vekk fra billig masse­produksjon og mot hjemmelaget kvalitet.

– På matfronten har denne trenden vart lenge, men man ­begynner også å se et opprør mot klesindustriens bruk- og kastmentalitet, forteller Klepp.

Selv var hun gymnasiast midt i hønsestrikkens storhetstid.

– Vi strikket raskt og uten oppskrift, med mange, sterke og mettede farger. Vi så ikke på hønsestrikken som en stil, mer som en måte å være på. Det var et opprør mot den pyntelige håndarbeidstradisjonen, sier hun.

Kreativ avkobling

Klepp mener mange strikkere i dag kan ha godt av å strikke litt mer uvørent.

– Den destruktive siden ved håndarbeid er at man stiller så strenge krav til seg selv om at det man lager, skal være riktig og vellykket, sier hun.

– Det utgis veldig mange oppskriftsbøker for tiden, og å følge en oppskrift er blitt måten de fleste strikker på. Men i mine øyne er det enklere å strikke uten. Dessuten er det givende å skape noe selv, påpeker hun.

Linn Bryhn Jacobsen kaller strikkingen for sin form for yoga.

– Strikking er en veldig fin form for avkobling. Og ekstra avkoblende er det jo når man bare kan strikke i vei, sier hun, og viser fram sokkeparet hun er i gang med.

– Her har jeg strikket tulipaner og valmuer, og lagt inn en samisk teknikk som kalles «å strikke med slyng». Det er det som er så fint med hønsestrikk – man får mulighet til å være kreativ og leke seg med farger og mønstre.

Hvorfor navnet hønsestrikk?

Danske Kirsten Hofstätter lagde først en bok hun kalte «Strikkemanifestet», som hun forsøkte å få utgitt på det radikale forlaget Røde Hane. Men det mannsdominerte forlaget var ikke interessert i å utgi noen strikkebok. I stedet startet Hofstätter sitt eget forlag: Røde Høns, som raskt ble omdøpt til Hønsetryk. Boka fikk navnet «Hønsestrik».


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no