ANNONSE

HUS & HAGE

Trøblete trær

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix



Publisert: 30.08.2014

BLI LYS: Kjersti Berg-Olsen er glad for det plutselige lyset i leiligheten når arborist Morten Lindberg Nielsen beskjærer kastanjetreet utenfor leiligheten hennes. 


Kjersti Berg-Olsen mistet alt sollys i leiligheten på grunn av et tre. Løsningen fant borettslaget et sted «mellom himmel og helvete».

Vennene til Kjersti Berg-Olsen kommenterte det pussige:

– Når det blir lyst ute, blir det mørkt inne hos deg.

Årsaken strekker seg mot himmelen utenfor vinduet i blokken på St. Hanshaugen i Oslo. I går pisket bladene til Kastanjetreet mot ruten. Nå bakses det mellom løvverket. Det er arborist ­Morten Lindberg Nielsen fra Oslo og Akershus trefelling som hopper omkring, som en apekatt med hjelm. Grener faller mot bakken. Etter ønske fra Kjersti, skal ­Nielsen beskjære treet for å slippe til mer lys.

Fra to terrasser i blokken følger naboer nøye med.

– Blir det noe igjen, eller, roper den ene.

– Nå får du roe litt ned, hoier den andre til arboristen.

Og i etasjen over Kjersti har beboer Carl Hertzberg satt stor pris på sin grønne hageflekk rett utenfor vinduet. Han har sett skjærer jobbe møysommelig med to reir: Bryte av greiner med nebbet, bygge opp. Han liker den svale temperaturen treet gir på formiddagen, da han som pensjonist stort sett er hjemme. Likevel gikk han, og resten av styret, med på å trimme treet. Han har fått tilbud fra en rekke arborister.

– En av dem ville kappe hele den store greina der, sier han, og peker.

– Da ville de drept hele treet.

Heller ikke Kjersti ønsket å fjerne treet helt, og mener dét ville vært et tap for miljøet. ­Løsningen ble en skånsom, men vesentlig beskjæring.

– Mellom himmel og helvete er det variasjoner, sier Carl. Nå håper han resultatet skal bli godt for alle.

Lovens tre vilkår

Ikke alle greier å løse tretvister selv. Naboer som ikke kommer til enighet, kan bringe saken inn for Konfliktrådet, Forliksrådet eller domstolene.

Som regel er manglende sol årsaken, forteller Brit Andreassen, leder i Oslo Forliksråd.

– Når partene kommer til oss, er tvisten blitt så stor at de er i tvist om det meste – en skikkelig nabokrangel, sier hun.

Ifølge Naboloven er det tre ting som skal til for å kreve naboens trær fjernet. For det første må treet stå nærmere enn en tredel av trehøyden til hus, hage, tun eller dyrket jord. I tillegg må treet være til skade eller særlig ulempe.

– Rettspraksis viser at det først og fremst er tap av utsikt eller store skyggevirkninger på den naturlige oppholdsplassen ute som gjør at du vinner fram, sier advokat i Huseiernes Lands­forbund Line A. Parelius.

Løvfall må du for eksempel finne deg i.

Til slutt må det ikke være «nevneverdig om å gjøre» å ­beholde treet.

– Det skal ikke mye til, for ­eksempel at trærne skjermer for innsyn, eller at de har en verdi estetisk, kulturhistorisk eller for naturmangfoldet, forteller ­advokaten.

Trær lenger unna

Hvis trærne står lenger unna, er det hovedbestemmelsen i naboloven som gjelder: At ingen må gjøre eller sette i gang noe som er til skade eller ulempe for nabo­eiendommen.

– Det er en mer skjønnsmessig vurdering, sier Parelius.

Hvis treet var der da du ­kjøpte eiendommen, er det mindre sjans for at du får det fjernet.

Omtrent fem prosent, cirka 2000, av henvendelsene Hus­eiernes Landsforbund mottar i året, er tretvister.

Eirik Wærner er styreleder i foreningen Treets venner, som jobber for å beholde og øke trebestanden i nærmiljøer. Han får omtrent én henvendelse i uken, forteller han. Wærner mener paragraf tre i Naboloven burde oppheves for å gi trær et sterkere vern, og tror loven ofte blir misforstått og misbrukt.

– Naboloven er den eneste loven der du kan mene noe om hvordan det bør se ut hos ­naboen, sier han.

Uansett hvor mye nabotrærne irriterer deg, lønner det seg ikke å ta saken i egne hender. Straffen kan bli bøter og høy erstatning.

Imidlertid kan du kutte trær, greiner og røtter som stikker inn på din eiendom, og som er til vesentlig skade eller ulempe. Men for trær og greiner må du si fra først, og la naboen få en reell sjanse til å fjerne dem.

Enfant terrible

På bakkenivå nedenfor det trimmede kastanjetreet lukter det skog og motorsagolje. Arborist Bård Nielsen følger med og sikrer kollegaen oppe i treet.

– Å felle treet er mye enklere enn å beskjære det pent, for­teller han.

Prisen ville vært omtrent lik, drøyt 5000 kroner, for begge ­deler.

Nielsen er blitt vant til å møte mye følelser på jobb. En gang måtte en dame hentes av politiet, fordi hun nektet å flytte seg unna treet når det skulle kappes.

Kjersti har tidvis følt seg som en «enfant terrible» i boretts­laget. Men nå synes hun treet ser bra ut, og lyset er tilbake i stuen. Carl på sin side lener seg mot vinduskarmen inne i leiligheten, ser betenkt ut. Han synes det ser litt vel tynt ut nå, treet.

– Men når jeg tenker meg om, så vet jeg at det vil vokse ut igjen, sier han.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no