ANNONSE

REISE

Døgnåpent kunstgalleri

Tekst: Siri Marte Kværnes 

Foto: Carl Martin Nordby


Publisert: 30.08.2014

East Side Gallery strekker seg over 1,3 kilometer. De fargerike kunst­verkene kan studeres når som helst. 


Verdens lengste utendørsgalleri, på den gamle Berlinmuren, trekker publikum fra hele verden.

Victoria Rapetti smiler bredt og poserer foran det kjente kunstverket «Min Gud, hjelp meg å overleve denne dødelige kjærlig­heten», bedre kjent som «­Broderlig kyss», av Dmitri ­Vrubel. Snart har venninnen Margarita Antia foreviget øye­blikket, og de uruguayanske ­turistene fortsetter sin tur langs East Side Gallery.

I all offentlighet står den der, muren som var med på å dele Berlin under den kalde krigen. Da Berlinmuren falt i 1989, samlet 118 kunstnere fra 21 land seg om prosjektet East Side Gallery. 1,3 kilometer gjenværende mur ble forvandlet til en fargerik ­rekke av kunstverk – et monument over murens fall, frihet og forsoningen mellom Øst- og Vest-Europa.

Øst-Berlin

Galleriet forholder seg ikke til åpningstider, så hit kan turistene komme når som helst. Og det gjør de – fra hele verden. Den ­indiske studenten ­Vandana ­Kanwar tar seg god tid ved kunstverkene.

– Jeg prøver å tolke bildene, men synes ikke alltid det er like lett. Dette her for eksempel. Selv om det er fargerikt, tror jeg det har et mørkt tema. Hvis du vet mer, er det bare å fortelle, sier hun.

Kunstner Kani Alavi leder ­organisasjonen Kunstnerinitiativet East Side Gallery, som jobber for å bevare galleriet. Han flyttet fra Iran til Vest-Berlin i 1980 og bodde like ved Berlinmuren. I et intervju med nettmagasinet ­Faces of Berlin forteller kunstneren om hva galleriet betyr for ham.

– Hvis det ikke var for maleriene, hadde denne delen av muren trolig blitt revet slik som resten av Berlinmuren. For meg er det viktig å bevare noe av muren slik at vi kan bruke den til å fortelle folk om hva som skjedde her, sier Alavi.

Stor oppussing

East Side Gallery kalles ofte verdens lengste utendørsgalleri. Murstrekket var tidligere en del av den indre muren i Øst-­Berlin. Da kunstprosjektet var ferdig i 1990, meldte NTB at det minst kom til å stå ut året. Men maleriene, som alle på ulike vis handler om kaldkrigsperioden, skulle altså få lengre levetid.

Galleriet var preget av tidens tann og i heller dårlig forfatning da Kunstner­initiativet mobiliserte til et skikkelig restaureringsarbeid for fem år siden. Muren ble renset, og de aller fleste kunstnerne vendte tilbake til Berlin for å male kunstverkene på nytt. Det var 20-årsjubileum for murens fall, og internasjonal presse strømmet til.

– Jeg vet ikke om skribleriene er en del av de originale maleriene? undrer studenten Kanwar.

Friluftsgalleriet er utsatt for vær og vind, men også for hærverk. I 2009 brukte kunstnerne mer solid maling enn første gang, og maleriene ble kledd med et middel som skal gjøre det lettere å fjerne tagging. Men mange besøkende har tydeligvis trang til å sette sitt personlige preg på kunstverkene.

Usikker framtid

Også det arkitektonisk moderne Berlin har berørt galleriet. I 2006 ble et 40 meter langt stykke av muren flyttet i forbindelse med byggingen av arenaen O2 World. I fjor måtte enda noen meter med mur vike, til tross for store protester. Denne gangen på grunn av nye luksusleiligheter. Roger Waters, kjent fra Pink Floyd, er blant dem som har engasjert seg i ­kampen for muren.

– Har dere lest i avisen at muren blir revet? Det stemmer ikke, den er fredet, sier en turistguide idet sightseeingbussen ­passerer East Side Gallery.

Galleriet står på lista over verne­verdige byggverk i Berlin. Det som bekymrer Kunstnerkollektivet og andre aktører, er at det er gitt byggetillatelse til flere ­prosjekter i nærheten. Bygge­arbeid har berørt muren allerede, og mur­forkjemperne er redde for at det skal skje igjen.

Noen mener at galleriets videre eksistens bør sikres gjennom Stiftung Berliner Mauer, som har som formål å ta vare på historien om muren som delte Berlin i 28 år. Men det er ikke endelig avgjort ­hvordan galleriet skal bevares.

Fakta om Berlinmuren

• Berlinmuren ble i sin grunnform reist på kort tid 13. august 1961. Den sto fram til 9. november 1989.

• Muren skilte Vest-Berlin fra Øst-­Berlin og resten av DDR. 

• Den var 155 kilometer lang og knappe fire meter høy. Den sperret 193 gateløp, samt 12 linjer på by- og undergrunnsbanene

• Det fantes åtte grenseoverganger mellom Vest- og Øst-Berlin. I tillegg kom seks overganger til Vest-Berlin fra andre deler av den østtyske staten DDR.

• Muren ble overvåket av 11.500 soldater, og den hadde 302 utkikkstårn.

• Mer enn 100.000 innbyggere i DDR forsøkte i årene 1961 til 1989 å flykte over grensen til Vest-Tyskland. Mer enn 600 av dem døde under fluktforsøkene, og av disse omkom minst 136 ved Berlinmuren.

• Langs den gamle murgrensen finnes det i dag flere viktige minnesmerker. Blant dem er Gedenkstätte Berliner Mauer ved Nordbahnhof.

(Kilder: Berlins offisielle nettsider, 
nyhetsbyrået DPA, NTB)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no