ANNONSE

VITENSKAP

Barns ­seksualitet

Tekst: Merethe Kvam, journalist

Foto: Colourbox


Publisert: 30.08.2014

Barn må få lov til å ha hemmeligheter, leke nakne og utforske sin egen kropp. En åpen og ærlig dialog i hjemmet vil også gi barnet den plattformen det trenger for å senere våge å snakke om, og stille spørsmål om sex og seksualitet.

Like viktig som andre­ milepæler i utviklingen er barnets oppfattelse, erfaring og følelser knyttet til egen kropp, tilknytning og seksualitet.

De tidligste emosjonelle båndene formes sammen med foreldrene gjennom fysisk­ kontakt som uttrykker kjærlighet. Å bli holdt, kysset, kilt og kjærtegnet gir babyen­ trygghet, og en positiv fysisk føl­else som er forbundet med å være elsket.

Erfaren spesialist

– Barn er født med sin seksualitet. Fra de er babyer merker de at tissen blir stiv, eller­ at det blir varmt i underlivet. Nyfødte reagerer på omgivelsene og bygger opp en forståelse etterhvert. Seksualiteten vår kan påvirkes av det ytre miljøet på mange måter allerede i tidlig alder, sier Thore Langfeldt. Thore Langfeldt er spesialist i klinisk psykologi og spesialist i klinisk sexologi.

Han er kjent for blant annet sitt arbeide med barns seksuelle utvikling, og underviser ved flere universiteter i inn og utland. Han har skrevet flere bøker, blant annet bøkene «Har du lyst har du lov», og «Barns seksualitet», som begge handler om nettopp barn og seksualitet.

Svar ærlig

At barn utforsker kroppen sin, tar på kjønnsorganene sine og får reisning er helt normalt. Mange barn, særlig småbarn, liker godt å være nakne. Hvordan du reagerer på dette - både med ord, tonefall og ansiktsuttrykk, er med på å forme barnets oppfattelse og følelser knyttet til seksualitet.

Dersom du svarer ærlig og direkte på barnets spørsmål, og ikke unnlater å svare, blir sint, overrasket, eller tar avstand fra temaet, lærer du barnet at dets nysgjerrighet om sin egen kropp er helt normal. Barn er veldig forskjellige. Noen spør mye, andre spør lite.

Tidlig onani

Noen onanerer og får orgasme allerede i 3-4 års alderen. De finner gjerne ut av dette selv. De som begynner å onanere senere, lærer det selv, eller lærer det av andre barn. Det kommer litt an på hvor mye frihet de får, og hvor opptatt de får lov til å være av sine egne kjønns­organer.

Enkelte voksne har aldri hatt orgasme. For 50 år siden hadde bare 60 prosent av kvinnene hatt orgasme. I dag snakker vi mye mer åpent om seksualitet, og nå opplever de fleste å få orgasme, sier Langfeldt.

Onanerer i det skjulte

Noen foreldre opplever at barnet onanerer på offentlige steder, og blir usikre på hvordan de skal forholde seg til dette. Hva bør du si - eller ikke si?

- De fleste barn onanerer i det skjulte. Noen gjør dette offentlig, men de fleste forstår selv raskt at det ikke er sosialt akseptert. Barn er kjempeflinke til å orien­tere seg om hva som er ok å gjøre. Det handler om å sosialisere sin seksualitet, sier Langfeldt. Dersom barnet likevel onanerer offentlig, sier du i fra til barnet på en enkel og tydelig måte.

- Si at dette skal du gjøre på rommet ditt, når du har lagt deg i senga. Ikke på stua. Noen barn kan holde på i timesvis. Problemet er da ofte at barnet ikke får orgasme, men nesten får det. Da må barnet ofte lære å onanere på en bedre måte, for eksempel kan foreldrene eller en psykolog hjelpe barnet, ved å forklare at det må gjøre det på en annen måte. Kanskje barnet onanerer ved å gni seg mot en stol, og blir sår og får vondt, sier Langfeldt.

Ikke le av barnets spørsmål

De fleste barn stiller etterhvert mange spørsmål. Vanlige spørsmål er for eksempel: Hvor kommer babyer fra? Hvorfor er tissen til gutter og jenter forskjellig? Dersom du begynner å fortelle historier om storken, så kan barnet­ oppleve det som avvisende. I tillegg risikerer du å miste troverdighet hos barnet, når han eller hun senere finner ut sannheten.

- Du må fortelle det slik det er. Far har sædceller nede i pungen. Når han putter tissen inni tissen til mor, så kommer sædcellen inn i livmoren til mor og smelter sammen med en eggcelle. Der vokser dette egget og blir til slutt til et barn som blir født. Du må forklare dette til barnet ut i fra det nivået det er på, og la detalj­ene være slik at barnet forstår, sier Langfeldt. Ikke le av barnets spørsmål om seksualitet, og ikke bruk «kallenavn» på barnets kjønnsorgan. Barnet kan tolke dette som signaler på at dette er deler av kroppen som ikke skal diskuteres.

Viktig at barn får kle av seg sammen

I 3-4 års alderen blir barn ofte opptatt av at de har ulike kjønnsorgan, og av hvordan tissen til kameraten eller venninnen ser ut. At barn på samme alder kler av seg sammen og leker doktorleker er helt naturlig. For barna er dette en uskyldig, men kanskje viktig lek.

- Barn som er veldig isolert, kan bli usikre på sin seksualitet. Det er viktig at barn får leke sammen, ha hemmeligheter sammen, leke doktor sammen, og kle av seg sammen, sier Langfeldt. Barn har også behov for at privatlivet deres blir respektert.

Når skolen begynner

Når barnet når skolealder, er det viktig å vise respekt for barnets privatliv.

- Dersom du mistenker at barnet­ leker nakent, leker doktor­leker eller seksual-leker, skal du ikke komme brasende inn på rommet. Det er et problem at barn lett utvikler skam rundt seksualitet. Barn som er homofile, sier for eksempel veldig lite om det, sier Langfeldt.

For å forebygge at en slik skam skal oppstå, kan det hjelpe­ dersom foreldrene er åpne, snakker om seksualitet, og at de viser barna at dette er tema det er natur­lig å snakke om.

- Kanskje kan man snakke om homofili når barnet hører på, slik at barnet hører at det er ok å snakke om. Barn finner veldig tidlig ut at de er homofile, derfor er det fint om det blir møtt på en fornuftig måte, sier Langfeldt.

Fundamentet for en åpen dialog

Mange synes kanskje det er vanskelig eller flaut å snakke med barnet om seksualitet, men forsøk å skyv denne følelsen til side. Hvordan du snakker med barnet om seksualitet - eller andre­ vanskelige tema, kan være med på å skape fundamentet for en åpen dialog også i fremtiden. For hvis ikke du skal snakke med barnet om seksualitet, hvem er det da som blir barnets kunnskapskilde? I tillegg til at du snakker med barnet om seksualitet, kan det være nyttig å kjøpe en bok for barn om kropp og seksualitet, eller kanskje hjelper det å ikke gjemme alt av litteratur man selv har om temaet.

- Da jeg skrev bøkene «Barns seksualitet» og «Sexologi», vet jeg at noen foreldre som kjøpte dem gjemte bøkene fordi de var redde for at barna skulle finne dem. Andre lot boken ligge fremme, slik at barnet kunne snik-­titte i den hvis de ønsket det, sier Langfeldt


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no