ANNONSE

VITENSKAP

På maktens trone

Tekst: Grethe Brandsø



Publisert: 13.09.2014

MEKTIG: Sverdet var vikingtidas ypperste maktsymbol. Bildet er fra en filminnspilling. FOTO: Paal Audestad/NTB scanpix


Du finner det i vikingenes sagaer, i «Game of Thrones» og i «Ringenes Herre». Og i en grøft i Norge – hver eneste måned. Sverdet er tidenes maktsymbol.

– Jeg har smidd mange sverd – fagprøven min var faktisk å lage et sverd, sier Sjur Axel Pehrson, alias Sjur Smed.

– Et sverd er nemlig det beste ekteskapet en smed kan arrangere mellom teknikk og kunst, forklarer smeden, som har smia si på Hauger i Bærum.

Sverd som tilvirkes i dag, smis av ett stålemne som tvinnes, strekkes og til slutt hamres og slipes til et sverdblad. I tidligere tider var man imidlertid nødt til å benytte flere småbiter av det mindre solide metallet jern, som ble hamret og smeltet sammen til ett stykke.

– Det var først utpå 1100-tallet at man kunne fremstille hardt og slitesterkt stål, som er en jern- og karbonlegering, direkte. Før dette måtte man bruke jern, som man mekanisk tilførte karbon ved å legge det tildekket på 
glødende trekull. Metallet absorberte da karbonet, forklarer 
smeden og påpeker:

– Men dette var en tidkrevende prosess som krevde fagkunnskap.

Det var dessuten flere håndverkere i sving for å lage sverd i gamle dager.

– En smed grovsmidde for 
eksempel bladet, mens egne håndverkere – sverdfeger – slipte og monterte klingen, forteller Sjur Smed.

Maskulint maktspråk

I Norge hadde sverdet sin storhetstid for over 1000 år siden – i vikingtida. Ifølge Gulatings-loven, den eldste bevarte 
norske lovteksten, var sverdet for eksempel obligatorisk å bære for alle frie menn når de skulle møte på tinget.

– Sverdet var både et våpen og et symbol, sier vikinghistoriker og forfatter Kim Hjardar.

– Fordi sverd var så vanskelig og kostbart å framstille, var det bare frie menn, krigere og menn fra den jordeiende overklassen som hadde anledning til å bære det mektige våpenet. I vikingenes æresbaserte samfunn levde dessuten den frie mannen under en konstant trussel om å havne i duell. Og i dueller – tve-
kamper for å gjenopprette ære – var det bare sverdet som gjaldt som våpen. Sverdet var dermed både et kjennetegn på en fri mann og datidas fremste maktsymbol, forklarer Hjardar.

Sverdet er dessuten et velkjent fallossymbol i vikingenes skaldekvad, og det ble sett på som en svært potent mannsattributt.

– Kvinner hadde for eksempel ikke lov til å bære sverd, sier Kim Hjardar, og tilføyer:

– Og ordet «sverð», som 
er norrønt, betyr faktisk også «penis»!

Fransk finesse

Et typisk vikingsverd er gjerne i underkant av en meter langt og har to skarpe egger. Spissen er som regel butt, noe som understreker at det var et hoggvåpen, i motsetning til romertidas kortere og spisse stikkvarianter. Vikingenes sverd veide dessuten ikke mer enn rundt en kilo, og de var ganske bøyelige.

– Det er bare en myte at disse våpnene var tunge og uhåndterlige. Men det krevdes selvsagt trening for å håndtere dem godt. Og funn av tresverd, helt ned i ti-tolvårsalderstørrelse, kan tyde på at vikingene startet treningen tidlig, forteller Kim Hjardar.

Når de norrøne sverdsvingerne la fra seg treningspinnene og tok i bruk ekte våpen, var de vakre ornamenterte håndtakene gjerne norskproduserte, mens sverd-bladene ofte var importert fra for eksempel Frankrike.

– I Norge fantes det mye jern, men søreuropeerne hadde på den tida større kunnskap om framstillingen av jern med høy renhetsgrad. Dette gjorde at de lagde bedre våpen, forklarer 
vikingeksperten.

I Norge har man imidlertid gjort langt flere sverdfunn fra vikingtida enn andre steder. Det er funnet over 5.000 sverd her til lands, og de fleste er deler av gravgods.

– Det er særlig i forbindelse med veiarbeid, grøftegraving og jordbruk at de historiske maktsymbolene dukker opp, sier Kim Hjardar og tilføyer:

– Og det gjøres fremdeles nye sverdfunn i Norge – faktisk 
nesten hver eneste måned!

Potente navn

Både konkrete sverd fra moderne veigrøfter og mer sagnom-
suste våpen fra norrøn mytologi er gjerne utstyrt med navn. 
Harald Hardråde svingte for eksempel «Brynjebiter», mens guden Odin skal ha mestret «Mimung». Også i moderne eventyrverdener, som skildret i «Game of Thrones» eller «Ringenes Herre», hører vi om navngjetne sverd som «Ice» og «Sting».

– Det er helt vanlig at både historiske og mytiske sverd har egennavn. Vikingvåpen var for eksempel ikke bare gjenstander – de var deler av en mytologisk symbolverden, og de ble tillagt både personlige og overnaturlige egenskaper, forteller historiker Kim Hjardar.

– Det var derfor også viktig å rituelt ødelegge sverd som hadde tilhørt mektige menn, eller som hadde vært brukt i store slag. Først da ville sverdet miste sin kraft og være beseiret – selv om våpenets eier allerede var død og falt fra tronen.

Sagnomsuste sverd

Både historiske og 
mytiske sverd, samt sverd fra roman- og filmverdenen, har navn. Her er et 
utvalg – med bærere:

• Andúril: Aragorns sverd (Ringenes Herre)

• Arondight: Lancelots sverd (ridder av det runde bord) 

• Backbiter: Luke Castellans sverd (Percy Jackson & Lyntyven)

• Brynjebiter: Harald 
Hårdrådes sverd fra Miklagard

• Crocea Mors: Julius 
Cæsars sverd

• Curtana: Tristans sverd (ridder av det runde bord)

• Dragvendel: Egil 
Skallagrimsons sverd

• Excalibur: Kong Arthurs sverd (gave fra Lady in the Lake)

• Fotbiter: Geirmund Grys sverd (Laksdøla saga)

• Gaudiola: Karl den stores sverd

• Glamdring: Gandalfs sverd (Ringenes Herre)

• Gram: Sigurd Fåvnes-banes sverd (Volsungesagaen)

• Ice: Eddard Starks sverd (Game of Thrones)

• Kvernbitt: Håkon den godes sverd

• Longclaw: Jon Snows sverd (Game of Thrones)

• Mars: Attilas sverd

• Mimung: Guden Odins sverd

• Nad: Egil Skallagrimsons sverd

• Rhindon: Peter Pevensies sverd (Krønikene om Narnia)

• Skrymer: Steinars sverd (Egil Skallagrimsons saga)

• Sting: Bilbo og Frodo Baggins sverd (Ringenes Herre)

• Ættetange: Jøkuls sverd (Vatnsdœla saga)


Sverdfakta

• Et sverd består av et rett blad – en klinge – av metall, med skjærekant, eller egg på en eller begge sider av bladet, samt et skaft (hjalt) til å holde i. Sverdet har dessuten en såkalt parerstang tvers over sverdfestet for å beskytte hendene. 

• Ordet «sverd» kommer fra norrøne sverð, som kan føres tilbake til det urindoeuropeiske rotordet «swer», som betyr «å såre, å kutte».

• De første sverdene ble laget av kobber om lag 1.600 f.Kr. Seinere framstilte man kraftigere sverd i bronse og jern. Rundt år 900 f.Kr. ble bronse-
sverdet byttet ut til fordel for varianter av jern og stål. Først på 1800-tallet ble sverdet redusert til et 
seremonielt våpen eller som sportsutstyr for 
moderne fekting.

Kilde: Wikipedia og SNL


Metallfakta

• I Norge har vi bearbeidet metall helt siden begynnelsen av bronsealderen, fra om lag 1.800 f. Kr, da vi begynte å lage verktøy av bronse i stedet for av stein.

• Fra cirka 500 f. Kr tok man i bruk jern, det vanligste metalliske grunnstoffet som finnes.

• Metallet jern har gråhvit farge og er mykt og enkelt å forme og smi. Rent jern har et smeltepunkt på 1.538 grader og kokepunktet ligger på 2.861 
grader. Jern ruster i fuktig luft.

• Stål er en legering av jern og karbon, og karbonet gjør stålet sterkere enn rent jern. Stål leder varme dårlig.

Kilde: SNL og Wikipedia.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no