ANNONSE

Leserbrev

Norge taper grønne investeringer

Av Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri

og Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge


Publisert: 13.09.2014

Det er et stort misforhold mellom de politiske ambisjonene om grønn industriell vekst i Norge og de rammevilkårene som gis for fornybarinvesteringer. Over to år etter at det felles sertifikatsystemet med Sverige ble innført, ser vi fallende investeringer i ny norsk fornybar kraftproduksjon og lav aktivitet i leverandørindustrien. Til tross for at norske strømkunder betaler halvparten av regningen, investeres bare én av fire kroner på norsk side av Kjølen. Skal noe av denne ubalansen rettes opp, trengs det kompenserende tiltak allerede i høstens statsbudsjett.

Som en del av EUs klimamål, er Norge forpliktet til å øke andelen fornybar energi til 67,5 prosent innen utgangen av 2020. Elsertifikatordningen skal samlet utløse 26,4 TWh (milliarder kilowat-timer) ny fornybar kraftproduksjon i Norge og 
Sverige. Dette tilsvarer investeringer i størrelsesorden 120 milliarder kroner. Vi nærmer oss allerede halvgått løp: Så langt har ordningen utløst investeringer for rundt 50 milliarder kroner – hvorav bare ca 12 milliarder i Norge.

Hensikten med et felles sertifikatmarked er å innfri fornybarmålene til lavest mulig pris for forbrukerne, ved at de samfunnsøkonomisk beste prosjektene blir bygget først. Stortinget har forutsatt at det legges til rette for en jevnest mulig fordeling mellom Norge og Sverige, slik at begge land får nyte godt av arbeidsplassene og skatteinntektene som følger med investeringene.

Analyser fra Thema Consulting viser at den effektive skattesatsen for vindkraft er 15 prosentpoeng høyere i Norge enn i Sverige. Dette fører til at middels gode prosjekter i Sverige blir realisert, mens norske prosjekter med bedre naturgitte forhold blir lagt i skuffen. Konsekvensen er at strømkundene må bære unødig høye kostnader, mens Norge går glipp av investeringer og verdiskaping.

Det gjenstår fortsatt investeringer for rundt 70 milliarder kroner de kommende årene. Skal vi 
klare å rette opp noe av skjevheten, må det komme tiltak allerede i høstens statsbudsjett, som kan gjøre at norske og svenske fornybarprosjekter kan konkurrere på noenlunde like vilkår. Tiden er i ferd med å renne ut: For eksempel må det fattes investeringsbeslutning for de store vindkraft-
prosjektene på Trøndelagskysten i 2015, dersom de skal kunne være ferdig bygget og på nett innen fristen i 2020.

Fornybarnæringen og leverandørindustrien har konkret foreslått ekstraordinære grønne avskrivninger på 40 prosent over de fire første årene for investeringer i sertifikatkraft. Dette vil gi økte investeringer i Norge, uten å medføre fare for overinvesteringer, da felles utbyggingsmål for Norge og Sverige allerede er fastsatt. Ordningen vil bidra positivt til statens skatteinntekter, fordi den utløser større investeringer og aktivitet i 
fornybarnæringen og leverandørindustrien. Dessuten vil vertskommunene få økte inntekter i form av eiendomsskatt.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no